Pågriper kjente aktivister: – Betyr at de er veldig redde

Hongkong var lenge det siste stedet i Kina hvor det var tillatt å markere årsdagen for massakren på Den himmelske fredsplass (også kjent som Tianmen-plassen) i Beijing 4. juni 1989.

– Ikke glem 4. juni! Hongkongere, ikke vær redd, ropte kunstneren Sanmu Chan under årets markeringer. Han ble pågrepet, melder Reuters.

De siste årene har strengere lovgivning gjort dette vanskeligere. Søndag er minst åtte personer pågrepet i markeringer i Hongkong. Tallet er oppgitt av politiet.

Ifølge Reuters har myndighetene i Hongkong sendt ut opp mot 6000 politibetjenter. Blant dem er opprørspoliti og anti-terrorstyrker.

– Skaper frykt

Jessica Chiu i Hongkongkomiteen i Norge forklarer at myndighetene er utvetydige på om man kan gjennomføre slike markeringer uten å risikere pågripelse.

– Noen har spurt på forhånd, og fått som svar at det er lov, men at markeringene må gjennomføres på «lovlig måte», sier Chiu til TV 2.

Og det kan være nok at de som deltar har svarte t-skjorter med påskriften Hongkong, eller en gul kjole, før myndighetene mener de har gjort noe ulovlig. Fargen gul har blitt symbolsk i paraplybevegelsen.

– Myndighetene bruker dagen for å skape frykt, sier Chiu.

– Men vi ser at innbyggerne i Hongkong ikke har glemt hva som skjedde. Vi gjør så godt vi kan for å markere dagen, alle steder i verden, forklarer hun videre.

«Bestemor» pågrepet: – De er redde

Blant de pågrepne er den kjente aktivisten og demokratiforkjemperen Alexandra Wong. Hun har blitt fengslet flere ganger.

I videoer fra stedet blir Wong ført fekk av politifolk, mens hun holder en blomsterbukett over hodet. Hun har fått kallenavnet «Bestemor Wong».

– Alexandra Wong er veldig aktiv i protestene i Hongkong. Hun er en gammel dame som er veldig modig. Ofte har hun stått alene på gatene, og blitt trakassert av politiet mange ganger.

I 2019 forsvant hun plutselig, og dukket ikke opp igjen før 18 måneder senere. Da fortalte hun på en pressekonferanse om hvordan hun hadde blitt holdt fanget på det kinesiske fastlandet.

– Myndighetene stopper henne hele tiden. Det betyr at de er veldig redde for de som fortsatt tør å si ifra.

De pågrepne er siktet for «oppviglerske intensjoner», og for å ha «vist frem gjenstander med oppviglerske ord, å ha ropt og gjort ulovlige handlinger».

Mener flere tusen døde

4. juni 1989 rykket hæren inn i sentrum av Beijing. De skulle rydde plassen foran folkets store hall. I flere uker hadde det pågått fredelige demonstrasjoner på plassen.

Studenter og andre sivilister var i protest mot det de så på som undertrykkelse og ufrihet.

Opprørspolitiet klubbet ned folk på plassen. Soldatene skjøt med skarpt. Regimet oppga den gang 241 døde, mens demonstrantene mener mellom 3000 og 5000 mennesker mistet livet.

Massakren er fremdeles et forbudt tema i kinesisk offentlighet. Historien er noe det kinesiske kommunistpartiet helst vil glemme.

Det ikoniske bildet av «tank-mannen» som modig stiller seg opp foran en kolonne kinesiske tanks sensureres. De som forsøker å minne folket på hva som skjedde, blir stilt for retten.

Vanlig dag i Beijing

I Beijing er det søndag ingen antydning til markeringer eller demonstrasjoner på Tianmen-plassen, hvor massakren fant sted for 34 år siden.

Turister knipser bilder, mens politiet følger med, ifølge nyhetsbyrået Reuters' folk på stedet.

På Taiwan, som offisielt er kjent som Republikken Kina, holdes det en større markering på Frihetsplassen i hovedstaden Taipei.

– Markeringen av 4. juni fortsetter i Taipei, noe som viser at demokrati og autoritært styre er den største forskjellen mellom Taiwan og Kina, sier visepresident William Lai ifølge Reuters.