Nye inkassotall: – Nå dyttes mange utfor stupet

Tall for tredje kvartal i år viser at den samlede forbruksgjelden til norske privatpersoner fortsetter å avta, men nedgangen har bremset kraftig opp sammenlignet med årene før.

Misligholdt forbruksgjeld til inkasso har derimot økt.

Det skriver Finanstilsynet i en fersk rapport.

Geir Grindland i InkassoPartner AS forteller at inkassotallene har tatt en dyster vending.

Slik sparer du på mathandelen nå, se video:

– Det er nå det begynner for folk. Nedgangen i forbruksgjeld er i ferd med å snu og det er nye grupper som sliter, sier Grindland.

Yngre sliter

Eldre har vært blant dem som har slitt mest med forbruksgjeld og inkassosaker. Nå sliter den yngre gruppen i større grad.

– Barnefamilier og de mellom 18-25 år tar opp mer i forbruksgjeld enn før. Det er ikke et godt tegn. Jeg tror at dyrere strøm, mat og drivstoff gjør at flere kommer til å ta opp forbrukslån og mange dyttes utenfor stupet.

– Men det er jo likevel en nedgang i nordmenns forbruksgjeld?

– Ja, men mange har nok hatt en liten buffer til nå. At nedgangen bremser indikerer at kurven kommer til å snu, sier Grindland.

Ved utgangen av første halvår i 2022 var andelen inkassosaker som var maks ett år gamle 12,7 prosent. Det er en økning fra 9,8 prosent i 2021, ifølge Finanstilsynet.

54 prosent forbruksgjeld

Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede forbruksgjelden var 150,2 milliarder kroner ved utgangen av september 2022. Dette er 2,1 milliarder kroner lavere enn året før – en nedgang på 1,4 prosent.

Den rentebærende delen av den samlede gjelden ble redusert med 5,2 milliarder kroner, men har økt noe siden utgangen av juni, skriver Finanstilsynet.

Ved utgangen av første halvår 2022 var 54,0 prosent av inkassosakene tilknyttet forbruksgjeld under 25 000 kroner.

Forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, mener det er positivt at at forbruksgjelden faller ytterligere, til tross for at fallet har bremset.

– En naturlig forklaring

– Det er ingen tegn til en økning i nordmenns forbruksgjeld, så det er positivt, sier Olsen.

Hun mener det er viktig å huske på at det var et kraftig fall i årene etter at Gjeldsregisteret ble opprettet.

– Deretter har det vært to år med pandemi hvor mange nordmenn sparte mye penger. At nedgangen i forbruksgjeld bremser opp kan ha en naturlig forklaring, sier Olsen.

Hun er derimot bekymret for at flere tar opp forbruksgjeld i ren desperasjon.

– Økningen i andelen ny misligholdt forbruksgjeld er derimot bekymringsverdig. Dette betyr at det er en an del av dem som nylig har tatt opp forbrukslån eller benyttet seg av kredittkort har problemer med å tilbakebetale.

Olsen mener dette kan tyde på at flere begynner å merke «dyrtiden» på lommeboken og at flere tar opp forbruksgjeld i desperasjon.

– For mange strekker nok ikke pengene til om dagen. Betaler du ikke tilbake kredittkortgjeld eller forbrukslån kan dette føre til store økonomiske konsekvenser, sier Olsen.