Prisveksten på matvarer fortsetter: Høyeste siden 80-tallet

Nye SSB-prognoser tegner et lite optimistisk bilde av norsk økonomi fremover.

IKKE SIDEN 80-TALLET: Prisene på matvarer har ikke økt like mye i løpet av tolv måneder siden 80-tallet. Foto: Heiko Junge / NTB
IKKE SIDEN 80-TALLET: Prisene på matvarer har ikke økt like mye i løpet av tolv måneder siden 80-tallet. Foto: Heiko Junge / NTB

Den uvanlige store svekkelsen i kronekursen gjør at det vil ta lengre tid å nå inflasjonsmålet. Konsekvensen blir nok et år med reallønnsnedgang og ytterligere to rentehevinger, spår SSB.

Aller mest har matvareprisene steget det siste året.

SSB skriver at prisene på matvarer alene er 13,2 prosent høyere sammenlignet med mai i fjor. Det er den høyeste tolvmånedersendringen som er målt for matvarer siden tidlig på 80-tallet.

Fra april til mai hadde matvarer en prisvekst på 2,4 prosent, noe som er uvanlig høyt på denne tiden av året ifølge SSB.

Så mye har prisene økt

Økning i konsumprisindeks (i prosent):

Hotell- og restauranttjenester: 7,4

Utdanning: 2

Kultur og fritid: 7,3

Post- og teletjenester: 7,1

Transport: 7,5

Helsepleie: 3,7

Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo: 7,1

Bolig, lys og brensel: 5

Klær og skotøy: 3,4

Alkoholholdige drikkevarer og tobakk: 6

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer: 12,7

Kilde: SSB

– De siste par månedene har vi sett en relativt stor prisoppgang på mat. Kun én gang tidligere, i 2017, er det målt en større månedsendring fra april til mai, og vi har nå hatt to sterke månedsendringer på rad, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i en pressemelding.

Forventer økt rente

SSB forventer rentehopp på 0,25 prosent i juni og september. Dermed vil Norges Bank etter prognosen sette opp renta til 3,75 prosent i år.

Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,5 prosent fra april til mai i år, og var 6,7 prosent høyere enn for ett år siden – vesentlig høyere enn Norges Banks forventninger om 6 prosent. Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier at presset mot Norges Bank dermed øker betraktelig.

– Det er faktisk mer sannsynlig nå at styringsrenten kan øke ytterligere, til 4,0 prosent, skriver Hov i en kommentar til markedet.

Sparebank 1 SR Bank forventer tre rentehevinger i år, og dermed også en styringsrente på 4,0 prosent, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen.

De nye tallene som i dag er dårlig nytt for boliglånskunder, sier Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand.

– Det kan gjøre at Norges Bank må sette opp renta enda mer. I februar oppga fire prosent at smerteterskelen allerede var nådd, og elleve prosent at de ikke vil tåle en rente på fem prosent. Blant de unge er tallene langt høyere.

– Som det ser ut nå kan boliglånsrentene komme opp i både 5,5 og 6 prosent for flere, skriver hun i en kommentar til TV 2.

Rekordsvekkelse

I 2022 kostet én euro mellom 9,40 og 10,60 kroner. Tidlig i juni i år var prisen 11,90 kroner for én euro. SSBs prognoser legger til grunn uendrede valutakurser framover, som innebærer en rekordstor svekkelse av krona i år.

– Den svake krona gjør inflasjonen mer seiglivet. Importerte varer blir dyrere, som bidrar til å holde prisveksten høy lengre, sier forsker Thomas von Brasch hos SSB.

De anslår at veksten i KPI blir 5,6 prosent som gjennomsnitt for 2023. Det er 0,6 prosentpoeng høyere enn ved forrige prognoserapport i mars.

– Vi legger til grunn en årslønnsvekst på 5,3 prosent i år. Med en forventet inflasjon på 5,6 prosent innebærer det at reallønna faller litt i år også, sier Thomas von Brasch, og minner om at det knapt har vært reallønnsvekst siden 2015.

Settes på prøve

Handlingsrommet i finanspolitikken ved at verdien av oljefondet blir høyere målt i norske kroner, skriver SSB. Handlingsrommet i finanspolitikken øker også som følge av inflasjonen.

– Av kortsiktige politiske hensyn kan det dermed bli fristende å øke oljepengebruken markert i årene framover, sier von Brasch.

Når lønnsomheten i deler av frontfaget blir høyere som følge av svakere kronekurs, kan det bidra til økt lønns- og prispress hvis dette raskt hentes ut i høyere lønnsvekst.

– Den rekordsvake kronekursen setter deler av den økonomiske politikken i Norge på prøve, advarer Thomas von Brasch.

Hvis krona holder seg på dagens nivå, slik SSBs prognoser legger til grunn, vil imidlertid både finanspolitikken og partene i arbeidslivet mest sannsynlig tilpasse seg svekkelsen av krona over flere år, skriver SSB.