Når maskinen erstatter menneskene

Plutselig en dag bare står den der.

Den hvite boksen med det blå displayet, i hjørnet på kjøkkenbenken i sønnens leilighet.

– Hvorfor har du fått den? spør Gunn-Tori.

Sønnen Richard rister på hodet, og kan ikke svare på hvorfor.

Han forklarer at maskinen piper når han skal ta medisinen. Det eneste moren kan tenke på, er at ingen lenger vil passe på at sønnen faktisk tar medisinen.

– Det går bra, mamma, sier Richard, som om han hørte tankene hennes.

Det ingen av de to vet, er at denne dagen markerer begynnelsen på slutten.

Skal være løsningen

I november 2020 besluttet hjemmesykepleien i Fredrikstad at 49 år gamle Richard Johansen skulle få en medisindispenser hjemme.

Maskinen minnet om og ga Richard medisin til et fast tidspunkt. Hjemmesykepleieren trengte ikke lenger være til stede, og ble bare varslet dersom han ikke fulgte opp maskinens pipelyd.

I stedet for utlevering av medisiner morgen og kveld, skulle møtene med hjemmesykepleien nå skje hver 14. dag.

Ny teknologi som dette skal være løsningen på store og sammensatte omsorgsutfordringer, som vokser i takt med eldrebølgen.

Bruken har eksplodert i Norge de siste årene. Likevel sitter ingen på en fullstendig oversikt over hvor mange som har en medisindispenser hjemme.

Det finnes heller ingen klare retningslinjer for hvilke pasienter som ikke bør få en maskin som erstatter menneskelige besøk.

Gunn-Tori Fjeldstad Olsen (72) mener sønnen burde vært en av dem. Hadde ikke han fått en medisindispenser, ville han trolig vært i live i dag, mener hun.

Den første episoden

Gunn-Tori sitter tilbakelent i sofaen i Fredrikstad og humrer. Den musikalske komedien «Easy come, easy go» fra 1967 ruller over TV-skjermen.

– Han elsket Elvis, sier hun.

Da sønnen Richard lærte seg gitar i tenårene, var den første sangen han spilte «I love you because». DVD-ene og platene med Elvis i leiligheten til moren er arven etter han.

– Det er mye man kunne sagt om Richard. Han var alltid snill, og alltid hjelpsom. Han var veldig glad i familien og folk han hadde rundt seg, sier Gunn-Tori.

Selv om moren helst vil minnes de lyse stundene med Richard, fantes det også et mørke.

Da Richard var 18 år bråvåknet Gunn-Tori midt på natten av at han ropte på henne. Da hun stod opp av sengen, fant hun sønnen sin på gulvet i døråpningen til stuen.

«Jeg vil ikke leve mer», sa han, ifølge moren.

Gunn-Tori kastet seg over telefonen, og ringte etter ambulanse. Richard hadde forsøkt å ta livet sitt med medisiner.

Det skulle ikke bli siste gangen.

Ikke som alle andre

Som ung voksen fikk Richard diagnosen schizofreni. Sykdommen påvirket tankene, følelsene og måten han opplevde verden på.

I perioder kunne han leve ganske godt med sykdommen.

Da Richard jobbet i førskolen, ringte ungene alltid på døra etter skoletid. Da han sluttet som vaktmester, ble det et savn i borettslaget.

Men han greide aldri å stå lenge i en jobb, og fikk heller ikke familie og barn, som søsknene.

Han opplevde også at medisinene som holdt sykdommen i sjakk, holdt han tilbake i hverdagen. Derfor lot han også være å ta dem i perioder.

På sitt verste kunne han ikke ha gardinene oppe. Han var overbevist om at det var noen som var etter han.

Mennesker med schizofreni har også høyere risiko for å begå selvmord enn andre.

– Han sa at han var redd for å dø, men at han ikke orket å leve lenger heller, sier Gunn-Tori.

Da alarmen gikk

Medisindispenseren ble innført som et nytt tiltak fra kommunen i 2020. Gunn-Tori forteller at hun forsøkte å protestere, men ble ikke hørt.

Uroen hun følte på ble likevel mindre med tiden. Hun opplevde at Richard hadde håp for fremtiden igjen.

På nyåret gledet han seg til å fylle 50. Når det gikk mot vår, boblet han over når han snakket om alle planene. Han hadde søkt jobb, hadde en ny musikervenn og planer om å skaffe bil.

Det moren ikke visste var at han at denne perioden også var preget av selvmordstanker, søvnvansker og et stort inntak av alkohol.

20. oktober 2021 fikk Gunn-Tori telefonen hun hadde fryktet lenge. Den som ingen forelder skal måtte oppleve å få.

Alarmen hadde gått hos hjemmesykepleien. Da medisindispenseren hadde pepet den dagen, ble medisinen aldri tatt ut av maskinen.

Da pleierne rykket ut, fant de Richard død på gulvet i leiligheten.

I etterkant slo obduksjonsrapporten fast at han døde av en overdose på medisinene som skulle hjelpe han. I stedet for å ta dem til riktig tid, hadde han samlet dem opp i en skuff.

Fikk sjokk

Gunn-Tori sliter ut et fotoalbum fra bunken i det overfylte skapet i TV-benken.

– Det å miste et barn, samme hvor gammelt det er, det er ikke mulig å sammenligne med noe annet dødsfall. Det er det verste du kan oppleve i livet.

Hun setter seg ved stuebordet sammen med sønnen Daniel Mogens Falteng Olsen (33) og blar gjennom permene.

Richard som barn på seilbåten med faren, som tenåring med gitaren og som voksen klemt mellom søsknene.

– Han ville jo egentlig ikke dø. Jeg er så sint på dem som ikke så i papirene hans og så hvem han var. Jeg også sint for at han ba om hjelp, men ikke ble tatt på alvor, sier Daniel.

I etterkant av at Richard døde, hjalp han moren med å be om innsyn i sykejournalen. Sammen sendte de også inn i en klage til Brukerombudet i Fredrikstad.

Ingen i familien fikk det til å stemme at Richard, med flere suicidale forsøk med medisiner bak seg, kunne kvalifisere til en slik løsning med dispenser hjemme.

Det kunne heller ikke Brukerombudet i Fredrikstad, som skal ivareta pasienter og pårørende i kommunen.

«Det fremstår som en helt urimelig beslutning tatt i betraktning hans historikk», skrev brukerombud Barbro Wærnes.

Statsforvalteren besluttet å åpne en tilsynssak.

I påvente av svar, prøvde familien å bearbeide sorgen. Da brevene endelig kom etter noen måneder, fikk de sjokk.

Var ikke en del av vurderingen

Etter nærmere 30 år i helsevesenets omsorg, hadde journalen til Richard vokst seg tjukk som en bok.

Det meste var dokumentert. Selvmordsforsøkene, innleggelsene og deler av samtaler med de mange behandlerne.

Derfor reagerte familien kraftig da svaret til kommunen kom i tilsynssaken.

Da Richard fikk medisindispenseren, «kan det se ut til at pasientens historikk med flere suicidale forsøk ikke var en del av vurderingen». Hjemmesykepleien var ikke kjent med dette.

Kommunen skriver også at det «ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert i pasientjournalen hvilke vurderinger som faktisk ble gjort og om flere fagpersoner deltok».

Innføringen av medisindispenseren var også i strid med kommunens såkalte kriseplan for Richard, som ble laget i 2017. Den beskrev faresignaler og faktorer som kunne utløse krise hos Richard.

I kriseplanen stod det beskrevet at «helsepersonell skal observere at pasienten tar medisiner».

Faresignalene som ingen så

Det er ingen som vet med sikkerhet hvordan Richard hadde det de siste dagene før han tok livet av seg.

Men da familien kom til leiligheten, fikk de et inntrykk.

– Når Richard hadde det bra, likte han å ha det fint rundt seg. Det var først da vi så leiligheten at vi forstod hvor syk han hadde vært, sier broren Daniel.

Elektronikk lå strødd på bordplaten, ølbokser var veltet på gulvet og det lå søppel i sofaen. Der komfyren pleide å stå var det et stort hull. Overmadrassen var skitten og lå vrengt ut av sengen.

Da Richard ble funnet, så han ustelt ut, mener familien.

Ifølge kriseplanen var rot, alkohol og isolasjon faresignaler som kunne utløse krise hos Richard.

Men det var ingen som fikk med seg at faresignalene var til stede inne i leiligheten. De daglige besøkene hadde blitt erstattet av tilsyn hver 14. dag.

– Jeg er så skuffa og lei meg. Jeg sitter igjen med en følelse av at broren min kunne vært her om ikke helsevesenet hadde sviktet, sier Daniel.

Vil lære av saken

TV 2 har forelagt kritikken fra familien til Fredrikstad kommune.

– Det er veldig leit at denne saken fikk dette utfallet. Vi uttaler oss av prinsipp ikke om enkeltsaker til media. Her venter vi også på at det foreligger en konklusjon fra Statsforvalteren før vi eventuelt kan si noe generelt, sier Wenche Halvorsen, som er etatssjef hjemmesykepleie.

Hun vil derfor ikke svare på om hun mener helsetjenesten har sviktet, eller om Richard, med flere selvmordsforsøk bak seg, aldri burde hatt en medisindispenser hjemme.

Halvorsen forteller at Fredrikstad kommune tok i bruk teknologien for to år siden, men at de har vært varsomme med utrullingen.

– Vi har tatt det i bruk i veldig liten skala fordi vi har vært litt usikre på hvordan det vil fungere i praksis og hvilke pasientgrupper som skal få tilbud om tjenesten, sier Halvorsen.

Hun erkjenner at det også er en utfordring at maskinen ikke kan kontrollere at medisinen faktisk blir tatt.

Noen har også blitt trukket tilbake, men saken til Richard er den eneste som har endt med overdose.

– Bør pasienter som har en historikk med å være suicidale de siste fem årene få en medisindispenser hjemme?

– Det må vurderes individuelt i hver enkelt sak. Da må vi være helt trygge på at vi har rutiner for å se at pasienten har tatt medisinene, og mulighet for å fange opp om det er en endring i pasientens tilstand, sier hun på generelt grunnlag.

Etatsjefen viser til at medisindispensere er et godt hjelpemiddel, som gir trygghet, frihet og mestring for brukeren. Samtidig vedgår hun at det vil være læringspunkter.

– I alle saker hvor det er en klage eller noe som skjer, så tar vi saken på høyeste alvor og lærer av de tilbakemeldingene vi får, sier Halvorsen.

Ingen har fullstendig oversikt

Bruken av medisindispensere har skutt i været de siste årene.

I 2019 hadde 1816 nordmenn en slik maskin hjemme, mens i 2021 var tallet 5792, viser tall fra Helsedirektoratet.

Ettersom mange kommuner ikke er klar over at bruken er rapporteringspliktig, er det reelle antallet trolig mye høyere.

Det kan finnes mellom 10.000 og 15.000 i norske hjem, anslår Dignio, som er en av de største produsentene.

Per i dag er det ingen klare retningslinjer for hvem som kvalifiserer til å ha en medisindispenser hjemme. Bruken gir likevel mest nytte for personer som har fysiske svekkelser, stabil psyke og bare moderat kognitiv svikt, skriver Helsedirektoratet i en rapport.

Dermed er det opp til helsepersonell i hver enkelt kommune, i hver enkelt sak, å gjøre en vurdering.

Helsedirektoratet er åpne om at det er noen utfordringer når teknologi skal erstatte menneskelig omsorg – men mener vi ikke kommer utenom.

Om noen år vil det være et betydelig underskudd på helsepersonell i Norge, ifølge SSB.

– Derfor er vi nødt til å tenke nye måter å utvikle helsetjenestene på, der teknologien vil finne sin plass, Vi er i en startfase, og da må vi lære av de positive erfaringene, men dessverre også noen av de mer negative, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen.

Ba om hjelp

Richard hadde flere selvmordsforsøk bak seg. Familien klarer likevel ikke slippe tanken på at de skulle hatt flere dager med han.

– Hvis han ikke hadde fått medisindispenseren, og de hadde tatt selvmordstankene mer på alvor, så tror jeg at han kunne vært her i dag. Hvis han hadde fått skikkelig oppfølging og hjelp, kunne han fortsatt vært i livet vårt, sier broren Daniel.

Familien får han aldri tilbake. De finner likevel en trøst i tilsynssaken og ved å fortelle hans historie.

– Jeg håper at ikke andre personer som er så sårbare får en maskin hjemme hos seg, som pumper medisiner, og erstatter den sosiale kontakten. Jeg håper kommunen tar saken på alvor og lærer av den, så ikke noe lignende rammer andre familier, sier Daniel.

På telefonen finner han frem Youtube-kanalen til Richard.

Den siste låten, hvor han spiller Bjørn Eidsvågs «Eg Ser», er lastet opp dagen før han døde.

– Vi gjør det i Richards navn, sier Gunn-Tori.

Statsforvalteren har ikke konkludert i saken, og tar sikte på å avslutte den ved årsskiftet.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no.

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.no.

Kors på halsen: Ring 800 333 21 eller skriv på korspaahalsen.rodekors.no. Tjenesten tilbys av Røde Kors og er for deg under 18 år.

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.