REDUSERER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram det nye forslaget til lakseskatt. Det er lavere enn det opprinnelige forslaget. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
REDUSERER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram det nye forslaget til lakseskatt. Det er lavere enn det opprinnelige forslaget. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Næringen er bekymret: – En kalddusj

Regjeringen foreslår en grunnrenteskatt på norsk havbruk på 35 prosent. Det er lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.

Den omstridte skatten skapte ramaskrik i mange oppdrettskommuner langs kysten da den overraskende ble presentert i slutten av september i fjor.

Da ble det bestemt at skatten skulle gjelde fra 1. januar i år, selv om innretningen ikke var klar. Også flere Ap- og Sp-styrte kommuner har advart mot grunnrenteskatt på havbruk.

Finansdepartementet mottok rundt 420 høringsinnspill på det opprinnelige høringsforslaget.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse tirsdag morgen.

KRITIKK: Det kom sterke reaksjoner fra oppdrettsnæringen etter at regjeringene la frem skattepakken rettet mot hav, vind og vannkraft. Foto: Roy Arne Salater/TV 2
KRITIKK: Det kom sterke reaksjoner fra oppdrettsnæringen etter at regjeringene la frem skattepakken rettet mot hav, vind og vannkraft. Foto: Roy Arne Salater/TV 2

– En kalddusj

Til tross for nedjusteringen fra 40 til 35 prosent skattesats, er lite skryt å hente fra næringen.

– Selve modellen er jo et problem. En modell som er tilpasset vannkraft, olje- og gassutvinning, som er en helt annen næring, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til TV 2.

Han sier de er skuffet over at regjeringen ikke lytter til deres innspill.

– Vi er bekymret over at de enda ikke forstår konsekvensene av egen politikk. Vi har siden september fått nedskalerte, frosne eller avviklede investeringer for rundt 45 milliarder i norsk havbruksnæring, sier han.

– Det som er lagt på bordet nå kommer ikke til å åpne opp den investeringssituasjonen. Tvert imot er tilbakemeldingene at dette er en kalddusj, en skuffelse. Vi ser også at børsen reagerer fra start, sier Ystmark.

BESTE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener skattemodellen de legger fram er den mest næringsvennlige. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
BESTE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener skattemodellen de legger fram er den mest næringsvennlige. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Støre avviser derimot at det er snakk om en kalddusj.

– De er vant til kaldt vann i denne næringen, det er en av kvalitetene der, sier han spøkefullt.

Ifølge statsministeren er det et bredt flertall på Stortinget som mener at næringen bør betale mer inn i skatt til fellesskapet.

– Og da mener vi at dette er den mest næringsvennlige modellen. Det er en overskuddsbasert modell som handler om at når det går bra, så betaler de inn i skatt, sier han.

– Dette er en prøvet modell vi har fra andre naturbaserte næringer, og som vi har tilpasset.

Mer til kommunene

I høringsnotatet var bunnfradraget skissert på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner. Mandagens forslag legger til rette for et bunnfradrag på 70 millioner kroner.

– Et bunnfradrag på 70 millioner kroner innebærer at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt. Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren, heter det i en pressemelding.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.

LOKALT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum lover mer inntekter til kommunene. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
LOKALT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum lover mer inntekter til kommunene. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.

Fakta om regjeringens forslag til grunnrenteskatt

* Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.

* Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.

* For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.

* Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år og er en endring fra høringsforslaget.

* For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.

* Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.

* Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.

(NTB)

Ønsker bredt forlik

Forslaget skal gjennom en stortingsbehandling. Regjeringen ønsker å samle Stortinget om et bredt forlik om skatten.

– Vi ønsker en ordning som kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet. Jeg vil invitere Stortinget til et bredt forlik om denne skatten. Landet og næringen er tjent ved at vi tar ansvar sammen og lager ordninger som står seg over tid, sier Støre.

Det sa Støre på spørsmål om regjeringen ønsker å bli enige med SV, som ønsker en høyere skatt, eller om de ønsker et bredt forlik på Stortinget om skatten.

Høyre mener imidlertid at forslaget ikke gir grunnlag for et bredt forlik.

– Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik, så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten.

Har ikke beregnet skatteinntektene

Hvor store inntektene til staten fra den nye skatten vil bli, sier regjeringen ingenting om nå. Det skyldes at skatteinntektene vil variere med lakseprisen.

– Det er en overskuddsbasert skatt. I år der næringen tjener veldig gode penger, må de bidra mer. I år der de har lavere inntekter, blir det mindre, forklarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Så det vil variere fra år til år. Det siste året har vi sett at lakseprisene har variert veldig, sier han.

Et anslag på skatteinntektene for 2024 kommer først i forslaget til statsbudsjett til høsten, opplyser han.

Da det opprinnelige skatteforslaget ble lagt fram i september, ble inntektene likevel beregnet til mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, avhengig av nivå på bunnfradraget. Men denne beregningen var basert på historiske priser.

Legger man de samme historiske prisene til grunn, vil det nye forslaget ifølge det TV 2 får opplyst, gi skatteinntekter på rundt 3,5 milliarder kroner.

– Skattesatsen vil selvfølgelig gjøre at staten sitter igjen med litt mindre, bekrefter finansministeren.

Fakta om grunnrenteskatt

* Grunnrenteskatt betales av inntekter man får ved å utnytte fellesskapets naturressurser, som vann, vind og hav. Uttrykket kommer fra det engelske «ground rent», altså jordleie eller landleie.

* Når det er satt opp en vindmøllepark i et fjellområde eller bygget et lakseanlegg i en fjord, er ikke området fritt tilgjengelig for andre. Tilgangen til naturressursene er begrenset og dermed konkurransehemmende. Det er derfor lettere å få ekstraordinært høye inntekter i næringer som utnytter naturressurser.

* Grunnrenteskatt skal betales av inntekter selskapene får utover det de normalt kan forvente av sine egne investeringer og arbeidsinnsats, som følge av denne fordelen. De ekstraordinære inntektene kalles grunnrente eller superprofitt.

* I dag er det grunnrenteskatt på vannkraft og oljeproduksjon, og regjeringen vil innføre dette på vindkraft og lakseoppdrett.

(NTB)