Næringen er bekymret: – En kalddusj

Den omstridte skatten skapte ramaskrik i mange oppdrettskommuner langs kysten da den overraskende ble presentert i slutten av september i fjor.

Da ble det bestemt at skatten skulle gjelde fra 1. januar i år, selv om innretningen ikke var klar. Også flere Ap- og Sp-styrte kommuner har advart mot grunnrenteskatt på havbruk.

Finansdepartementet mottok rundt 420 høringsinnspill på det opprinnelige høringsforslaget.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse tirsdag morgen.

– En kalddusj

Til tross for nedjusteringen fra 40 til 35 prosent skattesats, er lite skryt å hente fra næringen.

– Selve modellen er jo et problem. En modell som er tilpasset vannkraft, olje- og gassutvinning, som er en helt annen næring, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til TV 2.

Han sier de er skuffet over at regjeringen ikke lytter til deres innspill.

– Vi er bekymret over at de enda ikke forstår konsekvensene av egen politikk. Vi har siden september fått nedskalerte, frosne eller avviklede investeringer for rundt 45 milliarder i norsk havbruksnæring, sier han.

– Det som er lagt på bordet nå kommer ikke til å åpne opp den investeringssituasjonen. Tvert imot er tilbakemeldingene at dette er en kalddusj, en skuffelse. Vi ser også at børsen reagerer fra start, sier Ystmark.

Støre avviser derimot at det er snakk om en kalddusj.

– De er vant til kaldt vann i denne næringen, det er en av kvalitetene der, sier han spøkefullt.

Ifølge statsministeren er det et bredt flertall på Stortinget som mener at næringen bør betale mer inn i skatt til fellesskapet.

– Og da mener vi at dette er den mest næringsvennlige modellen. Det er en overskuddsbasert modell som handler om at når det går bra, så betaler de inn i skatt, sier han.

– Dette er en prøvet modell vi har fra andre naturbaserte næringer, og som vi har tilpasset.

Mer til kommunene

I høringsnotatet var bunnfradraget skissert på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner. Mandagens forslag legger til rette for et bunnfradrag på 70 millioner kroner.

– Et bunnfradrag på 70 millioner kroner innebærer at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt. Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren, heter det i en pressemelding.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.

– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.

Ønsker bredt forlik

Forslaget skal gjennom en stortingsbehandling. Regjeringen ønsker å samle Stortinget om et bredt forlik om skatten.

– Vi ønsker en ordning som kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet. Jeg vil invitere Stortinget til et bredt forlik om denne skatten. Landet og næringen er tjent ved at vi tar ansvar sammen og lager ordninger som står seg over tid, sier Støre.

Det sa Støre på spørsmål om regjeringen ønsker å bli enige med SV, som ønsker en høyere skatt, eller om de ønsker et bredt forlik på Stortinget om skatten.

Høyre mener imidlertid at forslaget ikke gir grunnlag for et bredt forlik.

– Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik, så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten.

Har ikke beregnet skatteinntektene

Hvor store inntektene til staten fra den nye skatten vil bli, sier regjeringen ingenting om nå. Det skyldes at skatteinntektene vil variere med lakseprisen.

– Det er en overskuddsbasert skatt. I år der næringen tjener veldig gode penger, må de bidra mer. I år der de har lavere inntekter, blir det mindre, forklarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Så det vil variere fra år til år. Det siste året har vi sett at lakseprisene har variert veldig, sier han.

Et anslag på skatteinntektene for 2024 kommer først i forslaget til statsbudsjett til høsten, opplyser han.

Da det opprinnelige skatteforslaget ble lagt fram i september, ble inntektene likevel beregnet til mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, avhengig av nivå på bunnfradraget. Men denne beregningen var basert på historiske priser.

Legger man de samme historiske prisene til grunn, vil det nye forslaget ifølge det TV 2 får opplyst, gi skatteinntekter på rundt 3,5 milliarder kroner.

– Skattesatsen vil selvfølgelig gjøre at staten sitter igjen med litt mindre, bekrefter finansministeren.