Må vente 98 dager på viktige prøvesvar: – Uholdbart
Spesielt én av årsakene til den lange ventetiden skiller seg ut. Nå kommer Kreftforeningen med en klar oppfordring.
På laboratoriet i Bergen hoper det seg opp med livmorhalsprøver.
Til vanlig klarer de å svare ut rutineprøver innen fire til seks uker. Nå bruker de 14 uker.
Årsaken til opphopningen er kompleks, men laboratoriene merker at kvinner tester seg oftere enn før.
– Vi ser at mange kvinner tester seg oftere enn de trenger, sier Lars Helgeland, overlege i Patologi ved Haukeland sykehus.
Store forsinkelser
TV 2 har spurt samtlige sykehus i Norge om svartiden på livmorhalsprøver. Halvparten av alle sykehusene som analyserer disse prøvene opplyser at de har problemer med å svare ut prøvene.
Anbefalt svartid på rutineprøver skal, ifølge Livmorhalsprogrammet, være maks tre uker.
Disse sykehusene opplyser om lengre svartid enn vanlig:
- Haukeland sykehus (14 uker)
- St. Olavs Hospital (åtte uker)
- Helgelandssykehuset (fire uker)
- Oslo universitetssykehus (tre uker)
Klar oppfordring til kvinner
– Vi håper jo ikke at denne forsinkelsen skal synes på kreftstatistikken, sier Ingrid Stenstadvoll Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, til TV 2.
Hun forteller at ventingen i seg selv kan være en stor belastning for kvinnene.
– Det er uholdbart å vente så lenge, så her må man få opp kapasiteten så fort man kan, sier generalsekretæren.
Generalsekretæren i Kreftforeningen mener kvinnene også kan ta litt ansvar når det gjelder de lange svartidene på sykehusene.
– Gå til fastlegen når du får en innkalling i livmorhalsprogrammet. Men ikke gå veldig mye oftere enn det, for da er du med på å overbelaste systemet også, sier Stenstadvoll Ross.
Har du et tips?
Vi jobber med helsejournalistikk i TV 2.
Har du innspill til denne saken eller tips til noe annet vi bør skrive om? Ta gjerne kontakt på helse@tv2.no
Trenger folk
Det er foreløpig Haukeland sykehus som har den lengste svartiden, med hele 14 uker.
– De to første månedene i år har vi hatt en oppgang på rundt 30 prosent sammenlignet med i fjor, sier overlegen.
De har nå flere tusen prøver som venter på å bli analysert.
– Det blir jo en opplevelse av at vi ikke strekker til rett og slett. Det preger hele staben, sier Helgeland, som understreker at det er kortere ventetid på prioriterte prøver.
Nye rutiner
I tillegg til flere prøver har også omlegging av rutiner innenfor screeningprogrammet ført til forsinkelser.
Laboratoriene har nemlig gått fra å analysere metodene ved hjelp av mikroskop, til å analysere flere prøver maskinelt.
– Denne overgangen ga en forventing om et mindre behov for menneskelige ressurser, men dette har ikke vært tilfelle. Vi har hatt like stort behov som tidligere, sier Ranja Christiansen, sjefsbioingeniør ved Haukeland sykehus.
Hun understreker at det tar flere år å lære opp nye spesialiserte bioingeniører som kan screene livmorhalsprøver.
Medieomtale får skylda
Også på Oslo universitetssykehus opplever de en økning i antall livmorhalsprøver. Sykehuset analyserer og tar også imot prøver fra andre sykehus i Helse Sør-Øst, blant annet fra Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestre Viken.
– Vi har registrert en stor prøveøkning etter alle medieomtalene om treffsikkerheten på prøver i Livmorhalsprogrammet, sier Kathrine Lie, overlege og prosjektleder ved HPV primærscreening ved OUS.
Også på Haukeland så de en tydelig økning i etterkant av medieomtalen tidligere i år.
Nå jobber begge sykehus med å få ned svartidene. OUS har blant annet utvidet arbeidstiden i ukedagene og overtidsjobbing i helgene.
– Belastende for kvinnen
Giske Ursin er direktør i Kreftregisteret, som har ansvaret for Livmorhalsprogrammet. Hun sier hun ikke er bekymret for at forsinkelsene skal få alvorlige følger.
– I de aller sjeldneste tilfellene kan det ha en medisinsk konsekvens. Utfordringen for programmet er i hovedsak at det er belastende for kvinnen å skulle vente så lenge, sier Ursin til TV 2.
Hun understreker at det er spesielt viktig at kvinner med symptomer på livmorhalskreft, går til legen.
– Om dette er en kvinne som muligens har en alvorlig sykdom, må hun umiddelbart henvises til skikkelig utredning, og da holder det ikke med en vanlig screeningprøve.