Lanserer plan mot høye matpriser: – Spill for galleriet

Næringsdepartementet presenterer onsdag en plan med ti punkter som skal gjøre storhandelen billigere og mer variert. – Gammelt nytt, sier økonom og varehandelsekspert.

PLAN: Matvareprisene stiger. Nå har regjeringen lansert en plan med ti punkter for å sikre en billigere og mer variert handel. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
PLAN: Matvareprisene stiger. Nå har regjeringen lansert en plan med ti punkter for å sikre en billigere og mer variert handel. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

– Matvareprisene øker og regjeringen har tatt en rekke initiativer for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen og bidra til bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne, skriver Næringsdepartementet i en pressemelding.

Onsdag ettermiddag lanserte departementet en plan med ti punkter som skal sørge for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken.

– I sum er dette kraftfullt. Men jeg utelukker ikke at det kommer flere tiltak, sa næringsminister Jan Christian Vestre til NTB tirsdag.

Statsminister Jonas Gahr Støre er kritisk til at flere varer i matbutikkene har fått kraftig prisøkning. Han ønsker bedre konkurranse.

– Det er jeg kritisk til, der det er en kraftig økning. Vi må ha, og vil ha, et matvaremarked som har effektiv konkurranse og det må virke slik at den enkelte forbruker erfarer det, sier Støre.

Se alle punktene lenger ned i saken.

– Ingen kortsiktig påvirkning

Økonom og varehandelsekspert Odd Gisholt sier til TV 2 at punktene i planen allerede er ting som blir jobbet med, og at det ikke er noe nytt.

– Det er bare et spill for galleriet og som skal berolige folk. Det vil ikke ha noen kortsiktig påvirkning på prisene, sier han.

LITT NYTT: Odd Gisholt mener det ikke er mye nytt i de ti punktene. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
LITT NYTT: Odd Gisholt mener det ikke er mye nytt i de ti punktene. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Gisholt sier samtidig at han synes tiltakene er spennende.

– Men alle tingene som skal på plass og bearbeides, vil ta tid, sier han.


Dette er de ti punktene i regjeringens plan:

1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene?

2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid.

3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering?

4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette.

5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye.

6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen.

7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg.

8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer.

9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.

10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser

– Ser noe håp

Heller ikke kommentator Sindre Heyerdahl i E24 tror planen vil løse alle problemer. Han ser likevel ikke helt mørkt på den nye planen.

– Det er vanskelig å finne en «quick fix» på matprisene i Norge. Men jeg ser noe håp i denne 10-punktsplanen, sier han til TV 2.

– Det å gi Konkurransetilsynet flere verktøy og bedre muligheter til å gå tidlig inn og undersøke konkurransen i ulike ledd av verdikjeden, det tror jeg er fornuftig, sier han.

Han påpeker at kjeder, leverandørledd og grossister ofte er eid av de samme menneskene,

INGEN «QUICK FIX»: Det er vanskelig å finne en rask løsning for matprisene, men Sindre Heyerdahl. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
INGEN «QUICK FIX»: Det er vanskelig å finne en rask løsning for matprisene, men Sindre Heyerdahl. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Da er det lurt å se på hvordan pengene flyttes der, mener Heyerdahl.

– Ikke vært lov å snakke om

Gisholt sier han tror både handelsstanden og industrien vil være glade for tiltakene, men tror de ikke vil blir like godt tatt i mot blant bøndene.

– For spørsmålet om alt som har med import å gjøre, importvernet, kommer nå på bordet. Det har vært en sak som ikke har vært lov å debattere, sier han.

Nettopp fjerning av importvernet er det Gisholt sier han savner i 10-punktsplanen.

– Så lenge bondesamvirkene står så sterkt, da vil det være høye priser i Norge. Det er utrolig at Jarlsberg koster mindre i Sverige enn Norge, mener han.

SVERIGE: Matvarer er ofte billigere i Sverige. Odd Gisholt mener det er utrolig at Jarlsberg-ost er dyrere i Norge enn i Sverige. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB
SVERIGE: Matvarer er ofte billigere i Sverige. Odd Gisholt mener det er utrolig at Jarlsberg-ost er dyrere i Norge enn i Sverige. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB

– Det er en rekke varer som ikke kommer til Norge. Hadde disse varene, fra land som Tyskland og Sveits, og som har høy kvalitet, ville prisene vært mye lavere.

– En tredje vei

Også Heyerdahl er klar på at importvernet bidrar til de høye prisene i Norge. Han ønsker imidlertid ikke en fjerning av dette.

– Jeg tror at det finnes en tredje vei. Det går an å justere litt på importvernet og gjøre det litt mer fleksibelt, for eksempel tillate at utlendinger sender oss ferdigprodukter med litt høyrere kjøttandel enn 20 prosent, sier han.

Heyerdahl tror dette kan føre til flere leverandører og kjeder i det norske markedet.

– Noen forbinder importvernet kun med vern av bøndene. Men slik er det ikke. Dette verner hele verdikjeden, også grossister, leverandører og kjedene. Det bidrar til at vi har så få kjeder, og mange færre leverandører enn mange andre land.