I ti år har Bergen kommune trosset faglige råd.

Kommunen har etablert et botiltak for 33 rusavhengige mennesker i samme bygg.

Politi og ambulanser har mange ganger oppsøkt Bjørnsons gate 4.

Sondre og Therese forteller om et utrygt botiltak preget av rus, overdoser, bråk og vold.

– Kommunen har gitt oss opp

«Stallen» får hard kritikk.

Den blågrå betongblokken ruver i nærmiljøet.

Bygningen er monotont dekorert med vinduer. På innsiden er den tettpakket med små kommunale leiligheter.

OMSTRIDT BYGG: I denne bygningen tilbyr kommunen 33 leiligheter til mennesker med rusutfordringer. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
OMSTRIDT BYGG: I denne bygningen tilbyr kommunen 33 leiligheter til mennesker med rusutfordringer. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Endebygget ligger i en trafikkert bergensgate oppkalt etter Bjørnstjerne Bjørnson. Forfatteren som skrev «Ja, vi elsker».

Her i Bjørnsons gate 4 har Bergen kommune valgt å tilrettelegge for at 33 rusavhengige mennesker kan bo tett innpå hverandre.

I snart ti år har advarsler og faglige innspill som fraråder en slik bolig- og sosialpolitikk, blitt neglisjert.

Rus og bråk

– Det er altfor mye rus og bråk her, forteller Sondre og Therese.

Begge har bodd i Bjørnsons gate 4 i flere år. Begge ønsker seg bort.

BELASTENDE: Sondre bor i en kommunal ettromsleilighet i Bjørnsons gate 4. Han mener det er feil å plassere så mange rusavhengige i samme bygg. Foto: Robert Reinlund / TV 2
BELASTENDE: Sondre bor i en kommunal ettromsleilighet i Bjørnsons gate 4. Han mener det er feil å plassere så mange rusavhengige i samme bygg. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Det er meningsløst å plassere så mange rusavhengige på samme sted. Det er som om kommunen har gitt oss opp, sier Sondre.

– Jeg føler at huset suger all energi ut av meg. Når jeg våkner om morgenen, så har jeg ikke lyst til å gjøre noe. Jeg har ikke lyst til å gå på butikken en gang, forklarer Therese.

Det handler om lite ro, mye stress. Russug. Isolasjon. Og utagering.

– Det verste er overdosedødsfall og psykoser, forteller Therese.

Les hvordan ansvarlig byråd svarer på kritikken som kommer fram i denne saken lengre ned.

MANGE SKJEBNER: Therese har opplevd og sett mye trist i de årene hun har bodd på adressen. Miljøet her gjør det umulig for beboere å leve vanlige liv. Foto: Robert Reinlund / TV 2
MANGE SKJEBNER: Therese har opplevd og sett mye trist i de årene hun har bodd på adressen. Miljøet her gjør det umulig for beboere å leve vanlige liv. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Sprøyterom

Naboer i strøket sier kommunen har skapt et bygg med 33 «sprøyterom», uten tilsyn. I snart ti år har de vært vitne til mye.

Politi og ambulanser er jevnlig observert utenfor Bjørnsons gate 4, men bergensere flest kjenner ikke livet på innsiden av blokken.

På kommunens hjemmeside er botiltaket knapt nok omtalt:

«Sosiale botjenester har ansvar for flere av kommunens botiltak for personer med rusmiddelavhengighet. Sosiale botjenester gir booppfølgingstjenester til beboere i disse botiltakene.»

Hva skjer egentlig når man åpner for å plassere 33 mennesker som alle sliter med rusproblemer i samme bygg?

UTRYKNINGER: Politi og ambulansetjenesten i Bergen har flere ganger rykket ut til adressen. Bjørnsons gate 4 trekker også til seg mennesker som ikke bor i bygget, men som skaper bråk og uro. Foto: Privat

Psykoser og psykiatri

– Flere sliter psykisk, de skulle hatt hjelp, de skulle ikke vært her, sier Sondre.

– Ja, flere er psykisk syke. Noen bare sitter på rommet, snakker med seg selv eller til veggen. Det er supertrist, sier Therese.

Hun mener de som sliter psykisk ikke blir fulgt godt opp.

– Det er jo derfor de ikke takler å bo der lenger.

Men hvor går veien videre?

Jeg regner med at i hvert fall ti stykker har dødd mens jeg har bodd her, flere av overdose
Therese
DRØMMER: – Jeg hadde flyttet på dagen. Alt jeg ønsker er et vanlig hjem hvor jeg kan invitere familie og venner på besøk. Foto: Robert Reinlund / TV 2
DRØMMER: – Jeg hadde flyttet på dagen. Alt jeg ønsker er et vanlig hjem hvor jeg kan invitere familie og venner på besøk. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Ingen mennesker under 25 år bør bo på denne adressen. Det mener Sondre.

– De har et langt liv foran seg om de ikke blir for lenge i et tøft rusmiljø. Her kommer du deg ikke videre, det går bare en vei.

Therese er enig.

– Tror du at politikere og andre vet hvordan dere egentlig har det her inne?

– Nei, det tror jeg ikke, sier Therese.

Sondre har en klar beskjed til bystyrepolitikerne.

– Dere kan ikke samle så mange med psykiske lidelser på samme sted. Problemene bare eskalerer.

– Lovløse tilstander

– Vår forskning viser at konsentrasjoner av personer med rusproblemer er svært uheldig, sier forsker Evelyn Dyb.

Dyb er seniorforsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Hun er blant de fremste ekspertene i landet på dette fagfeltet.

– Konsentrasjon av mennesker med sammensatte problemer og mye rusmisbruk påvirker også omgivelsene og kan skape mye uro i nabolaget, tilføyer hun.

– Kan dette leilighetsbygget på noen måte forsvares faglig, dersom en tenker beboernes beste?

– Det finnes ingen faglige argumenter for å forsvare store leilighetsbygg for grupper med i utgangspunktet store og sammensatte problemer.

Forsker Evelyn Dyb mener botiltak som i Bjørnsons gate 4. skaper et miljø med mye uro, omsetning av rusmidler i boligene og er særlig negativt for personer som vil forsøke å leve rusfritt eller redusere bruken av rusmidler. Foto: Sonja Balci
Forsker Evelyn Dyb mener botiltak som i Bjørnsons gate 4. skaper et miljø med mye uro, omsetning av rusmidler i boligene og er særlig negativt for personer som vil forsøke å leve rusfritt eller redusere bruken av rusmidler. Foto: Sonja Balci

«Rusblokken»

For 20 år siden var det mer vanlig å samle rusmiddelavhengige i store leilighets- og hybelbygg.

– I noen byer ble disse blokkene eller bygårdene omtalt som «rusblokken» både av ansatte i kommunen og beboere. Selv garvede rusmisbrukere kunne vegre seg for å skulle bli innkvartert på disse stedene, og enkelte områder ble omtalt som nærmest lovløse, sier Dyb.

Ifølge henne viser forskning og praktisk erfaring at store enheter med konsentrasjon av mennesker med sammensatte problemer ikke var, eller er, en god løsning.

– Og vi som forskere fraråder dette, sier Dyb.

Havnet i Stortinget

Husbanken var kritisk til botiltaket i Bjørnsons gate 4 da Bergen kommune jobbet med prosjektet.

Husbanken sa tvert nei til å gi kommunen investeringstilskudd og ga uttrykk for at antall boenheter ikke burde overstige fire til seks. Det ble påpekt at de fleste rusavhengige bør bosettes i vanlige bomiljøer med oppfølging.

Husbanken la vekt «på å fremme normalisering og integrering (...) samlokaliserte boliger ikke skal ha et institusjonslignende preg», forklarte kommunalminister Jan Tore Sanner (H) da saken havnet i Stortinget våren 2014.

MINISTER: Jan Tore Sanner (H) var kommunalminister da saken havnet i Stortinget for ni år siden. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
MINISTER: Jan Tore Sanner (H) var kommunalminister da saken havnet i Stortinget for ni år siden. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Sanner slo fast at målet i velferdspolitikken er at flest mulig rusavhengige bor i vanlige boliger i ordinære bomiljøer.

Flere tilsyn og undersøkelser

I 2014 bestemte Bergen kommune likevel at man skulle samle mange tunge rusavhengige mennesker under ett og samme tak.

Leilighetsbygget på Danmarksplass, noen få bybanestopp sør for sentrum, ble kjøpt av Frelsesarmeen. Frelsesarmeen ønsket å halvere antall boplasser, men ble avvist av kommunen som overtok bygget.

TV 2 har i flere reportasjer fortalt hvordan Bergen kommune følger opp midlertidig bostedsløse og rusmiddelavhengige. Og svikten mange har opplevd.

Etter reportasjene har Bergen kommunes eget kontrollutvalg startet undersøkelser.

Nylig åpnet også Statsforvalteren tilsyn.

ÅPNET TILSYN: Øystein Breirem Jacobsen, seksjonssjef for Statsforvalteren i Vestland, har åpnet tilsyn med Bergen kommune. Foto: Robert Reinlund / TV 2
ÅPNET TILSYN: Øystein Breirem Jacobsen, seksjonssjef for Statsforvalteren i Vestland, har åpnet tilsyn med Bergen kommune. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Et «trappinghouse»

Beboere TV 2 snakker med legger ikke skjul på at det er belastende å bo på en slik måte. De føler seg fanget i et miljø hvor rus dominerer.

– Ja, det er som et narkoreir. Eller et «trappinghouse», sier Sondre.

Beboere omtaler også botiltaket som «Stallen», et sted du parkerer dyr.

KJÆRESTE: Sondre har fått smykke som kjæresten har laget. Foto: Robert Reinlund / TV 2
KJÆRESTE: Sondre har fått smykke som kjæresten har laget. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Man er på mange måter fanget. Vi er plassert her og ikke tildelt en kommunal bolig som de der borte, sier Sondre.

Han peker på noen av byggene som huser kommunale leiligheter i samme gate.

– Det er umulig å få et normalt liv her. Du har folk oppå deg hele tiden, og hvis du har litt russug, så kan du bare gå til naboen, sier Sondre.

Kommer jeg meg ikke bort herfra, så vet jeg ikke hvordan det skal gå
Sondre

Folk banker på døren døgnet rundt og spør om man har «ditt og datt», forteller Sondre.

KRITIKK: Sondre mener det er feil av Bergen kommune å gi unge mennesker en leilighet i Bjørnsons gate. Han mener det bør være en aldersgrense på 25 år.
KRITIKK: Sondre mener det er feil av Bergen kommune å gi unge mennesker en leilighet i Bjørnsons gate. Han mener det bør være en aldersgrense på 25 år.

Han ønsker en kommunal leilighet et annet sted.

– Kjæresten min er 21 år og hun bor også her, men hun har ingenting å gjøre på et sånt sted, sier Sondre.

– Hva er det verste du har opplevd her inne den siste tiden?

– Knivstikking. Det er ikke så lenge siden.

Det var ikke ham denne gangen. Men Sondre forteller om egne erfaringer, voldshendelser og at han ikke føler seg trygg i egen leilighet.

– Jeg ble overfalt av en nabo med et balltre, hevder han.

Mener det er for dyrt

Bjørnsons gate 4 er ikke et midlertidig botilbud, men en kommunal leilighet hvor rusmiddelavhengige skal skape seg et hjem og et liv.

Bergen kommune opplyser til TV 2 at det ved siste kontraktinngåelse, i desember 2022, var husleie inkludert strøm på 7000 kroner.

Beboerne kan søke kommunal bostøtte og innvilges dette ut fra økonomisk behovsvurdering.

Dette betyr at det er ulikt hva den enkelte beboer betaler. De som mottar full økonomisk sosialhjelp har ikke utgifter til husleie.

Sondre (29) og Therese (37) bor i hver sin leilighet på mellom 18 til 20 kvadratmeter.

Therese sover med klærne på fordi det er veggdyr i leiligheten.

TRANGT: – En del har jeg pakket ned i bagger, men det blir fort rotete på stuebordet fordi jeg har ikke plass til å stue bort alle ting, forteller Therese. Foto: Robert Reinlund / TV 2
TRANGT: – En del har jeg pakket ned i bagger, men det blir fort rotete på stuebordet fordi jeg har ikke plass til å stue bort alle ting, forteller Therese. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Hun forteller om lekkasjer og mener standarden ikke er særlig bra. Leiligheten hennes er overfylt av private eiendeler, stuebordet er fullt.

– Jeg har jo ikke noen andre steder å plassere ting, fortviler hun.

Skal hun vaske klær må hun ned i kjelleren. Og hun kan ikke vaske klær når det passer henne.

– Reglene fra kommunen sier at en vekter og en miljøarbeider skal følge oss.

Varslet stenging

I februar varslet hovedverneombudet i Bergen kommune stenging av huset «på bakgrunn av umiddelbar fare for vold og trusler».

– Det var for utrygt for både kommunalt ansatte og Securitas-vekterne, sier hovedverneombud May Britt Kindem til TV 2.

– Du har vært inne på huset og sett. Hva vil du si om det du har observert?

VARSLET STENGING: Fare for vold og trusler gjorde at hovedverneombud i Bergen kommune, May Britt Kindem varslet stenging av bygget i februar. Foto: Robert Reinlund / TV 2
VARSLET STENGING: Fare for vold og trusler gjorde at hovedverneombud i Bergen kommune, May Britt Kindem varslet stenging av bygget i februar. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Det er en grunn til at jeg valgte å varsle stenging på det. Jeg synes at det er stor fare for vold og trusler, så er jeg bekymret for de som jobber der, sier hun.

Kindem er hovedverneombud for miljøterapeuter og kommunalt ansatte som jobber i bygget.

– Jeg kan mene noe om bygget i sin helhet, men jeg kan ikke kommentere forholdene til beboerne. Men for de ansatte kommer det til å bli bra på sikt, det tror jeg, sier hun.

Nektes besøk

Selv om dette er «private» kommunale leiligheter, så har kommunen innført besøksforbud. Leietakere kan ikke ta imot familie, venner eller andre når de ønsker.

– Jeg har jo rett på besøk, så dette må jo være imot loven, mener Sondre.

Han forteller at han ikke kan ha besøk av søsken, for de er under 18 år.

TV 2 får bekreftet fra kommunen at det er innført streng adgangs- og besøkskontroll på adressen. Heller ikke TV 2 får komme inn, selv om vi er invitert inn på huset for å se leiligheten til Sondre.

– Det viser jo hvordan det er, de ønsker vel ikke at dere skal se hvordan det er her inne, sier Sondre.

STENGT: Siden februar har huset vært stengt for alle andre enn de som bor på adressen. Beboere mener det Foto: Robert Reinlund / TV 2
STENGT: Siden februar har huset vært stengt for alle andre enn de som bor på adressen. Beboere mener det Foto: Robert Reinlund / TV 2

TV 2 venter på utsiden. Her kan vi fritt snakke med beboere. Mange slår av en prat. En av de vi treffer sier han trives på huset.

Kommunen ønsker at alt skal være trygt, for både beboere og TV 2. Det hjelper ikke at vi er invitert inn i en leilighet til en av leietakerne. Vi skal verken filme, snakke med eller oppsøke andre, men må vente.

NABOLAG MED MYE BARN: Tette på Bergen kommunes botilbud i Bjørnsons gate 4. bor det mange barnefamilier. Foto: Robert Reinlund / TV 2
NABOLAG MED MYE BARN: Tette på Bergen kommunes botilbud i Bjørnsons gate 4. bor det mange barnefamilier. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Kommunen forteller at de må verne beboerne og sørge for at alt er sikkert når to ansatte i TV 2 skal inn på bygget.

Mannen som er leder for botjenester i kommunen kommer selv til adressen. TV 2 får tillatelse til å gå inn. Det eneste vedkommende gjør er å dele ut en sikkerhetsalarm til oss og så fotfølger han oss opp i leiligheten til en beboer.

Trangt om plassen

Therese (37) inviterer oss inn i sitt kommunale krypinn.

– Her på 18 kvadratmeter har jeg kjøkken, bad og et oppholdsrom. Jeg sover her i stuen, sier hun.

Jeg hadde flyttet på dagen om jeg fikk en leilighet et annet sted i byen
Therese
KUNST: Therese sier hun sitter mye inne på rommet for seg selv og unngår i stor grad kontakt med andre. Da er det fint å bruke tid på male. Her et av kunstverkene hun har laget. Foto: Robert Reinlund / TV 2
KUNST: Therese sier hun sitter mye inne på rommet for seg selv og unngår i stor grad kontakt med andre. Da er det fint å bruke tid på male. Her et av kunstverkene hun har laget. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Therese har bodd her til og fra i mange år. Noen ganger søker hun seg bort og får bo hos venner.

Hun var blant de første som fikk plass i botiltaket da det åpnet. Oppholdet har preget henne.

SOVER I STUEN: Trang om plassen, derfor sover Therese på sofaen i stuen. Foto: Robert Reinlund / TV 2
SOVER I STUEN: Trang om plassen, derfor sover Therese på sofaen i stuen. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Kondomer og sprøyter

Tidligere ble leietakerne tilbudt både sprøyter og kondomer på huset.

– Det er ikke så lenge siden, nede i luken ved inngangen kunne du få både kondomer og sprøyter.

Det reagerte Therese på.

– Jeg sa at det provoserte meg at narkomane får tilgang til sprøyter, det er ulovlig å bruke narkotika og så kan man bare gå ned her og få rent utstyr. Og kondomer. Hva er det? Er dette et horehus, spør hun.

MONUMENTALT: Leilighetskolossen i Bjørnsons gate 4. har fått mange kallenavn. «Stallen» og «Fengselet» er noen av disse. Foto: Robert Reinlund / TV 2
MONUMENTALT: Leilighetskolossen i Bjørnsons gate 4. har fått mange kallenavn. «Stallen» og «Fengselet» er noen av disse. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Overdosedød

Overgrep, vold, bråk og konstant uro setter sitt preg på mennesker.

Therese mener det er umulig å holde seg rusfri på denne adressen.

– Det er forferdelig å se hvordan det går fra en måned til tre måneder. Hvordan de forfaller og hvor jævlig de ser ut, forteller Therese og viser til beboere som flytter inn.

Hun kjenner flere tragiske historier. Også den om Tonny (34).

Tonny døde på denne adressen etter en overdose, noen få måneder etter at botiltaket ble etablert. Han ble først funnet etter seks dager, liggende på badegulvet.

HVORFOR? Mange spør seg om hvorfor Bergen kommune har valgt å plassere 33 tunge rusavhengige på denne adressen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
HVORFOR? Mange spør seg om hvorfor Bergen kommune har valgt å plassere 33 tunge rusavhengige på denne adressen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Fortvilte naboer

Flere naboer reagerte da kommunen valgte å kjøpe bygget av Frelsesarmeen og gjøre det om til et kommunalt leilighetskompleks for tunge rusmiddelavhengige.

Også i etterkant kom det reaksjoner fra naboer i strøket som var og er kritisk til dette botiltaket.

I et leserinnlegg i 2019 beskrev Erlend Horn, byråd for sosial, bolig og inkludering (V) og Rune Bakervik, byråd for byutvikling (Ap), botiltaket på følgende måte:

Bygget i Bjørnsons gate er et hjem for 33 enslige, rusavhengige personer. For dem som bor her, er boligene et viktig forankringspunkt i en til tider kaotisk og vanskelig hverdag. Her får de mulighet til tilhørighet, trygghet, booppfølging, og bistand til å ta tak i avhengigheten sin, medisinske utfordringer, dialog med Nav, og en hel del andre saker.

Vi har flere historier om folk som går videre herfra til å leie sin egen bolig, og at de mestrer overgangen til et annet nabolag godt. Andre får også hjelp til å kjøpe sitt eget sted, med startlån fra kommunen.

Sondre og Therese mener dette er et fordreid bilde av virkeligheten.

– Her opprettholder folk rusavhengigheten, fremfor å komme seg videre. Dette er ikke et sted som hjelper oss videre, sier de to.

Begge ønsker seg bort. Flere beboere TV 2 snakker med sier det samme.

BEBOERE: TV 2 har snakket med Åge og flere av beboerne i Bjørnsons gate 4 om forholdene på huset. Foto: Robert Reinlund / TV 2
BEBOERE: TV 2 har snakket med Åge og flere av beboerne i Bjørnsons gate 4 om forholdene på huset. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Sterkt inntrykk

– Det gjør veldig sterkt inntrykk, og jeg tenker at det er en veldig, veldig viktig oppgave for oss å sørge for at botiltakene er av en slik kvalitet at det er greit å bo der, sier Lene Berggreen Jacobsen, byråd for barnevern og sosiale tjenester.

Hun har det øverste ansvaret for botilbudet i Bjørnsons gate 4.

UTFORDRENDE: Byråd for barnevern og sosiale tjenester, Lene Berggreen Jacobsen, erkjenner at det er utfordrende å samle 33 rusmiddelavhengige på samme adresse. Foto: Robert Reinlund / TV 2
UTFORDRENDE: Byråd for barnevern og sosiale tjenester, Lene Berggreen Jacobsen, erkjenner at det er utfordrende å samle 33 rusmiddelavhengige på samme adresse. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Da Bergen kommune i 2014 tok i bruk Bjørnssons gate 4, var det flere som reagerte på det høye antallet beboere. Å plassere så mange mennesker med store rusutfordringer tett på hverandre var imot flere faglige anbefalinger.

– Det er vi jo enig i. Vi ønsker mindre anlegg. Vi ønsker at det skal være en så stor grad av normalisering i disse boligene som overhodet mulig.

– Er det forsvarlig det tilbudet kommunen gir?

– Dette med antall beboere er litt utfordrende. Bergen kommune ønsker å etablere tiltak hvor det er færre plasser på samme sted, og vi vet at større ansamlinger av leiligheter til rusavhengige med gjerne også tilleggslidelser kan medføre en del problemer, forklarer Berggreen Jacobsen.

TETT PÅ BYBANEN: Bjørnsons gate 4. ligger noen få bybanestopp unna sentrum. Stedet oppsøkes av rusbelastede mennesker som ikke bor på denne adressen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
TETT PÅ BYBANEN: Bjørnsons gate 4. ligger noen få bybanestopp unna sentrum. Stedet oppsøkes av rusbelastede mennesker som ikke bor på denne adressen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Vil kommunen nedskalere dette bygget slik at det bor færre mennesker på samme adresse, eller vil dette forbli sånn som det er i dag i flere år fremover?

– Det må vi gjøre en vurdering av. Det jeg har klart er at det viktigste er at vi leverer et botilbud som er forsvarlig for de som bor der.

Byråd Berggreen Jacobsen har selv aldri vært i Bjørnsons gate 4.

– Men jeg vil gjerne se hvordan de har det, forsikrer byråden.

– Synes du at dette tilbudet i Bjørnsonsgaten representerer en bolig og sosial politikk som du er stolt over som byråd?

– Først når vi har kommet dit hvor vi greier å tilby differensierte nok og tilstrekkelige boliger til beboerne de behovene de har, så tenker jeg at vi kan være stolt.

TV 2 får fra Bergen kommune i dag opplyst at «det er svært sjeldent alle boenheter benyttes. Siden oppstarten i 2014 har det aldri forekommet at 33 beboere har bodd der. Status i dag er 25 beboere som har bolig i Bjørnsons gate, men det er 23 som benytter den.»

– Det er viktig for meg å formidle at vi jobber for å etablere flere spesialiserte og skreddersydde botilbud. Her vil færre bo sammen, og det vil være tilgjengelig personell med sosialfaglig bakgrunn. Det har tatt tid å få disse boligene realisert, men i løpet av de neste årene vil mange nye boliger stå klare, sier Berggreen Jacobsen.

VIL VURDERE FREMTIDEN: Hvor lenge vil Bjørnsons gate 4 eksistere i den form det har i dag? Det er usikkert, men ansvarlig byråd forteller at man vil se på saken. Foto: Robert Reinlund / TV 2
VIL VURDERE FREMTIDEN: Hvor lenge vil Bjørnsons gate 4 eksistere i den form det har i dag? Det er usikkert, men ansvarlig byråd forteller at man vil se på saken. Foto: Robert Reinlund / TV 2