Kampen mot overmakten

Det oser av rå muskelkraft, smidighet og balanse. Knut Arve Johansen var en av de første i Norge som i sin tid gjennomførte øvelsen «stupfavn».

I dag føler den tidligere junior norgesmesteren i turn seg som en krøpling.

– Livet mitt er blitt redusert til ensomhet og isolasjon, og jeg klarer kun et begrenset antall svært korte turer ut etter operasjonen, sier Knut Arve Johansen.

Det skyldes ikke alderen, men en ryggoperasjon i 2016. Den fikk et uventet og svært uheldig utfall.

Daglige smerter og betydelig funksjonssvikt i venstre fot har ført til alt for mange timer i TV-stolen.

Vekket sterkt sinne

En oktoberkveld i høsten 2021 ser Johansen en reportasje om Maren Auve på TV 2 Nyhetene.

Feilbehandling i helsevesenet fikk helsemessige konsekvenser for den unge kvinnen. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mente skaden ikke var «alvorlig» nok, og hun fikk derfor ikke erstatning.

NPEs sakkyndige utredet aldri Auve og snakket heller ikke med henne på telefonen. Hovedregelen er at NPE-sakkyndige kun leser dokumenter, de utreder eller møter nærmest aldri den de vurderer saken til.

Johansen kjenner seg opprørt når han ser saken om Maren. Han har opplevd nøyaktig det samme: Ingen sakkyndig har snakket eller utredet ham før hans klage blir avvist.

Dagen etter nyhetssendingen sender pensjonisten en epost til TV 2.

– Jeg så saken med Maren som skadet hodet sitt i en hesteulykke. Det vekket et sterkt sinne i meg, skriver han i eposten.

Johansen fikk store problemer med å både gå og å holde balansen etter en ryggoperasjon. Han sendte klage til Norsk pasientskadeerstatning, men den NPE-sakkyndige konkluderte med at operasjonen kun hadde gjort ham 8 prosent medisinsk invalid. Og sakkyndige konkluderte med at Johansen kun har mindre funksjonelle problemer.

«Det rare var at han hadde ikke undersøkt meg eller snakket med meg.»

– Nå er det slik at symptomene ved min skade er svært synlige. Jeg kan ikke gå ordentlig og har vanskeligheter med å stå oppreist. Det er også andre mer intime problemer, skriver Johansen videre i eposten.

Etter år med motgang ønsker Johansen at folk selv skal få se hvor preget han er av skadene.

– Det jeg kan bidra med, er å vise meg fram. Vise hvordan det kan bli kraftig misforhold mellom «sakkyndiges utredning» og de faktiske forhold, skriver Johansen.

TV 2 bestemmer seg for å oppsøke Johansen og vi drar til Mjøndalen.

Nervepirrende møte

Johansen møter oss med smil, nytrukket kaffe og kakestykker. Det blir et trivelig, men litt nervepirrende møte.

Flere ganger når Johansen skal hente saksmapper, kaffekopper og annet, mister han nesten balansen.

– Den venstre foten er nærmest ubrukelig, forklarer han.

Johansen nærmest sjangler over parketten, men ved hjelp av en krykke klarer han å holde balansen.

Han skal hente noen dokumenter. Halter seg ut av kontoret. Plutselig mister 80-åringen balansen.

– Det har skjedd flere ganger før, at jeg har falt i gulvet, men det går stort sett bra, smiler Johansen litt oppgitt.

Om en ikke vet bedre kan en tro at han er alkoholpåvirket.

– Jeg er blitt nektet å komme inn på restaurant. De mente jeg var beruset. Det var ingen god opplevelse og har gjort at jeg vegrer meg for å gå på restaurant, erkjenner han.

Hva skjedde egentlig i oktober 2016?

I oktober 2016 ble Johansen operert for spinal stenose i ryggen. Spinal stenose betyr «trang ryggkanal». Det vil si at det er for dårlig plass for nervene på grunn av aldersforandringer.

En operasjon som dette er aktuell om gangdistansen blir uakseptabelt kort, ved kontinuerlige smerter og ved problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen.

Johansen hadde smerter i venstre fot, og en operasjon skulle løse problemet. 80-åringen som den gang var aktiv flere dager i uken som instruktør i en lokal turnforening, brukte tidvis smertestillende medikamenter for å komme seg gjennom dagen.

Fastlegen sa han burde kutte medisinbruken fordi den kunne ødelegge leveren.

Våknet delvis lam

Operasjonen gikk som planlagt, var beskjeden han fikk av overlegen på sykehuset etter operasjonen. Men noe var likevel galt.

– Jeg våknet opp delvis lam i venstre bein. Legene kunne ikke forklare hva som hadde skjedd. Jeg har siden hatt stor funksjonelle problemer og mye smerter.

Fra kneet og ned kjenner han en konstant smerte. Også i hoften og nederst i ryggen, kjenner han intense smerter. Det kan være en konsekvens av at han nå går mer anspent.

– Det verste er tap av funksjonalitet. At jeg sliter med balansen.

– Jeg ble anbefalt å ta kontakt med NPE etter operasjonen. Motivet mitt var at da ville jeg bli undersøkt av dyktige sakkyndige. Kanskje de kunne finne ut noe, forklarer Johansen.

Avslag hos NPE

Johansen sendte en søknad og hørte ikke noe fra verken NPE eller den sakkyndige som behandlet søknaden, før han mottok vedtak om avslag.

– Sakkyndige slo fast at jeg hadde en medisinsk invaliditet på 8 prosent.

Og lette motorisk utfall i ben og/eller fot uten særlig funksjonell betydning.

Sjokkert over utfallet og at sakkyndige kunne konkludere uten å ha snakket med ham eller observert skaden, sendte han klage til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, som er en ankeinstans. Saken ble behandlet av Pasientskadenemnda.

Helseklage opprettholdt vedtaket fra NPE og mener Johansen ikke har rett på erstatning. Hverken NPE eller Helseklage har sørget for at Johansen er blitt undersøkt nærmere. De har kun forholdt seg til epikriser og dokumenter knyttet til saken.

– Ikke svikt i behandlingen

– Hovedkriteriet for å få erstatning er at en pasientskade må skyldes svikt i behandlingen. I denne saken har erstatningssøker fått avslag på søknaden fordi det ikke har vært en svikt i behandlingen, opplyser avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Hun forteller at saksbehandler har uttrykt forståelse for at de skadene og plagene Johansen har fått, har gitt ham redusert livskvalitet. NPE forstår godt at resultatet av operasjonen har vært en skuffelse for ham.

– Det er imidlertid ikke grunnlag for å gi erstatning, da hans plager er kjente komplikasjoner ved behandlingen, og behandlingen har vært i tråd med god medisinsk praksis. Da blir det ikke noe poeng å bruke ressurser på å utrede den eksakte graden av hans medisinske invaliditet, siden han ikke har rett til erstatning, opplyser Gulaker.

Hun påpeker at Helseklage har vurdert saken og landet på samme konklusjon som NPE, på alle punkter.

Her kan du lese hele svaret fra Norsk pasientskadeerstatning og Pasientklagenemnda ved Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

– Aldri opplevd lignende

Tirsdag 15. februar, midt mellom to operasjoner, ringer den islandske overlegen Ingi Thor Olafsson til TV 2. Det var han som opererte Johansen i 2016, og han husker saken spesielt godt:

– Jeg følte meg dårlig og sov ikke på et par uker, dette gikk veldig inn på meg, sier islendingen som jobber ved ortopedisk poliklinikk ved Drammen sykehus.

– Jeg har utført mer enn to tusen ryggoperasjoner. Dette var en standard operasjon.

– Kunne man forutse eller på noen måte forvente et slikt utfall som vi nå har sett i saken til Johansen?

– Nei, det kunne man ikke. Jeg har aldri opplevd noe slikt før eller senere.

Islendingen sier han alltid velger å jobbe sammen med erfarne leger.

– Man gjør alt for å unngå feil. I dette tilfellet vet vi rett og slett ikke hvorfor skaden oppsto, forklarer overlegen.

Mysterium

Olafsson forteller at Johansen har tatt nervefunksjonstest.

– Den var normal og viste ingen skade. Det er veldig spesielt, fordi han har utfall som viser skade på nerve, forklarer Olafsson.

Overlegen sier at det er vanlig prosedyre å informere pasientene om at man kan forvente komplikasjoner etter en operasjon.

– Vi fikk ingen komplikasjoner under operasjonen, det er det som er så merkelig. Men han har fått en annen skade enn det en egentlig kunne forvente, dersom han skulle få komplikasjoner, sier Olafsson til TV 2.

– Ubrukelig ben

Olafsson har to ganger skriftlig gitt uttrykk for hva han mener.

I et poliklinisk notat fra 11. september 2018 skriver Olafsson at pasienten «har betydelig nedsatt kontroll.... etter operasjonen» og «sakkyndig lege bør undersøke pasienten for å se at hans funksjonalitet er betydelig nedsatt og han har dårlig funksjon i hele venstre ben.»

Under en ny konsultasjon i april 2021 skriver Olafsson et nytt notat og påpeker at han har «veldig dårlig fungerende ben».

Olafsson synes ikke at en invaliditet på kun 8 prosent virker riktig i dette tilfellet.

Overlegen som opererte Johansen mener 80-åringen har invaliditet på mye mer enn åtte prosent,

og skriver at Johansen har et «nesten ubrukelig ben».

Olafsson skriver at han håper NPE kan henvise ham til en sakkyndig lege.

Dårlig rettssikkerhet

Høsten 2021 havnet Maren-saken i Stortinget. Flere politikere reagerte på behandlingen hun hadde fått.

NPE erkjenner overfor TV 2 at Maren-saken ikke er noe enestående tilfelle. Det er nærmest en hovedregel uten unntak at NPE-sakkyndige aldri utreder pasienten før de fatter vedtak.

TV 2 kontaktet i januar en rekke advokater som jobber med pasientskadesaker, og disse deltok i en undersøkelse publisert av TV 2 i januar 2022. Advokatene slaktet pasientskadeordningen.

Advokatene, som til sammen har jobbet med hundrevis pasientskadesaker, mener rettssikkerheten til skadelidte ikke er godt nok ivaretatt. De opplyser at NPE-sakkyndige nærmest aldri møter pasientene og at dette fører til feilaktig utfall i flere saker.

Mange pasienter har ikke økonomi eller krefter til å ta saken til domstolen for å overprøve vedtaket. Men det gjorde Maren Auve.

En ny sakkyndig ble oppnevnt og undersøkte henne.

NPE gjorde helomvending og bestemte i januar 2022 at hun likevel - etter syv års kamp - skulle få erstatning.

David mot Goliat

Johansen har brukt dager og uker på å lese seg opp og forstå juridisk termer og medisinske faguttrykk.

Uten juridisk bistand har det vært det han beskriver som en «David mot Goliat»-opplevelse.

– Det har vært veldig krevende å stå opp mot sakkyndige eksperter som henviser til paragrafer og som bruker ord og uttrykk og konkluderer på måter som er krevende å forstå for de aller fleste av oss, sier Johansen.

Skadelidte må selv betale for advokatbistand når man klager til NPE. Får man avslag, må man selv betale for å få hjelp til å utarbeide klage.

NPE dekker kun advokatutgifter dersom man får medhold i søknad om pasienterstatning.

– Det er for kostbart for meg å engasjere advokat for å argumentere og synliggjøre mine argumenter. Jeg mener dokumentasjonen taler for seg. Dessuten burde de utredet meg, da ville de sett at dette ikke er en nesten ubetydelig skade.

Slik svarer NPE og Helseklage i saken til Johansen

– Bærer ikke nag

NPE og pasientskadenemnda mener det mest sannsynlig var en årsakssammenheng mellom operasjonen og plagene i venstre bein. Det forelå likevel ingen svikt ved ytelsen av helsehjelp og operasjonen ble utført i tråd med god medisinsk praksis, mener de to forvaltningsorganene.

– Jeg bærer ikke nag til legen som opererte meg eller til behandlingsstedet. Det som skjedde var et uhell og jeg ønsker ikke at operatøren skal lide noen form for urett, sier Johansen.

Men han er svært kritisk hvordan NPE og Helseklage har behandlet saken.

– Jeg har opplevd NPE og pasientklagenemnden som arrogante og nedlatende. En rekke ortopeder og fysioterapeuter har uttalt seg. NPE og nemnda nevner at noen uttalelsene har kommet, men de nevner ikke innholdet og setter punktum.

Nemnda konkluderer også med at det ikke forelå informasjonssvikt og at pasienten fikk informasjon om komplikasjoner som nerveskade og infeksjon før inngrepet.

– Det er kritikkverdig. I forhold til sakkyndiges utredning vil jeg påstå at skaden og konsekvensene er både store og uventet, sier Johansen.

Norsk pasientskadeerstatning og pasientklagenemnden mener de har behandlet saken grundig og står fast på sin avgjørelse.

Mulig informasjonssvikt

Advokat Stig Nilsen, som har bred erfaring med pasientskadesaker, stusser over vedtaket fra NPE og Helseklage.

– Jeg oppfatter at skaden i etterkant av operasjon, slik den fremstår hos Johansen, inntreffer ekstremt sjelden. Om han har fått informasjon om den generelle risikoen som knytter seg til denne type operasjoner, men ikke har fått informasjon om risiko for det som nå har materialisert seg i hans tilfelle, så vil dette kunne anses som informasjonssvikt, mener Nilsen.

Det kan etter en konkret vurdering anses som svikt i helsetjenesten, ifølge Nilsen. Han har lest dokumenter, blant annet epikriser, uttalelser fra legen som opererte Johansen og vedtakene fra NPE og Helseklage og uttaler seg på bakgrunn av dette.

– Bør utredes

Nilsen mener at det riktige vil være at man oppnevner en sakkyndig og får en såkalt second opinion. Nilsen viser til at praksis hos Helseklage i noen tilfeller er at skadelidte får en konsultasjon hos spesialisten.

– Om en ikke gjør dette her, så kan det være en form for forskjellsbehandling. Utfordringen for Helseklage er at de har ufattelig mange saker som de skal utrede, men det må være en balanse opp mot hensynet til å belyse saken godt nok.

Nilsen oppfatter at spesialisten ser på først del av epikrisen, men ikke det som omfatter skade blant annet knyttet til lår, hofte eller balanseproblemer.

Savner turnmiljøet

Johansen har vært engasjert som hovedtrener for konkurransepartiet i Hokksund Turnforening siden 1997. Selv om han slet med smerter i foten, var han flere dager i uken til stede i mange timer.

– Dette savner jeg, og det kan jeg umulig gjøre lenger. Det betyr også at jeg taper en årlig inntekt på rundt 50 tusen kroner, sier 80-åringen.

Siste gang Johansen hørte fra pasientskadenemnda er da de 21. august 2021 informerte om at de ikke ville gjenoppta saken.

To juridiske rådgivere konkluderte med at skadene hans «ikke er en atypisk følge av operasjonen.»

Enklere sagt: De juridiske rådgiverne mener skaden ikke avviker fra det normale.

Legen som opererte Johansen har gjennomført flere tusen operasjoner, men han har aldri erfart eller hørt om lignende utfall etter en operasjon.