Foto: Eivind Pedersen

Viggo Kristiansen (43) blir frikjent for drapene i Baneheia.

I dag kom meldingen om at Viggo Kristiansen kan løslates.  Illustrasjonsbilde Ila fengsel og forvaringsanstalt. Viggo Kristiansen skal løslates  Foto: Frode Sunde / TV 2

Han har sittet 21 år i fengsel, uskyldig dømt.

 Foto: Aftenposten

Rettsstaten Norge har et nytt justismord på samvittigheten.

Justismordene

21. oktober 2022 ble det kjent at Viggo Kristiansen blir frikjent for drapene i Baneheia. Han er ikke den første som er uskyldig i dømt i Norge.

Fritz Moen

4. oktober 1977 ble den 20 år gamle studenten Torunn Finstad meldt savnet i Trondheim. To dager senere ble hun funnet voldtatt og drept ved Stavne bro over Nidelva.

Oslo 20041007 Fritz Moen frikjent for drapet på Sigrid Heggheim, som han har sittet 18 år i fengsel for. En glad Fritz Moen i Borgarting lagmannsrett etter at han ble formelt frikjent for drapet . Frikjennelsen kom på dagen 27 år etter at han ble pågrepet av politiet for første gang i forbindelse med saken. Moen smiler og viser V-tegn.
Foto: Heiko Junge / NTB

I en bolig like ved åstedet bodde
Fritz Moen.

Han var født nesten døv og hadde store kommunikasjonsproblemer. Etter en mopedulykke på 60-tallet ble Moen lam i høyre arm og sterkt skadet i ansiktet.

Sykehuset konkluderte med at han hadde en medisinsk og yrkesrettet invaliditet på 70 prosent.

Skadene etter ulykken preget ham resten av livet – som han tilbragte på ulike institusjoner.

Dagen etter funnet av Torunn Finstad ble Moen pågrepet og siktet for drap.

I årene før hadde han blitt anmeldt for flere tilfeller av blotting. Han skal også ha løpt etter kvinner og prøvd å beføle dem i skrittet.

I 1975 ble han bøtelagt for to tilfeller av blotting overfor barn under 16 år. Denne historikken hadde trolig stor betydning for at politiet til å begynne med dro han inn i drapsetterforskningen.

Trodde han tilstod

Ifølge avhørsnotater tilstod Moen at han hadde overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavne bro før han sparket henne i elven.

Han ble dømt for drapet på Torunn Finstad i 1978.

Over ett år før drapet, i september 1976, ble Sigrid Heggheim, også hun en 20 år gammel student, funnet drept og forsøkt voldtatt på et jorde på Nidarvoll i Trondheim.

Hun ble sist sett på en fest på Studentersamfundet en uke før hun ble funnet.

 Foto: Terje H.T. Andersen

Etterforskningen av drapet i 1976 ledet aldri politiet til noen gjerningsmann.

Først i 1981, altså fem år etter drapet, sa en døvetolk at Fritz Moen hadde tilstått drapet på Sigrid Heggheim.

Det ble igjen tatt ut drapstiltale mot Moen.

Under rettssaken hadde Moens forsvarer to gode kort på hånda, som lagmannsretten likevel valgte å se bort ifra:

  • Ifølge de rettsmedisinske undersøkelsene var blodfunnet på åstedet ikke av samme blodtype som Moens. I tillegg var det svært lite sannsynlig at sæden som ble funnet kunne stamme fra tiltalte.
  • Påtalemyndigheten forskjøv det antatte drapstidspunktet nesten et døgn frem i tid, til et tidspunkt da Fritz Moen ikke hadde alibi.

Endelig frikjent etter sin død

I den siste rettssaken reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.»

Dommeren ba seg frabedt slike kommentarer og Moen fikk til sammen 21 års fengsel og ti års sikring. Han sonet 18 og et halvt år, og måtte etterleve sikringsbestemmelsene så lenge han levde.

I 1998 engasjerte tidligere journalist og privatetterforsker Tore Sandberg seg sterkt i saken. Han mente begge drapsdommene var justismord. I 2002 begjærte advokat John Christian Elden gjenopptakelse av begge straffesakene.

I 2004, da han ennå var i live, ble Moen frikjent for det første drapet.

Han døde i 2005.

I desember samme år tilstod en 67 år gammel mann på dødsleiet at det var han som stod bak begge drapene som Moen ble dømt for.

I 2006 ble Moen frikjent også for det andre drapet.

Tre år etter sin død fikk han tilkjent til sammen 20 millioner kroner i erstatning og oppreisning fra staten.

Alle pengene ble gitt til Signo Conrad Svendsen Senter - et senter for døve og døvblinde i Norge.

Per Kristian Liland

På julaften i 1969 ble John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen funnet drept på Larsens hybel i «Lille helvete» i Fredrikstad, et kjent tilholdssted for rusmisbrukere i byen.

Begge ofrene hadde store hodeskader og det ble antatt at de var drept med øks.

OSLO 19941028 Per Kristian Liland er frikjent for drapene på John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen. Per Liland ble feilaktig dømt for disse drapene og hadde sonet 14 år i fengsel da han ble frikjent, takket være intens innsats fra journalist T. Sandberg. Per Liland fikk en erstatning på 13 millioner kroner etter justismordet. Liland-saken.
Foto NTB arkiv / Scanpix

Bildene er innkjøpt til NTBs arkiv i 1994, via Tore Sandberg.

Om lag en time etter funnet av ofrene ble Per Kristian Liland pågrepet på vei til åstedet.

Han ble pågrepet sammen med to andre personer fra rusmiljøet i Fredrikstad.

De to andre ble raskt løslatt.

Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring.

Flyttet drapstidspunktet

Det helt sentrale i rettssaken var tidspunktet for når drapene ble begått. Liland kunne bare med sikkerhet knyttes til åstedet dersom drapene var begått den 22. desember.

Før Kripos kom til åstedet, var det en lokal lege som konstaterte at likene var «kalde og stive». Han anga 24. desember 1969 som dødsdato for begge ofrene i sin legeerklæring.

19691226Lilandsaken. Huset som ble kalt "Lille Helvete". Per Liland ble dømt for dobbeltdrap i Fredrikstad julen 1969FOTO: REIDAR FURE

Åstedet for drapene ble omtalt som
«Lille helvete».

I den innledende etterforskningen tok politiet utgangspunkt i at drapene skjedde mellom 23. desember klokken 19.30 og 24. desember klokken 02.00.

De rettsoppnevnte sakkyndige mente derimot at drapene ble begått senest klokken 15.00 23. desember, og muligens allerede 22. desember.

Selv om flere vitner forklarte at de drepte var sett i live, samt at det var registrert aktivitet på adressen på et senere tidspunkt, valgte retten å se bort fra disse forklaringene og dømte Per Liland for å ha drept de to 22. desember.

Frikjent etter 24 år

I 1994, etter at han hadde sittet 24 år i fengsel, ble han frikjent for drapene.

Samme år tilkjente lagmannsretten han erstatning for økonomisk tap på 3 740 000 kroner og oppreisning på 10 000 000 kroner. Til sammen fikk han 13 740 000 kroner.

Liland døde av leversykdom i 1996, to år etter at han ble løslatt fra fengsel.

Dette er de to eneste sakene i norgeshistorien som direkte kan sammenlignes med saken til Viggo Kristiansen, med tanke på sakens karakter.

Det finnes likevel flere andre store rettsskandaler som har skjedd i Norge.

Drapet på Birgitte Tengs

En av norgeshistoriens mest omtalte rettsskandaler er etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs, på Karmøy i 1995. Fetteren hennes ble dømt for drapet i tingretten, men frikjent i lagmannsretten.

Dommen i tingretten baserte seg på det man i dag har konkludert med at var en falsk tilståelse, fremprovosert i avhør. Avhørsmetodene har vært gjenstand for sterk kritikk, også utenfor Norges grenser.

KJENT BILDE: Konfirmasjonsbildet av Birgitte Tengs har vært publisert jevnlig siden drapet i 1995. Foto: Våge studio
KJENT BILDE: Konfirmasjonsbildet av Birgitte Tengs har vært publisert jevnlig siden drapet i 1995. Foto: Våge studio

I fjor ble en nå 51 år gammel mann pågrepet og siktet for drapet. Politiet er nå ferdig med den nye etterforskningen, og man har forhåndsberammet ny rettssak fra 7. november.

Thomas Quick

Sture Bergwall, bedre kjent som Thomas Quick, ble til sammen dømt for åtte drap i både Norge og Sverige. Opprinnelig tilstod han å stå bak 39 drap.

I Norge ble han dømt for å ha drept Gry Storvik, Trine Jensen og Therese Johannessen. I 2011 og 2012 ble sakene gjenopptatt og den svenske 65-åringen ble til slutt frifunnet.

BLE DØMT: Thomas Quick ble dømt for å ha drept åtte mennesker. Foto: NTB
BLE DØMT: Thomas Quick ble dømt for å ha drept åtte mennesker. Foto: NTB

Disse tre drapene er fortsatt ikke oppklart. Årsaken var at han hadde skapt en «fiktiv figur» og tilstått drapene uten at han hadde noe med dem å gjøre.

I ettertid slo en granskningsrapport fast at politiet begikk store feil da de etterforsket drapene. Blant annet avdekket rapporten at politiet brukte spekulative avhørsmetoder, samtidig som de ikke tok nok eierskap til etterforskningen.