Kari Nessa Nordtun (Ap):

Vil vurdere grep for skoleturer med Hvite Busser

Kunnskapsministeren sier det er viktig at ikke foreldres økonomi påvirker hvilke skoleturer norske elever får reise på. Staten sponser turer for 17 millioner, men i Oslo går en stor del til de rikeste bydelene.

SKOLETUR: Kari Nessa Nordtun (Ap) mener det er grunn for å se på om ordningen der skoler kan få tilskudd for å reise på skoletur med Hvite busser fungerer etter hensikten. Foto: Gorm Roseth/TV 2
SKOLETUR: Kari Nessa Nordtun (Ap) mener det er grunn for å se på om ordningen der skoler kan få tilskudd for å reise på skoletur med Hvite busser fungerer etter hensikten. Foto: Gorm Roseth/TV 2

– Vi har hørt at det rundt om i landet er varierende deltakelse på turer til konsentrasjonsleirer, blant annet av økonomiske årsaker, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Søndag skrev TV 2 om Frps Himanshu Gulati og Magnus Birkeland som vil at flere muslimske barn på østkanten i Oslo skal besøke i Auschwitz og lære om Holocaust. 

Gulati og Birkeland mener dette kan være med på å bekjempe antisemittistiske holdninger blant muslimer. 

– Vi har et gratisprinsipp

– Det er de enkelte skolene og byrådet i Oslo som best kjenner til årsaken til at skoler i Oslo sjeldnere enn andre søker om tilskudd til reiser i denne ordningen, sier Nordtun

Ifølge statistikk fra Utdanningsdirektoratet har kun 100 elever fra bydelene i Oslo med høyest innvandringsprosent Grorud og Stovner vært på klassetur til konsentrasjonsleirer de siste fire årene.

Til sammenlikning har over 1000 elever fra bydelene med lavest innvandrerandel Vestre Aker og Ullern deltatt på klassetur i samme periode.

Nå sier kunnskapsministeren at hun vil se på ordningen. 

– For meg er det viktig at foreldrenes lommebok ikke skal være avgjørende for deltakelse i aktiviteter koblet til skoledeltakelse. Vi har et gratisprinsipp i norsk skole. Det er derfor viktig at vi gjør en grundig vurdering om ordningen fungerer etter hensikten, sier Nordtun.

Mellom bydelene med høyest innvandrerandel (Grorud og Stovner) og lavest innvandrerandel (Vestre Aker og Ullern) er inntektsforskjellen på opptil 300.000 kroner.

Hvite busser hadde tidligere ingen offentlig økonomisk støtte. Men fra 2019 innførte Solberg-regjeringen støtte over statsbudsjettet slik at det kan søkes om tilskudd til turer for ungdom som planlegger å besøke konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig.

Støtten begrenser seg imidlertid til 1200 kroner per elev, og dekker derfor bare en tredel av alle utgiftene for en slik skoletur. 

I år har regjeringen satt av nærmere 17 millioner kroner til skoleturer for elever i hele landet.  Mens elever i Groruddalen blir sponset med 120.000 kroner til sammen, går 1.200.000 kroner til elever på Oslos vestkant.

Nordtun varsler at regjeringen i år skal legge frem en forsterket handlingsplan for tiltak mot antisemittisme.

– Men jeg kan ikke forskuttere hva som kommer der. Dette arbeidet er det Kommunal- og distriktsdepartementet som holder i, sier kunnskapsministeren.

– En egenverdi å besøke Auschwitz

Tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, støtter Frps forslag.

Kohn sier det er utslagsgivende at 20 til 25 prosent i amerikanske og europeiske undersøkelser sier de ikke har hørt om Holocaust.

– Det er groteske nivåer, og i lys av det vil jeg si det har absolutt en egenverdi å besøke Auschwitz. De som besøker Auschwitz vil etterpå ikke komme i den kategorien, sier Kohn.

STØTTER: Ervin Kohn mener det er viktig å motvirke fordommer mot jøder blant alle befolkningsgrupper i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
STØTTER: Ervin Kohn mener det er viktig å motvirke fordommer mot jøder blant alle befolkningsgrupper i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Samtidig vil Kohn moderere utspillet fra Gulati og Birkeland.

– Frp-ere i første rekken til å peke på muslimer når de skal snakke om antisemittisme, og da er det viktig å si to ting:

– Det var ikke muslimene som brakte antisemittismen til landet. Muslimene kom ikke til Norge før tidlige 70-tall, og vi har hatt antisemittisme i Norge i over 400 år.

På den annen side er det underkommunisert at i det muslimske miljøet, er fordommer mot jøder like høye som fordommer mot muslimer i den norske befolkningen for øvrig, sier Kohn. 

Ifølge en undersøkelse i 2022 fra HR-senteret, er fordommer mot jøder blant muslimer på rundt 27 prosent.

Samme undersøkelse viser at rundt ti prosent i den øvrige befolkningen har fordommer mot jøder. 

Likevel mener Kohn at det ikke holder å bare jobbe mot antisemittistiske holdninger blant muslimer i Norge.

– Hvis jeg går ut av døra mi ut på gata, og møter en med antisemittiske holdninger, så er sannsynligheten for at det er en hvit kristen nordmann, mye større enn at vedkommende er muslim, sier Kohn.