Vil ha nye tiltak mot livmorhalskreft: – Kan redde liv

Norge har høyest forekomst av livmorhalskreft i Norden. Mens Sverige har et mål om å utrydde krefttypen innen 2026, regner Norge med å oppnå det samme først 13 år senere, i 2039.

I januar delte kreftsyke Maren Walvik Johnsen (28) sin historie i dokumentarserien «Norge bak fasaden» på TV2.

En feiltolket celleprøve gjorde at man oppdaget livmorhalskreften hennes sent. Maren er nå dødssyk, men hun hadde trolig ikke trengt å være det.

En ny rapport fra Kreftregisteret anbefaler nå flere tiltak som skal hindre at flere kvinner opplever det samme som henne.

– En innrømmelse

Johnsen mener at målet om å utrydde livmorhalskreft innen 2039 er for dårlig.

– Vi må gjøre alt vi kan for å utrydde kreftformen raskere. Dette handler om kvinnehelse og liv som kan reddes. Hadde jeg fått dobbeltsjekket min test for HPV-virus, så hadde jeg ikke hatt kreft i dag, sier hun.

Rapporten fra Kreftregisterets forskningsavdeling kommer nå med anbefalinger om tiltak som skal kunne fremskynde utryddelsen av krefttypen med flere år.

Blant tiltakene de foreslår, er en gratis bredspektret vaksine til alle kvinner og menn opptil 30 år, screening med selvtest og tettere oppfølging av HPV-positive.

Ifølge rapporten bør tiltakene igangsettes allerede nå i 2023.

Kreftsyke Johnsen sier at rapporten oppleves som en innrømmelse av at man burde ha gjort mer i kampen mot livmorhalskreft.

– Nå må Norge gjøre opp for seg. Disse tiltakene kan redde liv, men det er synd at det kommer så sent. Jeg håper virkelig at disse tiltakene iverksettes, sier Johnsen.

– Vi står i en HPV-epidemi

Mari Nygård er leder for forskningsavdelingen ved Kreftregisteret. Hun er en av forskerne som står bak rapporten, og sier at vi står i en HPV-epidemi.

Nygård mener at tiltakene må innføres med en gang.

– På 10 år har antall kvinner som får behandling for forstadier til livmorhalskreft økt fra 3500 til 8000. Flere må vaksineres og vi må oppdage smitte tidlig med HPV-testing. Det er det viktigste vi kan gjøre for unge kvinner. Vi mener at disse tiltakene kan redde flere liv, sier Nygård.

Are Stuwitz Berg er avdelingsdirektør for smittevern og vaksiner ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Han er enig i flere av tiltakene, men mener at noen bør utredes bedre. Berg sier at å tilby vaksine til alle opptil 30 år er for omfattende, da de fleste i aldersgruppen allerede har fått tilbud om vaksine eller latt seg vaksinere.

– I hovedsak er vi selvsagt positive til det som kan utrydde HPV-virus og relaterte kreftformer raskere, men tiltakene må ha effekt, sier Berg.

– Skulle ha vaksinert flere tidligere

Berg er usikker på om vi står i en HPV-epidemi, slik Nygård sier.

– Det er en økning i antall tilfeller, men det er usikkert om dette er en konsekvens av hvordan man tester seg eller om det er endring i smitten, sier han.

Norge er dårligst i Norden i kampen mot livmorhalskreft, og Berg sier at dette skyldes dårlige valg da HPV-vaksinen ble innført.

– I 2009 valgte norske myndigheter å kun vaksinere sjuendeklassinger. FHI anbefalte da at man skulle vaksinere flere aldersgrupper, som Sverige og Danmark, men vår anbefaling ble ikke fulgt, sier Berg.

Johnsen mener at Norge i det minste må holde tritt med nabolandene.

– Vi kan ikke sitte stille i båten. Det er veldig viktig å gjennomføre alt som kan utrydde livmorhalskreft raskere. Jeg tenker at dette er små grep, som koster lite i motsetning til alternativkostnaden, som er våre liv, avslutter Maren Walvik Johnsen.