Vil forby reklame av usunn mat og drikke

– Jeg er veldig glad for at vi nå har fått et flertall her på Stortinget med oss for å stoppe den aggressive markedsføringen av usunn mat mot barn og unge, sier Cecilie Myrseth, medlem av Helse- og omsorgskomiteen.

Et flertall i Helse- og omsorgskomiteen støtter forslag om ny lov som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge under 18 år.

– Sterkt signal

– Et forbud er et sterkt signal om at vi nå tar en ny vending. Det betyr måten aktørene vil kontrolleres på og at det får konsekvenser å bryte forbudet. Vårt mål er å ha nye regler på plass innen nyttår, sier Myrseth til TV 2.

Lovforslaget ble behandlet i forbindelse med komiteens arbeid med folkehelsemeldingen.

I behandlingen av folkehelsemeldingen har vi fått mange gode innspill om behovet for sterkere lut, forklarer Myrseth,

– Vi kan ikke ha det sånn at ungene våre blir møtt med godterireklamer overalt der de ferdes, i butikker og på nett, sier Myrseth,

Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Folkehelseinstituttet varslet senest i april om en økning i sukkerinntaket blant ungdom.

– I ti år har vi hatt et system der bukken har passet havresekken. Det har ikke fungert, mener Myrseth.

Ap-politikeren sikter til bransjens egen ordning, Matbransjens faglige utvalg (MFU).

MFU skal sørge for at aktører ikke driver aggressiv og ulovlig markedsføring mot barn.

– Det nytter lite med retningslinjer som det i praksis er valgfritt å følge, og det er null konsekvenser å bryte dem. Det er for svakt og det er på tide å ta grep for å beskytte barna våre bedre, mener Myrseth.

– Klart signal

– Et forbud er i seg selv et veldig klart signal til bransjen som gjør at de må finne andre måter å håndtere sine behov for markedsføring på enn den måten de opererer på i dag, direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

Blyverket sier at et forbud er et nødvendig og veldig klart signal til bransjen som hun mener for ofte opererer på en ulovlig måte i dag.

Forbrukerrådet har vært blant de tyngste stemmene som har tatt til orde for lovforbud.

– Vi ønsker et generelt forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og ungdom, understreker Blyverket.

I dag har ikke aktører lov til å målrette «direkte kjøpsoppfordringer» til barn.

I tillegg kan ikke markedsføring utformes på en slik måte at det blir «urimelig handelspraksis».

I 2013 tok Stoltenberg-regjeringen til orde for et totalforbud, men i stedet ble Matbransjens faglige utvalg (MFU) etablert.

Blyverket mener den bransjestyrt selvreguleringsordning som skal slå ned på ulovlig reklame.

Kritisk til ordning

– Det er helt åpenbart at deler av bransjen ikke evner å passe på seg selv eller ta vare på barn og unge og sørge for at de beskyttes mot denne typen markedsføring, sier Blyverket.

I løpet av 2022 og så langt i 2023 har MFU konkludert med kun tre vedtak som er strid med MFUs retningslinjer. Dette mener Blyverket er alt for lavt:

– I løpet av en knapp arbeidsdag fant vi fram 25 ulike eksempler på det vi opplever som graverende forhold.

Eksemplene Blyverket viser til er ulike reklamefremstøt via TikTok.

– MFU fungerer

– Det problematiske med lovregulering er at det blir mindre reell oppfølging. Bransjens frykt er at myndighetene ikke vil klare å følge opp dette, sier Martin B. Rove, styreleder i Matbransjens faglige utvalg (MFU).

Matbransjens faglige utvalg (MFU) ble etablert i 2013 som en bransjestyrt selvreguleringsordning.

Rove er uenig i kritikken fra de som hevder at selvreguleringsordningen ikke fungerer og at det er «bukken til havresekken».

– Vi tror klageprosessen blir mer omfattende og erfaringer viser at det vil bli fattet færre vedtak i offentlig forvaltning, hevder Rove.

Det er ifølge Rove fattet 90 vedtak under retningslinjene som omfatter 287 klager i perioden 2014 til 2021.

– Av de 90 vedtakene er det 47 fellelser, opplyser Rove til TV 2.