– Vil få store konsekvenser for næringen og kysten

– Vi er skuffet, men dessverre ikke overrasket, sier Ola Helge Hjetland i Mowi.

Kommunikasjonsdirektøren er fattet, men oppgitt når TV 2 treffer ham på Sjømat Norge sin årskonferanse i Bergen.

Tilfeldighetene ville det slik at en hel oppdrettsbransje satt i samme sal da regjeringen serverte nyheten om det siste forslaget til lakseskatt, tirsdag morgen.

At regjeringen nå vil innføre en grunnrenteskatt på 35 prosent, ryster oppdrettsnæringen i grunnvollene, ifølge dem selv.

– Dette vil få store konsekvenser for både næringen og kystsamfunnet. Vi kommer til å ha veldig lite igjen, og man kan få investeringsstans i havbruksnæringen langs norskekysten, sier Hjetland.

– Blør

Også daglig leder Andreas Kvamme i Grieg Seafood er skuffet over skatteforslaget.

– 45 milliarder investeringskroner er allerede satt på vent, og det går i første omgang ut over leverandørindustrien. De blør stort på dette, sier Kvamme.

Mange oppdrettere langs kysten har bremset investeringene, som følge av usikkerheten rundt innføring av grunnrenteskatten.

Nå som dagens forslag er lagt frem, frykter flere at denne skatten vil bli vedtatt i Stortinget ettersom SV sannsynligvis vil stemme for.

Partiet har flere ganger tatt til orde for hardere skattlegging av oppdrettsnæringen.

– Vi må sette oss skikkelig inn i forslaget, men min første reaksjon er at dette ikke er et forslag vi kan leve med, sier Kvamme.

Ikke overførbart

Tanken bak grunnrenteskatt er å skattlegge aktører som tjener penger på fellesskapets ressurser.

I dag skjer dette både med olje og vannkraft, men kommunikasjonsdirektøren i Mowi mener man ikke kan overføre slik skattlegging til oppdrettsnæringen.

– Nei, havbruksnæringen er diametralt annerledes enn kraft og petroleum. Det er riktig at vi skal betale for å bruke allmenningen og fjordene, men det gjør vi allerede i dag gjennom andre avgifter, sier han.

Hjetland understreker at næringen har sagt seg villig til å betale mer enn dagens avgifter, men at lakseskatten vil gjøre prisen altfor høy.

– Dette er en næring som er klar til å kjempe. Vi skal brette opp ermene og sørge for at Stortinget lander på en annen modell enn de har foreslått i dag, sier han.

Liten endring

Det opprinnelige skatteforslaget fra regjeringen skisserte en sats på 40 prosent. Nå er den justert ned til 35, men det hjelper lite, mener Mowi.

– En så betydelig økning av skatten vil uansett vært fryktelig skadelig, sier Hjetland.

Også Grieg Seafood mener justeringen på fem prosentpoeng er forsvinnende liten.

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge refser forslaget fra regjeringen.

– Vi er bekymret over at de enda ikke forstår konsekvensene av egen politikk. Vi har siden september fått nedskalerte, frosne eller avviklede investeringer for rundt 45 milliarder i norsk havbruksnæring.

– Det som er lagt på bordet nå kommer ikke til å åpne opp den investeringssituasjonen. Tvert imot er tilbakemeldingene at dette er en kalddusj, en skuffelse. Vi ser også at børsen reagerer fra start, sier Ystmark.

Avviser kritikken

Etter fremleggingen avviste statsminister Jonas Gahr Støre at skatteforslaget var en kalddusj for oppdrettsnæringen.

– De er vant til kaldt vann i denne næringen, det er en av kvalitetene der, sa han spøkefullt.

Ifølge statsministeren er det et bredt flertall på Stortinget som mener at næringen bør betale mer inn i skatt til fellesskapet.

– Og da mener vi at dette er den mest næringsvennlige modellen. Det er en overskuddsbasert modell som handler om at når det går bra, så betaler de inn i skatt, sier han.

– Dette er en prøvet modell vi har fra andre naturbaserte næringer, og som vi har tilpasset.