Vil endre alkoholloven: – Dusteregler

På Sagene bryggeri i Oslo viser daglig leder Knut Johannessen fram hvor de brygger de verdifulle dråpene. Siden 2013 har de brygget øl i alle slags smaker på bryggeriet ved Akerselva. Men det har ikke vært bare lett å etablere seg som lokalt bryggeri.

– Regelverket sånn som det er i dag begrenser oss voldsomt som næring, sier Johannessen.

– Kommunikasjonsforbud

I dag kan ikke norske bryggerier markedsføre seg på sosiale medier. Johannessen skulle ønske regelverket kunne moderniseres.

– Jeg oppfatter at regelverket er tilpasset en situasjon som på 70 og 80-tallet der du hadde med ukeblader, tidsskrifter og aviser. Da var det tydelig hva som var lov og ikke lov. Nå har vi sosiale medier som snur denne situasjonen opp ned og da må regelverket moderniseres.

– Vi er ikke for et frislipp av reklame, vi vil bare fortelle hvem vi er og hva vi holder på med. Det kan vi ikke i dag, forteller han.

I tillegg til bilder av produktene, er det heller ikke lov til å dele ting som forbindes med alkoholproduksjonen. Johannessen har fått beskjed av Helsedirektoratet om å slette innlegg der han deler at bryggeriet skal delta på diverse arrangementet.

– Det oppleves som et kommunikasjonsforbud.

Urettferdig konkurranse

Johannessen får støtte fra Fremskrittspartiet i ønsket om å modernisere alkoholloven. Denne uken legger partiet fram et forslag i Stortinget som vil gi bryggeriene mer frihet til å dele egen produktomtale på sosiale medier.

– Internett og sosiale medier har kommet til Norge også og det må man ta inn over seg i Helsedirektoratet, sier helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud.

– Dette handler ikke om frislipp av reklame for alkohol, men det handler om muligheten til å kunne fortelle om produktene sine.

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) peker på at norske bryggerier ikke klarer å konkurrere med utenlandske produsenter som har andre regler for reklame fra utlandet.

– Reglene som er i Norge oppleves som veldig krevende for produsentene, all den tid du har store aktører i utlandet som har helt andre muligheter. Det gjør at det blir vanskeligere å drive næring og konkurranse som liten bedrift i Norge, sier Hjemdal og legger til:

– Sånn som regelverket er i dag er det rett og slett litt dust.

«Duste-regler»

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt mener alkoholloven fra nesten 50 år tilbake fortsatt er nødvendig.

– Den norske alkoholloven fra 1975 er et ekstremt effektivt folkehelsetiltak. Det er et stort misbrukspotensial og Norge er et av de landene i Europa som har lyktes best i å forebygge den typen misbruk nettopp på grunn av loven, forteller han.

Han mener bryggeriene vet godt at det er vanskelig å markedsføre seg som alkoholprodusent i Norge.

– Jeg kan godt forstå at de ønsker å markedsføre produktene sine sosiale medier, men det er jo en grunn til at vi har det reklameforbudet. Hvis man ønsker å markedsføre produktene sine, så må man ikke drive med alkohol i Norge.

Han reagerer på Fremskrittspartiets omtale av alkoholloven som «duste-regler».

– Hvis man skal bruke karakteristikker av typen «dustete», så er det mest dustete jeg vet Frps stadige angrep på alle folkehelselover vi har i dette landet. Enten er tobakksloven, alkoholloven eller andre, sier Bjørkholt.

– Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å svekke eller liberalisere norsk alkohollov.

Effektiv lov

Også Helsedirektoratet, som håndhever alkoholloven ved å gi bøter eller advarsler til blant annet produsenter som bryter alkoholreglene, mener loven bør forbli slik den er i dag.

– Alkoholloven har hatt ønsket effekt. Forbruk av alkohol og tilhørende alkoholskader er mye lavere i Norge enn i land som ikke har like strengt regelverk, så den fungerer, understreker avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Øyvind Giæver.

–Hva kunne vært de helsemessige konsekvensene hvis man hadde åpnet for alkoholreklame på sosiale medier?

– Det er veldig vanskelig å isolere akkurat effekten av alkoholreklame i seg selv, fordi at det inngår i en pakke av restriktive virkemidler i Norge. Men vi ser at i land som har mer liberalt regelverk i forhold til alkoholreklame, er forbruket er mye større, forteller Giæver.

Giæver forteller at hvis norske bryggerier ønsker å markedsføre seg til utlandet isteden, så kan det være mulig med dagens regelverk.

–Dersom de ønsker å konkurrere på et utenlandsk marked, er det mulig å gjøre noen tekniske ting som for eksempel å sperre for norske ip adresser på sosiale medier. Men i Norge så vil rett og slett det meste på sosiale medier være forbudt.