Vil bytte ut røde dager med «helligdagspott»

Hvert år faller flere av de røde dagene på ulike tidspunkter, og sørger for inneklemte dager og tapte fridager.

Disse fridagene bør det bli en slutt på, mener leder for Unge Venstre, Ane Breivik.

– Flere av disse dagene treffer arbeidsplasser og arbeidstakere på et ubeleilig tidspunkt, og de er etterlevninger fra en tid der stat og kirke ikke var skilt, mener hun.

Det var Nettavisen som først omtalte saken.

Id og Hannukah

Breivik foreslår at dagene heller samles i en pott, som kan fordeles slik hver person ønsker selv.

– Kanskje hver enkelt arbeidstaker skal få flere feriedager, eller så kan man se for seg en «pott» med røde dager, som hver enkelt kan ta ut på dager som er viktige for dem, foreslår Unge Venstre-lederen.

Ifølge Breivik bør fridagene i mindre grad være forankret i en kristen tro, og i større grad tilpasses den enkeltes behov.

– For noen er det Id al-Fitr, for andre kan det være under Hanukkah. Det er ikke godt å si. Men det er i alle fall ganske få land som har offentlig bestemte fridager på Skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og de såkalte «andredagene», uten at samfunnene deres rakner av den grunn.

– Uklokt

Forslaget om å fjerne og omfordele de røde fridagene får leder for Krf, Olaug Bollestad, til å reagere.

– Det tror jeg er uklokt, sier hun.

Krf-lederen tror folk flest setter pris på felles høytider, feiringer og tradisjoner.

– Disse dagene er godt innarbeidet i det norske samfunnet og har en tusenårig lang tradisjon fra vår kristne kulturarv. Høytidene skaper ettertanke, felleskap, tid og budskap, midt i en moderne og travel hverdag, sier Bollestad.

Hun er uenig i at valgfrihet bør prioriteres, og mener bevaring av tradisjon bør stå sterkere.

– Jeg tror mange setter pris på våre felles høytider og liker både feiringene og tradisjonene, sier hun.

Vil styrke kristen kulturarv

Bollestad peker på fridagene som en mulighet til etterlengtet fri i ellers travle dager.

– Unge Venstre vil privatisere våre felles fridager, det tror jeg er uklokt. Det blir ikke mer mangfold av å fjerne alt som er felles, sier hun.

KrF-lederen understreker at hun mener det blir mer mangfold av at vi respekterer hverandre, og hverandres ulike standpunkter og livssyn.

– Det tror jeg ikke man gjør best gjennom å fjerne alle spor etter den kristne kulturarven, men ved å styrke den.

Det er imidlertid ingen fare for at norsk kulturarv vil svinne hen, selv om røde dager erstattes av en mer fleksibel friordning, ifølge Breivik.

– Kulturarven vår vil uansett bestå, uten at vi trenger å innordne samfunnsstrukturene våre etter kristendommen av den grunn.

– For få dager

For andre trossamfunn vil en mer fleksibel ordning bety mer rom for å praktisere religionen sin, uten å måtte ta seg fri fra jobb.

– Det er problematisk at staten bestemmer at vi må bryte med religionen vår, mener forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn.

Han mener dagens ordning basert på kristen tro er problematisk, og gir for lite spillerom.

– Dagens lov sier at de som er religiøse minoriteter har rett til å innarbeide to gratis fridager. Det er for få dager. Det er i strid med religionsfriheten, som igjen strider med ytringsfriheten, sier Kohn.

Kan løse problemet

Han understreker at han ikke mener jøder skal ha mer fri enn andre, men mener en løsning der fridagene kan disponeres fritt for den enkelte kunne løst helligdagsproblemet for jøder i Norge.

– Fem fridager vil løse problemet for oss. Vi har 13 dager i året hvor vi ikke har lov til å jobbe. I gjennomsnitt havner halvparten av disse på lørdager og søndager. Derfor vil fem ekstra dager løse problemet med de resterende dagene.

Kohn poengterer imidlertid at det vanligvis ikke byr på store vansker for de fleste.

– For de fleste jøder er ikke dette et problem, men det kan være et problem for enkelte, avslutter han.