Frp-forslag om skoleturer:

Vil betale for at flere muslimske barn skal besøke Auschwitz

Av nærmere 3000 Oslo-elever som har deltatt på «hvite busser-turer» er bare 100 fra Groruddalen.
– En så stor skjevfordeling må rettes opp, sier Frps Himanshu Gulati.

HOLOCAUST: Frps Himanshu Gulati mener det er viktig at alle skoleelever besøker konsentrasjonsleirer for å få kunnskap om jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
HOLOCAUST: Frps Himanshu Gulati mener det er viktig at alle skoleelever besøker konsentrasjonsleirer for å få kunnskap om jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

– Jødeforfølgelsen Holocaust, kanskje det mørkeste kapittelet i menneskets historie, skjedde også her i Norge, og vi må sørge for at dagens unge og kommende generasjoner lærer av historien, sier Gulati til TV 2.

Han er utdanningspolitisk talsperson for Frp på Stortinget, og besøker Holocaust-utstillingen på HL-senteret i Oslo sammen med Frps gruppeleder i Oslo, Magnus Birkelund.

Begge sier de er sterkt bekymret over de nye tallene fra Utdanningsdirektoratet over skoleklasser i Oslo, som har søkt og fått støtte til å besøke minnesteder i Polen og Tyskland fra andre verdenskrig. 

STERKE INNTRYKK: Frps Magnus Birkelund og Himanshu Gulati besøkte i Auschwitz da de var unge. På Holocaust-museet finne de bilder av norske jøder som ble sendt i døden i 1942 med skipet Donau. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
STERKE INNTRYKK: Frps Magnus Birkelund og Himanshu Gulati besøkte i Auschwitz da de var unge. På Holocaust-museet finne de bilder av norske jøder som ble sendt i døden i 1942 med skipet Donau. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

I bydelene med høyest innvandrerandel i Oslo, i Groruddalen og Søndre Nordstrand, har 100 elever vært på klassetur til konsentrasjonsleirer de siste fire årene. 

Det er bare tre prosent av alle som har reist, mens andelen elever i disse bydelene utgjør rundt 35 prosent av alle elevene i Oslo-skolen. 

Frp vil nå fremme et forslag om at alle skoleelever skal få delta på slike turer.

– Det er urovekkende at ikke flere har reist fordi fordommer mot jøder er langt høyere i muslimske miljøer enn i befolkningen generelt, sier Frp-representanten Gulati. 

HVIT BUSS. De hvite bussene kjørte med norske krigsfanger. Foto: Thomas Brun / NTB
HVIT BUSS. De hvite bussene kjørte med norske krigsfanger. Foto: Thomas Brun / NTB

Det er de områdene i Oslo der behovet sannsynligvis er størst for å motvirke antisemittiske holdninger at færrest reiser, og det må det tas tak i, mener de. 

– Det er viktigere enn noen gang at også elever fra bydeler med stor innvandrerandel besøker konsentrasjonsleirene og lærer av den fryktelige historien, sier Gulati til TV 2.

Jøder i Norge opplever samtidig at fiendtlige holdninger og antisemittisme, øker som følge av Israels angrep på Gaza, sier Gulati. 

– Vi skjønner at situasjonen i Midtøsten vekker mye følelser, og at det er sterke politiske meninger, men når det fører til antisemittisme, trusler og andre typer hendelser, som vi har sett i Oslo den siste tiden, så er vi nødt til å våkne.

– Man kan ikke akseptere i 2024 at en minoritetsgruppe føler en trussel mot sin sikkerhet, det kan ikke vi som samfunn leve med.

Fordommer mot jøder

En forskningsrapport fra HL-senteret i 2022 viser at rundt 30 prosent av muslimer i Norge har fordommer mot jøder.

Det blir vist til flere eksempler i rapporten:

14 prosent i den generelle befolkningen støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme egne interesser» . I det muslimske utvalget er støtten enda tydeligere, 30 prosent.

Påstanden «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» støttes også av 14 prosent i befolkningen, men har klart høyere støtte blant muslimene 43 prosent.

Begge disse påstandene uttrykker ideer med lange linjer i antisemittismens historie, heter det i rapporten.

Samtidig viser undersøkelsen a muslimfiendtlighet er mer utbredt enn antisemittisme. En av påstandene om muslimer som 33 prosent i befolkningen støtter er: «Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn».

Gulati var nylig invitert til synagogen i Oslo av Det Mosaiske Trossamfund. 

– Det gjør veldig sterkt inntrykk å høre historier fra jøder i dag, som føler utrygghet fordi de er jødiske, og derfor skjuler tegn på at de er jødiske, for det er realiteten i dag, sier han.

– En tur til en konsentrasjonsleir vil ikke bare vise hva antisemittisme kan føre til. Det viser også hva enhver ekstrem ideologi og hat kan føre til, og så er jo poenget vårt at alle norske elver skal kunne reise ned og lære dette, sier Birkelund.

 Elever fra Støres skole

I alt har 3079 elever i Oslo-skolen i årene 2020 til og med det siste skoleår fått statstilskudd til klasseturer arrangert av Hvite Busser og Aktive Fredsreiser. 

7. MAI 1970: 25 års jubileet for frigjøringen markeres. En av de «Hvite Busser» som ble brukt til å frakte krigsfanger ut fra fangeleirene i Europa, gitt til Norge av Bernadotteforbundet. Her er den hvite bussen på Universitetsplassen, der en stor folkemengde var tilstede for å ta i mot den. Foto: NTB
7. MAI 1970: 25 års jubileet for frigjøringen markeres. En av de «Hvite Busser» som ble brukt til å frakte krigsfanger ut fra fangeleirene i Europa, gitt til Norge av Bernadotteforbundet. Her er den hvite bussen på Universitetsplassen, der en stor folkemengde var tilstede for å ta i mot den. Foto: NTB

Skoleturene inngår i regjeringens «Handlingsplan mot antisemittisme», og skal gi flere ungdommer mulighet til å dra på tur til konsentrasjonsleiren Auschwitz og andre minnesteder fra andre verdenskrig.

Rommen skole i Stovner bydel er den eneste i Groruddalen som har benyttet ordningen. 42 elever fra Rommen var med på klassetur i 2020/21, mens det er gitt støtte til 58 elever i dette skoleåret.

I bydelene med lavest innvandrerandel har over 1000 elever deltatt på klassetur i samme periode. 

FANGE: Frps Magnus Birkelund og Himanshu Gulati på Holocaust-utstillingen i Oslo. Begge har besøkt Auschwitz Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
FANGE: Frps Magnus Birkelund og Himanshu Gulati på Holocaust-utstillingen i Oslo. Begge har besøkt Auschwitz Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

630 elever i Vestre Aker har besøkt konsentrasjonsleirer. Det fleste av dem elever i 9. og 10. klasse på Ris skole, som er statsminister Jonas Gahr Støres gamle ungdomsskole.

I alt 454 skoleelever i Ullern og Frogner bydel har benytte seg av ordningen med statstilskudd for å få kunnskap om Holocaust. 

Gulati og Birkelund glemmer aldri inntrykkene de fikk da de besøkte Auschwitz da de var unge.

– Det gjør et enormt inntrykk å se hvor forferdelig det var, og en annen forståelse av hva som skjedde enn å bare lære om det på skolen, sier Birkelund. 

Fremmer forslag i Stortinget 

Frp ber nå regjeringen komme til Stortinget med et forslag om hvordan man kan sørge for at samtlige norske skoleelever i løpet av skolegangen får besøkt konsentrasjonsleirene.

 – Er dette et forslag fra Frp til støtte for Israel? 

– Dette er ikke til støtte for Israel, dette er et utspill for at enten du er jøde, muslim, kristen skal du få lov til å bo i dette landet uten å bli trakassert eller truet. 

– Vi tar gjerne debatten om Israel-politikk en hvilken som helst dag, men dette handler om noe helt annet og mye mer fundamentalt. Ingen jøder i Norge skal følge seg utrygge, og må skjule sitt navn på postkassen, sier Gulati. 

Birkelund sier han vil prioritere skoleturer i forhandlingene om revidert budsjett med byrådspartiene i Oslo i vår.

ALVORLIG: Frps gruppeleder i bystyret i Oslo, Magnus Birkelund med stortingsrepresentant Himanshu Gulati i bakgrunnen. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
ALVORLIG: Frps gruppeleder i bystyret i Oslo, Magnus Birkelund med stortingsrepresentant Himanshu Gulati i bakgrunnen. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

– At jøder sier at de er bekymret for fremtiden må vi ta med det største alvor, så at flere grunnskoleelever i Oslo får reise til konsentrasjonsleirer for å lære historien tror jeg vil være viktig, sier Birkelund.

Ikke gratis

Det er satt av nærmere 17 millioner kroner i statstilskudd til skoleturer i år. Foreldrerepresentanter (FAU) skolene, lag og foreninger kan søke om støtte, og staten dekker en tredel av utgiftene, som er beregnet til 3600 kroner.

Satsen i år er 400 kroner døgnet per elev, opplyser Utdanningsdirektoratet. Det vil si at staten sponser 1200 kroner per elev på en tre dagers tur, som er det vanlige.

 Resten, det vil si 2400 kroner må dekkes gjennom dugnad eller på annen måte. I tillegg kan elevene ta med egne lommepenger.

– Prinsippet er at skolen skal være gratis. Kan man regne med at alle foreldre kan bidra med penger til skoletur?

– Det kan godt hende vi trenger en politisk debatt om støtteordningene må endres, men man har jo dugnader med andre ting i skolen. Det viktigste vi kan gjøre nå er å øke interessen og kunnskapen og øke tilskuddet, sier Gulati.

– Men hvorfor tror dere så få elever i Groruddalen deltar? 

– Vi vet ikke grunnen. Det må vi finne ut av, for å sikre at elvene får reise på disse turene. Både i hele landet og i Oslo, sier Birkelund. 

GIFTGASS: Oslo Frps utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati ser på en boks som har inneholdt Zyklon B, som ble brukt i tyske konsentrasjonsleirer til utryddelse av fanger i gasskammer, særlig jøder og romer Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
GIFTGASS: Oslo Frps utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati ser på en boks som har inneholdt Zyklon B, som ble brukt i tyske konsentrasjonsleirer til utryddelse av fanger i gasskammer, særlig jøder og romer Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

– Det er ikke så viktig hvorfor det er blitt en skjevfordeling, men det er ekstremt viktig at vi retter opp i den. Alle barn, uansett hva slags familiebakgrunn de har bør få reise. Vi må finne ut mer og fikse opp i skjevheten, sier Gulati.

NAVNENE: Magnus Birkelund og Himanshu Gulati foran navnene på de 766 norske jødene som døde under andre verdenskrig. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
NAVNENE: Magnus Birkelund og Himanshu Gulati foran navnene på de 766 norske jødene som døde under andre verdenskrig. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

På Holocaust-museet stopper Gulati ved historien til Ruth Maier, som var 21 år da hun ble deportert fra Norge sammen med 532 andre jøder på lasteskipet Donau i 1942. Maier var ikke blant de ni overlevende.

– De enkeltskjebnene gjør sterkt inntrykk, og jeg skammer meg nesten over at vi ikke har lært mer av historien, når vi ser at politiske konflikter som i Midtøsten nå, gjør at jødehat blusser opp igjen, sier han. 

KJENNER FAMILIEN: Himanshu Gulati peker på navnet til Rosa Kahn, drept i Auschwitz 3. mars 1943, mormoren til Venstres stortingsrepresentant Leon Bodd, som døde i 2014. – Den familien kjenner jeg, sier han. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
KJENNER FAMILIEN: Himanshu Gulati peker på navnet til Rosa Kahn, drept i Auschwitz 3. mars 1943, mormoren til Venstres stortingsrepresentant Leon Bodd, som døde i 2014. – Den familien kjenner jeg, sier han. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Det ordinære norske politi deltok i arrestasjon og transport av personer med «J» i passet til Akershuskaia der M/S Donau lå.

Til sammen 773 norske jøder ble deportert for tilintetgjørelse i løpet av andre verdenskrig. 34 vendte tilbake i live.

1500 jøder i Norge i dag

I Norge bor det i dag om lag 1500 jøder, størstedelen i Oslo-området. Det er to jødiske trossamfunn, i Oslo og i Trondheim.

I dag anslås antallet jøder i verden til å være rundt 14 millioner, hvorav de fleste bor i Israel (ca. 5,9 millioner) og USA (ca. 5,4 millioner).

Først fra 1880 og inn i 1920-årene ble den jødiske innvandringen til Norge av en viss størrelse. Rundt 1200 personer kom fra områdene som i dag er Litauen, Latvia, Ukraina og det nordlige Polen.

Ved krigsutbruddet i april 1940 bestod den norske jødiske befolkningen av omtrent 1700 personer, i tillegg til ca. 350–400 jødiske flyktninger fra Mellom-Europa, deriblant rundt 40 barn som hadde kommet til Norge uten sine foreldre.

Kilde: HL-senteret og Utlendingsdirektoratet

Besøkte Rwanda

Det er ikke bare jøder som opplevd fordommer i samfunnet, understreker de, og sier at mange muslimer følte seg satt i bås etter 11.september. 

– Nå ser vi en oppblussing av fordommer og hat mot jøder, og vi ser også hatefulle og voldelige handlinger mot de, sier Gulati. 

Han har vært på minnesteder for folkemord også i Rwanda og Kambodsja, forteller han underveis i Holocaust-utstillingen.

I vår er det 30 år siden de etniske konfliktene i Rwanda førte til etnisk utrensking av mellom 500.00 og en million tutsier.

I Kambodsja, ble 1,2 til 2 millioner mennesker ble drept under Røde Khmers styre på 70-tallet. 

– Hat og trakassering er feil uansett hvem det er rettet mot, sier han.