Viggo Kristiansen er uskyldig i Baneheia-saken

Torsdag klokken 12 satte lagdommer Tonje Vang retten i Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Hun innledet med å si at dommen er enstemmig. Deretter sa hun at de tar påtalemyndighetens påstand til følge, og at Kristiansen frikjennes i Baneheia-saken.

Dermed er det som av mange omtales som moderne rettshistories verste justismord, et faktum.

Utfallet var ventet fordi Riksadvokaten tidligere i høst la ned påstand om at 43-åringen skulle renvaskes for de grove anklagene, og at påtalemyndigheten ba om dette utfallet nå på tirsdag.

Samtidig har retten utmålt en straff for de to andre forholdene Kristiansen ble dømt for i sin tid.

Påtalemyndigheten ba om ti måneders fengsel for disse forholdene, noe lagmannsretten gir dem medhold i.

– Straffen er ferdig sonet, sier Vang.

– Har du forstått dommen? spør dommeren Kristiansen.

– Ja, ja, svarte Kristiansen, før han kunngjorde at han aksepterer dommen.

Det samme gjør påtalemyndigheten. Dermed er dommen å anse som rettskraftig.

– Lidd hvert sekund

I en uttalelse etterpå, sier Viggo Kristiansen via sin forsvarer at han føler med foreldrene til de etterlatte.

– Den 19. mai 2000 ble to uskyldige barn frarøvet livet, og deres etterlatte har siden måttet leve med en sorg og smerte som har vært mye større enn den krenkelsen og påkjenningen det har vært for meg å sone 21 år i fengsel for en forbrytelse jeg ikke begikk, sier Kristiansen i brevet.

– Jeg har lidd hvert sekund, hvert minutt, hver time, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år i 21 år, som følge av feilvurderinger av politiet, domstolen og gjenopptakelseskommisjonen, sier han.

Kristiansen takker også sine støttespillere til å få saken gjenåpnet.

– Det har i stor grad vært privatpersoner og engasjerte advokaters støtte og bistand som har ledet fram til gjenåpningen av saken, og jeg er de alle evig takknemlig.

– Nå er jeg lettet. Nå ber jeg om fred o ro i forsøket på å stable på beina et liv som jeg har fått utsatt i 22 år. I dag starter resten av livet mitt, avsluttes brevet.

Enstemmig dom

Klokken 11.59 kom Kristiansen inn i rettssal 11 i Borgaring lagmannsrett.

Han hadde på seg en en grønn, rutete skjorte og en blå olabukse. Kristiansen smilte til pressen før han hilste på forsvarer Bjørn André Gulstad og satte seg.

Rett før dette kom hans far og to brødre inn i salen, der de satte seg ned på tilhørerbenken.

Nye øyne på saken

Dette skjer i kjølvannet av at Kristiansen, den 18. februar i 2021, fikk gjennomslag for sin femte begjæring om gjenopptakelse i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

I 2002 ble han i Agder lagmannsrett dømt til 21 års forvaring for drapene og voldtektene av Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Kristiansand den 19. mai i 2000.

Han ble dømt som følge av at hans tidligere kamerat, Jan Helge Andersen (41), forklarte at Kristiansen var initiativtaker og «hovedmann».

Etter gjenåpningen ble saken overført til Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter, som gjennomførte en ny og bred etterforskning av saken.

Tydelig aktorat

Etterforskningen ga flere oppsiktsvekkende resultater, spesielt nye DNA-funn av Andersen, som påtalemyndigheten mener klart har svekket hans troverdighet.

I tillegg har det kommet flere nye ekspertuttalelser knyttet til et DNA-funn som i sin tid ble brukt som et sikkert bevis på at det må ha vært to gjerningsmenn på åstedet.

At dette DNA-beviset nå er nøytralisert, samtidig som den nye etterforskningen heller ikke har avdekket noen tekniske funn som knytter Kristiansen til de straffbare forholdene, har igjen ført til at det mye omtalte mobilbeviset har blitt styrket.

Det dreier seg om tekstmeldinger inn og ut fra Kristiansens telefon i tidsrommet da det antas at drapene og voldtektene skjedde.

Meldingene slo inn på en basestasjon som ikke dekker åstedet, og påtalemyndigheten mener nå at dette gjør Kristiansens forklaring om at han oppholdt seg i en arbeidsbod nær hjemmet hans, helt plausibel.

Les TV 2s omfattende gjennomgang av den nye etterforskningen

Beklaget på det sterkeste

Etter at politiets nye etterforskning var ferdig, sendte Oslo statsadvokatembeter sin innstilling til landets øverste påtalemyndighet, Riksadvokaten.

Den 21. oktober, drøye 22 år etter at Kristiansen ble pågrepet og siktet, beklaget riksadvokat Jørn Sigurd Maurud på det sterkeste. Han ba samtidig om at Kristiansen frifinnes.

Dermed havnet saken på bordet til Borgarting lagmannsrett, som nå har tatt sin beslutning.

Dømt for flere forhold

Da Kristiansens ble tiltalt i Baneheia-saken tidlig på 2000-tallet, ble han samtidig tiltalt for to andre poster.

Disse dreide seg om hensynsløs og skremmende adferd overfor en kvinne, der han ved flere anledninger klatret opp på hennes veranda og kikket inn i huset hennes, og gjentatte overgrep mot ei ung jente.

I overgrepssaken la retten i sin tid til grunn at det var snakk om seksuell omgang under tvang, at fornærmede var syv til åtte år og at det pågikk i perioden da Kristiansen var 15 til 17 år.

Kristiansen har erkjent straffskyld for dette.

For disse forholdene skal det altså utmåles en egen straff, og under rettsmøtet tidligere denne uken, la aktoratet ned en påstand om at Kristiansen skal dømmes til ti måneders ubetinget fengsel.

Hans forsvarer, Bjørn André Gulstad, anførte imidlertid at det foreligger «et koldtbord av formildende omstendigheter», som gjør at han mente straffen ikke burde settes til mer enn åtte måneder.

Forholdene er uansett sonet ferdig, men dette er viktig for forsvarerne, blant annet fordi det kan få betydning for erstatningskravet Kristiansen nå skal legge ned mot staten.

Lagmannsretten har altså besluttet at dommen skal settes til ti måneder.

Ikke endelig punktum

Selv om saken for Kristiansens del nå er avsluttet, er det fremdeles flere ting som gjør at Baneheia-saken ikke har fått sitt endelige punktum.

Det ene er det massive erstatningskravet, som forsvarerne nå skal i gang med å utarbeide. Det er ventet at kravet som havner på bordet til Statens sivilrettsforvaltning vil beløpe seg på over 30 millioner kroner.

I tillegg betyr frifinnelsen at drapet på Lena Sløgedal Paulsen, som Jan Helge Andersen i sin tid ble frikjent for, står uten kjent gjerningsmann.

Foreldrene til de drepte jentene omtaler denne situasjonen som uutholdelig.

Riksadvokaten har bedt Oslo statsadvokatembeter om å komme med en innstilling, der de skal tilråde om de mener det er grunnlag for å begjære gjenåpning av Baneheia-saken til Andersens ugunst.

Via sin forsvarer, advokat Svein Holden, har Andersen gjentatt flere ganger at han fastholder sin forklaring om hva som skjedde i mai 2000. Det gjorde Andersen også da TV 2 intervjuet ham i november.

Statsadvokatene som skal komme med denne innstillingen, Andreas Schei og Johan Øverberg, har ikke kunnet anslå når en slik tilråding vil være klar for oversendelse til Riksadvokaten.