– Vi vet ikke hvor høy rentetoppen blir
Sjeføkonom Kjersti Haugland mener det er for mange usikkerhetsmomenter til å kunne slå fast at rentehevingen i september blir den siste.
Allerede har flere økonomer uttalt at de er sikre på at Norges Bank hever styringsrenten med 0,25 prosent, til 4,0 prosent, på torsdag.
Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, mener det nå også er veldig sannsynlig at renten heves til 4,25 prosent i september. Hun mener det avhenger av at kronen forblir svak, og at prisveksten er høy, men nedadgående.
– I tillegg til at norsk økonomi viser at den bremser opp. Da tror vi rentetoppen blir 4,25 prosent, men det er absolutt ikke umulig at den blir hevet mer, sier Haugland.
– Helt klart et taktomslag
Hun mener det er for mange usikkerhetsmomenter til å kunne si at rentehevingen i september blir den siste.
– Det vi kan slå fast med sikkerhet: Vi vet ikke hvor høy rentetoppen blir, sier Haugland.
Sjeføkonomen vil imidlertid slå ned på eventuelle påstander om at rentehevingene til nå ikke har virket.
– Det er helt klart et taktomslag i norsk økonomi. Så rentehevingene har bidratt til å dempe utviklingen, sier Haugland.
Hun trekker frem at folks forbruk ikke utvikler seg like sprekt som i fjor. Men det er ikke snakk om et brått negativt omslag:
– Norsk økonomi flater ut på et høyt nivå, sier Haugland.
Uenig i antall rentehevinger
Også Frank Jullum i Danske Bank mener det er usikkerhet nå knyttet til hva som blir rentetoppen. Men i motsetning til Haugland tror Jullum at rentehevingen i august kan bli den siste.
Jullum tror renten holdes uendret i september dersom disse fire faktorene inntreffer:
Kronekursen holder seg omtrent på disse nivåene (eller sterkere)
Inflasjonen blir omtrent som ventet
Andre land er ferdige med sine renteøkninger (eller signaliserer at de snart er ferdige)
Veksten avtar
– Det er fortsatt stor usikkerhet, men vi er mest sannsynlig veldig nær rentetoppen, sier Jullum.
Svakere krone
Inflasjonen dempet seg i juli til 5,3 prosent. Det ga markedet troen på at en rentetopp nærmer seg. Dette førte til at omtrent hele kronestyrkelsen gjennom sommeren ble reversert.
Én dollar koster i skrivende stund cirka 10,50 kroner, mens én euro koster rundt 11,40 kroner.
En svakere krone gir igjen dyrere varer og tjenester fra utlandet, som igjen kan gi høyere inflasjon i Norge.
Haugland sier imidlertid at kronekursen nå ikke er svakere enn det Norges Bank hadde sett for seg.
Hun mener de siste dagenes kronesvekkelse derfor ikke gir noen grunn til at Norges Bank skal avvike fra planen om å heve renten med 0,25 prosent.