– Vi måtte bare finne oss i tafsing
Man måtte være hardbarka for å takle livet som ung, kvinnelig journalist på 70- og 80-tallet. – Mye var annerledes, både tafsing og grovt snakk.
NRK-serien «Makta» har tatt det norske folk med storm, og er blitt høstens store snakkis.
Over 700.000 har allerede sett den første episoden.
Eva Bratholm var en av få kvinnelige politiske journalister, da maktkampene raste som verst i Arbeiderpartiet (Ap) i 1970- og 1980-årene.
Den erfarne journalisten er en av dem som portretters i «Makta», der seerne får innblikk i den katastrofale konflikten mellom partileder Reiulf Steen og statsminister Odvar Nordli som var i ferd med å rive Ap i stykker.
– Serien er både spennende og interessant, men selvfølgelig er det mange overdrivelser, sier Bratholm.
– Skarp og hatefull tone
Bratholm syns deler av serien gjenspeiler hvordan det virkelig var. Men på noen punkter kunne serieskaperne ha gått lengre, mener hun.
– I virkeligheten var tonen var mye skarpere og tøffere. Ja, rett og slett mer hatefull, med mer banning, enn vi ser i serien, sier Bratholm.
– Var det annerledes å være kvinnelig journalist på den tiden, enn nå?
– Ja, det var mye tøffere da. Man måtte finne seg i mye, både tafsing, grovt snakk og slikt. Men dealen var om man ville være med, så måtte man bare riste det av seg og stå i det, sier Bratholm.
– Veldig lite oppegående
Einar Lie er professor i historie ved Universitetet i Oslo og har forsket på mange av politikerne som er portrettert i serien.
Han syns hovedtematikken, opplegget og spenningene i serien er veldig virkelighetsnære.
– Serieskaperne har tatt seg en del friheter i persontegninger, og alle personene er litt karikerte, sier Lie.
Historieprofessoren er tydelig på hvem han mener kommer dårligst ut i serien.
– Odvar Nordli er den som kommer ganske dårlig ut. Det var vel ingen som tenkte at han var en stor statsminister. Jeg er ikke sikker på at han selv en gang tenkte at han var det. Men Nordli blir fremstilt som veldig lite oppegående, synes jeg.
– Kan man se noen linjer fra det vi ser i «Makta» og trekke linjer fram til dagens Arbeiderparti?
– Det er ikke de samme konfliktene. Men det er noe vedvarende ved at det med jevne mellomrom har vært store konflikter i Ap, sier professor Lie.
Drikking og utroskap
Bratholm og Lie er enige om at den store forskjellen fra da til nå, er at den gang kom ikke store konfliktene ut til allmenheten før memoarbøkene ble skrevet - ti år etterpå.
– På den tiden var det en uskreven lov at vi ikke skrev om drikking, utroskap eller andre ting som hørte privatlivet til, sier Bratholm.
Og legger til at det ikke bare i Norge det var slik.
– For eksempel i USA så visste veldig mange mediefolk om alle Kennedys elskerinner, men man skrev ikke om det. Det var en journalistisk kodeks på privatlivet da.
– Har alle disse kampene i Ap, opp gjennom tiden, preget oppslutningen til partiet?
– Ikke så mye før, fordi da tok det tid før ting ble kjent for folket. Men det har nok slitt på ledelsen og gjort at konsentrasjonen om politiske saker og valgkamper har blitt dårligere, sier Lie.
Historieprofessoren tror at pressen og offentligheten nå er mye mer direkte og ubønnhørlige med politikerne, enn tilbake på 1970- og 80-tallet.