– Vi kjenner selvfølgelig på det
Seks dager før terroren i Oslo ble Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varslet om et mulig terrorangrep i Norge. Sjefen sier de hadde få verktøy å benytte seg av, men vil likevel ikke ha flere til neste gang.
– Det var et varsel som ikke ga oss informasjon om hvor eller når et eventuelt angrep skulle skje og hvilke verktøy eller metoder man skulle bruke, sier assisterende sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Torsdag skrev VG at en hemmelig agent fra etterretningstjenesten seks dager før terroren i Oslo fikk vite om planer for et terrorangrep i Skandinavia.
– Hva var det konkret?
– At det var et mulig planlagt terrorangrep. Vi la til grunn at det ville være i Norge, sier Moe.
Natt til 25. juni i fjor gikk 43 år gamle Zaniar Matapour til angrep mot festglade mennesker som feiret pride i hjertet av hovedstaden.
To mennesker ble drept og 24 skadet. Zaniar Matapour nekter straffskyld.
«Nakent» varsel
Den assisterende PST-sjefen vil ikke gå inn på hva som gjorde at de mente at angrepet skulle skje i Norge. Selv om de vurderte varselet som alvorlig og reelt, beskriver hun det som «nakent».
– På mange måter så er det en kamp mot klokka til å få nok informasjon til at vi enten kan bruke av våre verktøy som spaning, telefonavlytting, ransaking, pågripelser og sånne ting.
PST ga ikke informasjon til Oslo-politiet om informasjonen de hadde mottatt.
Sikkerhetstjenesten mener den dag i dag at de i dagene før angrepet i juni ikke hadde nok informasjon til å sette politiet i stand til å reagere mot noe som helst.
– Hvis vi skal informere politiet så er det jo for at de skal kunne stoppe et angrep. Da må de ha informasjon som gjør de i stand til å stoppe et angrep. På det tidspunktet så hadde vi ikke det, sier Moe.
– Hva slags informasjon skulle ha vært på bordet da?
– Hvis vi vet mer om når et angrep skal skje, hvem som skal gjøre det og hvor det skal skje, så vil det være mye lettere for oss å finne ut hvem vi skal informere og hvordan vi skal gjøre det.
Begrensede muligheter
Etter VGs publisering tirsdag, har flere etterlyst klarere svar på hva sikkerhetstjenesten faktisk gjorde med varselet.
Den assisterende sjefen i sikkerhetstjenesten mener det er bra at disse spørsmålene kommer.
– Jeg tenker det er viktig at man stiller spørsmål ved om PST og andre aktører her har gjort det vi burde for å unngå et terrorangrep. Vi er opptatt av å bidra til de spørsmålene og granskningene som kommer, sier Hedvig Moe.
– Ble det satt i gang tiltak som overvåkning eller ransaking?
– Jeg kan si at når vi får et sånt varsel med lite informasjon om hvem, hva, hvor og når, så er det veldig begrenset hvilke tiltak vi kan sette i verk, sier hun og fortsetter:
– Vi må ha nådd en viss terskel for mistanke for at vi skal kunne spane, drive avlytting, pågripe også videre. Per i dag er det også ganske begrenset hva PST har lov til.
Vil ikke ha nye hjemler
Selv om hun mener sikkerhetstjenestens verktøykasse ofte er ganske begrenset, mener PST-toppen at dette ikke er noe som burde endres på.
– Vi ønsker oss heller ikke andre hjemler og større muligheter til å følge enkeltpersoner, for vi mener det må være en balanse på det.
Det er konsekvensene av å leve i et åpent demokrati, påpeker Moe.
– Det vil være en risiko for et terrorangrep i Norge, men vi kjenner selvfølgelig på det at vi som sikkerhetstjeneste ikke klarte å hindre det angrepet som kom i fjor sommer.
– Det er en situasjon som jeg og de folka som jobber i PST synes er tung, uten at jeg på noe vis tror at det kan bringe tilbake igjen de som døde eller å gi LHBT+-miljøet tryggheten tilbake igjen.