– Vi kan stå overfor et stort samfunnsproblem

1. februar øker prisene på matvarer atter en gang. Det som allerede har blitt dyrt det siste året, skal nå settes opp enda mer i pris.

Flere familier med helt vanlig inntekt sliter nå med å få endene til å møtes. Mange forteller at de må ta grep for å få råd til mat etter at regningene er betalt.

Også før prisene begynte å stige, slet flere studenter økonomisk. At matprisene skal øke enda mer om en knapp uke, får lederen for Norges Studentorganisasjon til å frykte for studenters helse.

Maika Marie Godal Dam sier hun nå er redd for at flere studenter ikke kan oppsøke helsehjelp, fordi pengene ikke strekker til.

Må velge mellom mat eller lege

– Vi er veldig bekymret. Vi vet at mange studenters økonomi er trang fra før, og mange jobber mye for å få endene til å møtes, sier Godal Dam til TV 2.

Hun forteller at de har fått høre om studenter som ikke bestiller legetime fordi det er mot slutten av måneden og de kun har noen hundre kroner stående på konto.

Støtten fra Lånekassen kommer ikke før om en uke. Studentlederen har ikke et konkret tall på hvor mange studenter dette gjelder.

– Da blir valget fort mellom å ha råd til mat ut uka eller betale 200 til 300 kroner for å gå til legen.

– De umiddelbare konsekvensene av enda høyere matpriser er at folk velger å ikke gå til legen, at mange spiser mindre eller mer usunt fordi de ikke har råd til ordentlig mat. Det kan óg være at noen studenter må flytte hjem. I verste fall kan det føre til at noen velger å ikke fortsette å studere, sier hun.

– Faren for selvmord øker

Psykolog og forfatter Maria Abrahamsen er kjent på Instagram som Psyktdeg.

Hun deler Godal Dams bekymring for studenters helse. At studenter nå står overfor enda vanskeligere økonomiske valg enn tidligere, frykter hun vil gå utover den mentale helsen.

– Vår privatøkonomi har en helt klar sammenheng med det psykiske. Å bekymre seg for økonomien sin kan òg øke risikoen for å utvikle depresjon, og faren for selvmord øker, sier Abrahamsen.

Hun forteller at hun nå er redd for at situasjonen med økte matpriser skal gå ut over den enkeltes students helse, både fysisk og psykisk.

– At studenter ikke har råd til å gå til legen, er veldig alvorlig, understreker hun.

Abrahamsen peker på at studenter i tillegg ofte har mye nytt å forholde seg til. Alt fra å flytte for seg selv for første gang, et nytt studie og nye sosiale relasjoner er bekymringsmomenter.

At studenter i tillegg er nødt til å ta knallharde økonomiske valg, mener hun vil øke bekymringene.

– Man kan gå fra å ha det helt fint i livet, hvor man har valgt helt rett studie og en sunn livsstil generelt, til å bli psykisk syk dersom man blir rammet av økonomiske vansker, forteller Abrahamsen.

De som får det vanskeligere psykisk fremover på grunn av den økonomiske situasjonen, kan ha en økt sjanse for å bli sykmeldt, ifølge psykologen.

– Den vanligste årsaken til sykemeldinger er psykisk sykdom. Så vi kan stå overfor et stort samfunnsproblem.

Dersom du allerede har begynt å kjenne på at den økonomiske situasjonen går utover den psykiske helsa, har psykologen et konkret tips til deg.

– Jeg vil anbefale folk til å møtes for å lage middag sammen. Da er det ofte lavere kostnader, og da blir det óg mindre matsvinn. I tillegg er det bra for oss å samles rundt et måltid, så det kan man gjerne gjøre flere ganger i uken.

– Ikke overraskende

På de ulike universitetene rundt om i landet er det studentdemokratiske organet Velferdstinget som skal forvalte velferdssaker for studentene.

TV 2 har kontaktet alle de fem Velferdstingene som finnes i Norge. De forteller at de deler bekymringen til både Godal Dam og Abrahamsen.

Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Marius Torsvoll, sier at Godal Dams bekymring ikke er overraskende.

– At vi nå hører om studenter som ikke går til legen fordi de ikke har råd, er dessverre ikke noe overraskende, sier han.

– Vi hørte om flere tilfeller før og etter pandemien, men nå som vi står i en så ekstraordinær situasjon med matprisene, er det ingen tvil om at flere vil slite med å få råd til å gå til legen, sier Torsvoll.

De frykter også for at flere studenter nå velger å avslutte studiene, eller at studiene skal gå på helsa løs.

– Vi synes det er utrolig synd at det skal være slik. Studentene er utrolig viktige; de er fremtiden.

Bekymret for psykisk helse

På Vestlandet er leder for Velferdstinget Vest bekymret for utviklingen de nå ser.

– Studenter er en sårbar gruppe. Og vi ser nå at flere studenter må prioritere vekk viktige ting som tannlegebesøk og legetimer for å ha råd til mat, sier Ida Lutro.

I tillegg til å se at flere studenter ikke kan oppsøke helsehjelp, ser de også at flere ikke har råd til å spise sunn og næringsrik mat. De hører også om studenter som må kutte i antall måltider for dagen.

– Det er ikke en god utvikling.

Også i Agder merker Velferdstinget at det er flere studenter som nå må velge vekk helsehjelp.

Leder Michelle Brynildsen forteller at det er flere studenter som ikke har fastlege i byen, og at de derfor må oppsøke enten private legetjenester eller legevakten.

– Vi har ikke hørt om noen skrekkeksempler som at folk må flytte hjem fordi de ikke har råd til å studere lenger, men vi er veldig bekymret.

– Situasjonen er veldig trist. Vi er så heldige i som bor i Norge, og det er et privilegium i seg selv. Da er det synd at noen kanskje må velge vekk utdanning fordi det er for dyrt å leve.

– Kjent innhold

Øystein Fruseth Christiansen er leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.

– Det er kjent innhold at folk ikke går til legen fordi de ikke har råd. Det er forståelig at folk ikke gjør det, fordi man må jo ha en økonomi som går rundt. Det er utrolig synd, sier han.

Han mener det er studentene som blir rammet hardest av konsekvensene.

– Prisøkningen på mat går nok hardest utover studentene, de har allerede en mye lavere inntekt, sier Christiansen.

Norges største studentundersøkelse, SHoT, skal kartlegge studenters helse og trivsel.

Christiansen peker på ett av punktene i undersøkelsen.

– Vi vet at studenter som må jobbe mye for å få økonomien til å gå rundt, får mindre tid til blant annet frivillige verv i studentorganisasjoner. Ut ifra SHoT-undersøkelsen kan vi se at de som er mest aktive i frivillige organisasjoner har det best i studietiden, sier han.