FOR RAUS: Simen Tveitereid, som er forfatter og redaktør i magasinet Harvest, mener strømstøtten er altfor raus. Foto: Kristian Bålsrød / Harvest
FOR RAUS: Simen Tveitereid, som er forfatter og redaktør i magasinet Harvest, mener strømstøtten er altfor raus. Foto: Kristian Bålsrød / Harvest

– Vi begynner å ligne en kynisk doplanger

Redaktør mener strømstøtteordningen er total skivebom. – Folk med lav inntekt må få dekket mer, men vi andre må lære oss å bruke mindre.

De historisk høye strømprisene har skapt furore i Norge.

Det har blitt ropt om at en støtte må gis, at den må forbedres, og sist i rekken, at den også må omfatte næringslivet.

Simen Tveitereid, som er forfatter og redaktør i magasinet Harvest, mener vi i Norge nå har blitt for bortskjemte.

– Vi er vant til billig strøm og å kunne leve et luksusliv i forbruk. Vi har også blitt vant til at staten kommer inn og ordner opp så straks det blir vanskelig. Vi har blitt bortskjemte, sier han til TV 2.

LUKSUS: Nordmenn er vant til å leve et luksusliv, også når det gjelder strømforbruk, mener Tveitereid. Foto: Frode Hoff / TV 2
LUKSUS: Nordmenn er vant til å leve et luksusliv, også når det gjelder strømforbruk, mener Tveitereid. Foto: Frode Hoff / TV 2

For raus – og for gnien

I en kommentar i eget magasin har Tveitereid forklart hvorfor han mener strømordningen er for raus, men samtidig for gnien:

For en alenemor eller alenefar utgjør strømregningen en betydelig del av månedsbudsjettet. De gruer seg til vinteren, fordi de ikke har råd til å ha varme i alle rom.

Likevel får de den samme prosentvise strømstøtten som en husstand med to fulle inntekter og varmekabler på flere bad.

SMÅBRUK: Simen Tveitereid har skrevet boken «Et fritt liv - Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land». Den handler om da han flyttet ut på et småbruk og endret livsstil. Foto: Privat
SMÅBRUK: Simen Tveitereid har skrevet boken «Et fritt liv - Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land». Den handler om da han flyttet ut på et småbruk og endret livsstil. Foto: Privat

– Hovedproblemet med strømstøtten er at den handler om å holde middelklassen fornøyd og forbruket i gang, fremfor å hjelpe dem som trenger det mest, sier Tveitereid.

Han mener staten subsidierer folk med god råd, slik at de bare kan fortsette å sløse med strømmen. Han setter det litt på spissen:

– Jeg vil heller at mine skattepenger skal gå til å hjelpe en alenemor eller alenefar med regningene gjennom vinteren, enn at de skal gå til å varme opp en jacuzzi i Bærum, sier han.

Tveitereid mener at strømstøtten burde vært behovsprøvd, og økt gradvis med fallende inntekt.

Mener mange tåler å betale mer

At folk flest kan forbruke strøm som før, mener han også tar bort insentivet til å nettopp kutte i forbruket.

For selv om det er flere årsaker til strømkrisen, handler den i bunn og grunn om en knapphet på energi, særlig den rene.

– Siden det er for lite energi, så må vi forbruke mindre. Da er det feil å la så mye som 90 prosent av regningen over 30 øre bli dekket for alle, mener Tveitereid.

– Hvem er du mener ikke bør få strømstøtte?

– Jeg for eksempel.

– Selv om jeg synes det er behagelig med støtte, kunne jeg betalt mye mer av regningen enn det jeg gjør i dag. Det kan de fleste med en gjennomsnittsinntekt, og det er det som må til for at vi skal bruke mindre energi, sier han.

– BORTSKJEMTE: Simen Tveitereid mener vi må skjønne at staten ikke kan ordne alt for oss. – Hvis det ikke regner kan ikke Støre gjøre noe med det. Foto: Privat
– BORTSKJEMTE: Simen Tveitereid mener vi må skjønne at staten ikke kan ordne alt for oss. – Hvis det ikke regner kan ikke Støre gjøre noe med det. Foto: Privat

Han mener regjeringen nå har kastet bort en mulighet til å gjøre en forskjell.

– Ved å gi støtten til de som trenger det mest, kunne ordningen bidratt til å motvirke de økende forskjellene i samfunnet. Nå har vi i stedet en ordning som hjelper alle, og som holder forskjellene i sjakk.

– Burde prioritert dette

Dersom nordmenn hadde måttet betale mer av hva strømmen faktisk koster nå, mener han at vi hadde blitt mer forsiktige med forbruket.

Kanskje kunne det blitt starten på en større omstilling både hos privatpersoner og næringslivet, tror han.

– Flere ville begynt å tenke på om de kunne isolert huset bedre, byttet ut de gamle vinduene og installert et solcellepanel, sier Tveitereid.

– BYTT VINDUER: Tveitereid mener flere burde vurdere å bytte ut gamle vinduer. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
– BYTT VINDUER: Tveitereid mener flere burde vurdere å bytte ut gamle vinduer. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Selv har han allerede planer om å installere sistnevnte på taket på småbruket sitt utenfor Kragerø.

– I stedet for å betale for strømmen vår, burde staten prioritert å hjelpe oss med å spare strøm og produsere vår egen. Nå skinner solen på takene rundt i Norge, men all strømmen som kunne blitt lagd blir bare borte, sier han.

Strømstøtten fra desember 2021 til mars 2023 er anslått å koste 23 milliarder, ifølge regjeringen. Til sammenligning har staten budsjettert 400 millioner til Enøk-tiltak i år, som gis til privatpersoner som ønsker å ta energi- eller klimagrep.

SOLCELLER: Tveitereid etterlyser også mer støtte fra staten i tiltak som installasjon av solceller. Foto: Robert Schlesinger / NTB
SOLCELLER: Tveitereid etterlyser også mer støtte fra staten i tiltak som installasjon av solceller. Foto: Robert Schlesinger / NTB

MDG: – Kan i verste fall presse opp prisene

Tveitereid får støtte fra Miljøpartiet de grønne (MDG) i kritikken av dagens strømstøtte.

– Det største problemet med strømstøtteordningen slik den er i dag at den ikke gir insentiv til lavere forbruk. Den gjør ingenting med knappheten av strøm på markedet og kan i verste fall presse prisene opp ytterligere, mener stortingsrepresentant Lan Marie Berg.

Hun ser for en strømstøtte som hjelper folk gjennom krisa, men mener energisparende tiltak også burde vært en naturlig del av strømpakken.

KRITISK: – Selv om vi gir støtte til folk slik at de får hverdagen til å gå rundt, så betyr ikke det at vi ikke også kan jobbe for å få ned forbruket og satse på grønn omstilling, sier Berg. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2
KRITISK: – Selv om vi gir støtte til folk slik at de får hverdagen til å gå rundt, så betyr ikke det at vi ikke også kan jobbe for å få ned forbruket og satse på grønn omstilling, sier Berg. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2

– Vi må komme med kortsiktige nødtiltak, men også tenke langsiktig og starte storstilte prosjekter som gjør oss rustet for fremtiden. Dessverre ser vi lite av dette fra regjeringen, sier hun.

MDG ønsker primært en ordning hvor statens økte inntekter fra de høye strømprisene deles ut igjen gjennom en kontantutbetaling til alle i Norge.

– Da vil det fremdeles være insentiver til å spare strøm, samtidig som ordningen vil virke omfordelende fordi de som har minst relativt sett vil få mest.

Kontantutbetalingen må i tillegg følges opp med en bedre støtteordning for strømsparende tiltak i folks hjem, mener partiet.

ENERGI: Den er knapphet på den rene energien fra vann og vind. Her fra Sarpefossen for et år siden.
ENERGI: Den er knapphet på den rene energien fra vann og vind. Her fra Sarpefossen for et år siden.

– Ikke perfekt

TV 2 har spurt regjeringen om kritikken av strømstøtteordningen.

– Er strømstøtteordningen urettferdig?

– Strømstøtteordningen er ikke perfekt, men en god ordning som trygger husholdningene, sier Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som er statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Han viser til at det var mange hensyn som skulle tas da ordningen skulle stables på beina i vinter.

– Vi måtte sikre at vi sparer strøm, men også at de høye regningene ikke velter privatøkonomien til folk. I tillegg måtte ordningen være praktisk gjennomførbar på kort tid, sier Bjelland.

STRØM: Andreas Bjelland Eriksen, statssekretær i Olje- og energidepartementet, forsvarer dagens strømstøtteordning. Foto: Sverre Saabye
STRØM: Andreas Bjelland Eriksen, statssekretær i Olje- og energidepartementet, forsvarer dagens strømstøtteordning. Foto: Sverre Saabye

Statssekretæren avviser at ordningen tar bort insentivet til å spare strøm, men viser til at regjeringen nå vurderer endringer slik at ordningen treffer mer presist.

SSB har fått oppdraget, og anbefalingene kan ligge på bordet i månedsskiftet august og september, anslår Bjelland.

– Vi er opptatt av at ordningen skal oppfordre til energieffektivisering. I tillegg vil vi treffe gruppen som sliter ekstra med de høye regningene, sier han.

Lover energigrep

– Burde dere ikke i stedet prioritert å øke Enøk-støtten slik at husholdningene kan oppgradere boligene sine til å spare og produsere strøm?

– Vi kommer med en tiltakspakke for energieffektivisering til høsten, og det er utvilsomt en viktig del av dette. Samtidig fjerner ikke mange av tiltakene behovet for strøm, selv om de reduserer bruken. Derfor er det uansett behov for en strømstøtteordning, sier han.

Og selv med statens Enøk-støtte, mener Bjelland at mange av tiltakene fortsatt er dyrt å gjennomføre for mange.

– Det er ofte ikke de som har mest behov for strømstøtten, som har råd til å gjennomføre slike tiltak. Derfor er balansen viktig, sier han.

UTSLIPP: Gasskraftverket på Mongstad er den største enkeltkilden til klimautslipp i Norge. Foto: Marit Hommedal / NTB
UTSLIPP: Gasskraftverket på Mongstad er den største enkeltkilden til klimautslipp i Norge. Foto: Marit Hommedal / NTB

– Som en kynisk doplanger

Redaktør Simen Tveitereid mener det snakkes for lite om hvordan vi kan gjøre husene våre mer energieffektive, og for mye om å kutte kablene til utlandet.

– Vi begynner å ligne en kynisk doplanger, mener Tveitereid.

– Vi vil selge det fossile gullet så lenge det går, mens vi holder igjen på energien som alle vil ha og som verden trenger. Den selger vi billig til privatpersoner og bedrifter, sier han.

Han mener det hele er veldig umusikalsk.

– Det er usolidarisk, og vi vil fremstå som Europas minst sympatiske stat hvis vi skal kjøre en så proteksjonistisk linje.

Han mener ikke det er Norges ansvar å løse klimaproblemene for Europa, men at vi må være med og at vi må sette et eksempel.

– Det er forbruket vårt som er den store driveren bak klimakrisen. Det er et for stor forbruk av feil energi som har ført oss opp i dette, og det er kjøpekraften som holder problemet ved like.

GLEMMER: Simen Tveitereid mener klima- og miljøkrisen, som blir omtalt som vår tids største krise, altfor ofte blir glemt. – Det kortsiktige vinner. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
GLEMMER: Simen Tveitereid mener klima- og miljøkrisen, som blir omtalt som vår tids største krise, altfor ofte blir glemt. – Det kortsiktige vinner. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Hvis ikke vi blir med på omstillingen, sier Tveitereid at han melder overgang til svensk statsborgerskap.

Litt satt på spissen, men alltid med et underliggende alvor.

– De krisene som vi kommer til å møte fremover er mye større hvis ikke vi klarer å omstille samfunnet vårt og tankegangen til den enkelte.