Venninnen tok livet sitt rett foran henne: – Jeg glemmer aldri det blikket

Det nærmet seg lunsjtid inne i det gamle fengselsbygget, denne lørdagen.

Shefkije Tahirukaj (54) sto som vanlig på kjøkkenet, for å bistå med tilberedningen.

Hun kastet et blikk bort på venninnen. Hun var alvorlig bekymret for henne.

Sekunder etter var venninnen død.

– Jeg glemmer aldri det blikket. Fortvilelsen i øynene hennes, sier Shefkije mens en tåre triller stille nedover kinnet.

Tryglet om hjelp

Både Shefkije og flere andre innsatte på Bredtveit hadde vært svært bekymret for Jessica Ann Stephens (31).

I tiden før 11. mars, dagen da Jessica tok livet sitt, hadde hun selv og flere innsatte varslet om at hun måtte få mer hjelp.

De rundt Stephens så hvordan hun stadig ble verre.

– Vi tryglet om at hun skulle få mer og bedre hjelp, sier Shefkije.

Men de følte ikke at de ble hørt.

10. mars 2023 var åpenbart fengselsbetjentene på Bredtveit også bekymret for Jessica.

Da ble det sendt et brev fra betjentene til fengselspsykiatrisk overlege, med spørsmål om hva som ble gjort for den innsatte kvinnen.

Betjentene fikk til svar at de ikke trengte å bekymre seg for Jessica.

Dagen etter var hun død.

– De siste dagene gikk hun mye rundt og slo seg selv i hodet, mens hun ropte nei, nei, nei.

Jeg holdt rundt henne og forsøkte å roe henne ned.

Men vi klarte ikke å hjelpe henne.

– Hun var bestevenninnen min. Det er så tragisk. Det var så grusomt, sier Shefkije.

Hun tenker ofte på hva som hadde skjedd dersom Jessicas ønske om hjelp hadde blitt hørt.

– Da ville hun trolig ha vært i live i dag, sier Shefkije.

54-åringen sto bare én meter fra Jessica, da hun tok livet sitt.

Bildene hun har på netthinnen blir hun aldri kvitt.

– Jeg husker at jeg ropte på betjentene.

Deretter besvimte jeg.

Ble låst inn

Selvmordet på innsiden av murene, satte fengselet nærmest på pause det neste døgnet.

De ansatte var satt ut av hendelsen og de innsatte ble låst inne på cellene, uten mulighet for å bearbeide det de hadde opplevd.

– Jeg var tydelig på at jeg trengte hjelp. Først to-tre uker etter hendelsen fikk jeg snakke med en psykolog, sier Shefkije.

54-åringen var så preget av det hun hadde opplevd, at advokaten hennes søkte om soningsavbrudd.

Men hun fikk avslag.

– Flere av de ansatte som var på jobb den dagen, ble sykemeldt. Men vi innsatte, som mistet venninnen vår, måtte bare holde ut – uten hjelp.

Slo alarm

Selv om kvinner utgjør bare seks prosent av innsatte i norske fengsler, ble 80 prosent av all selvskading og 65 prosent av alle selvmordsforsøk i norske fengsler i fjor utført av kvinnelige innsatte.

Bredtveit er det fengselet i landet med flest tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk.

Samme uken som Jessica tok livet sitt, var Sivilombudet på uanmeldt besøk på Bredtveit.

De slo kraftig alarm etter besøket, og varslet umiddelbart justisministeren.

I juni la Sivilombudet fram en rystende rapport om soningsforholdene på Bredtveit, der de beskrev kritiske og livstruende forhold.

– Forholdene er ubeskrivelig alvorlige, sa sivilombud Hanne Harlem.

Men alarmklokkene har ringt lenge før Sivilombudets uanmeldte besøk.

Soningsforholdene for de få kvinnene som soner på høysikkerhet i Norge, har blitt kritisert i en årrekke.

I tillegg til Sivilombudet har FN, Europakommisjonen og Likestillings- og diskrimineringsombudet slått alarm.

– Alvorlig situasjon

Få dager etter rapporten ble lagt fram, varslet justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) akuttiltak.

Mehl opplyser at hun ikke har anledning til å kommentere TV 2s sak, men viser til tidligere uttalelser om at hun ser svært alvorlig på situasjonen for kvinner som soner i fengsel – og spesielt på Bredtveit.

Mehl har også uttalt at alvorligheten i situasjonen tilsier at det var helt nødvendig med strakstiltak.

– Det har vært for dårlige soningsforhold for kvinner på Bredtveit i mange år. Jeg har bedt Kriminalomsorgsdirektoratet gjøre akutte tiltak for å bedre forholdene på Bredtveit, og vurdere større endringer på lengre sikt, sa Mehl da.

Ett av strakstiltakene var å gjøre Skien fengsel om til et rent kvinnefengsel fra 5. juni, for å bedre soningsforholdene for kvinner.

Blant annet skulle 10 kvinner flyttes fra Bredtveit til Skien.

Tre måneder senere er bare fem kvinner fra Bredtveit blitt flyttet.

Shefkije er én av dem.

En ny verden

4. juli pakket 54-åringen sakene sine på Bredtveit og ble kjørt til Skien fengsel.

Hun beskriver det som å komme til en annen verden.

– Jeg trodde nesten ikke det var sant.

På Bredtveit var det små, mørke celler, der de måtte både spise, sove og gå på do. Mens i Skien har hun nå en stor, lys celle med eget bad.

Uteplassen er stor og fin, og hun får mye hyppigere besøk av familien.

– På Bredtveit fikk jeg en halvtime telefonsamtale med mannen min, en gang i måneden. Mens her har jeg to timers videosamtale med han, to ganger i uka. Forskjellen kan ikke beskrives med ord, sier Shefkije.

Mange selvmordsforsøk

Fembarnsmoren, som soner en lang narkotikadom, forteller at svært mange innsatte på Bredtveit sliter psykisk.

På de 17 månedene hun satt der, var hun vitne til at mange medinnsatte hadde selvmordstanker og drev med selvskading.

Shefkijes betraktninger underbygges av en rekke rapporter fra innsiden av fengselsmurene.

– Det var ekstremt mange som slet tungt psykisk.

Mange som soner på avdeling tre på Bredtveit, skulle aldri ha vært der.

De har så heftige psykiske problemer at de ikke skulle ha vært i fengsel, men på sykehus.

– Vi er bekymret

Fengselslederen på Bredtveit har blitt forelagt kritikken, men ønsker at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) svarer på vegne av dem.

Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs i KDI deler Shefkijes bekymring om psykisk syke innsatte kvinner. Hun kommer også med en innrømmelse.

– Per i dag har vi ikke et tilfredsstillende tilbud for å møte disse kvinnene, sier Bottolfs.

– Hva tenker du om at det er så mange psykisk syke innsatte, som heller burde ha fått behandling i psykiatrien?

– Vi er bekymret. Og forskning viser at det er en betydelig økning blant kvinner med psykiske lidelser i fengsel.

Avdelingsdirektøren i KDI er særlig bekymret for en liten gruppe innsatte kvinner, som står for en stor del av selvmordsforsøkene på innsiden av murene.

– Vi tenker at vi som samfunn må ha en diskusjon om hvordan vi skal møte denne gruppen innsatte på best mulig måte.

Nytt, halvfullt kvinnefengsel

Ett av strakstiltakene var å flytte 10 kvinner fra Bredtveit til Skien fengsel, som har en totalkapasitet på 82 plasser.

Per i dag er det bare 41 innsatte i det nye kvinnefengselet.

– Det er nå over tre måneder siden Skien ble omgjort til kvinnefengsel. Når det blir slått alarm om de enorme utfordringene på Bredtveit, hvorfor er bare fem kvinner flyttet til Skien?

– Det var ikke et mål, isolert sett, å flytte mest mulig på kvinnene. Målet har vært å redusere belegget på Bredtveit, sier Bottolfs.

Hun forteller at belegget er redusert, mens bemanningen er økt, pluss at flere innsatte har blir løslatt ved endt straffegjennomføring eller overført til lavere sikkerhet.

I tillegg har også fengselet utarbeidet en kompetansehevingsplan for å styrke kompetansen på selvmordsfare og forebygging av selvmord, samt sørget for økt tilgang til friluft for de innsatte og større mulighet for flere besøk.

Avdelingsdirektøren i KDI sier at dersom de skal få til et bedre tilbud til kvinnelige innsatte som sliter psykisk, så må man endre fokus.

– Vi trenger mer bemanning innen kriminalomsorgen, tilstedeværende helsetjeneste og vi trenger å tenke annerledes rundt hvordan disse kvinnene skal gjennomføre straff.

– Gufs fra fortiden

Advokat Maria Hessen Jacobsen er bistandsadvokat til familien til Jessica Ann Stephens, som tok livet sitt på Bredtevit i mars.

Hun er ikke fornøyd med kriminalomsorgens svar.

– Utfordringene som er beskrevet på Bredtveit, og som gir gjenklang i Jessicas og andres historier, beskriver betydelig større problemer enn det en ren flytting av fem eller ti innsatte kan avhjelpe. Å kun «redusere belegget» fremstår som et plaster på et åpent blødende sår, sier Jacobsen.

Advokaten mener det trengs gjennomgripende strukturelle forandringer, for å sikre mot alvorlig risiko for liv og helse.

– Jessicas etterlatte er tydelig i sin opplevelse av først en total svikt fra både fengsel og helse, og der politiske myndigheter ikke har tatt det fulle ansvaret i etterkant.

Jacobsen mener at Bredtveit fengsel, slik det er beskrevet i Sivilombudets rapport, rett og slett skulle ha blitt nedlagt i sin nåværende form.

– Bygningsmessig, bemanningsmessig, omsorgs- og helsemessig er det en institusjon som minner om gufs fra fortiden. Kriminalomsorgen leverer ikke på oppdraget sitt, og gis heller ikke rammene de trenger til dette.

Sivilombudets rapport om de uholdbare soningsforholdene på Bredtveit skal følges opp innen 1. oktober.