Varslet om Vassbakk: – Vi er ikke ved veis ende

I 1996 sendte Grete Strømme en rapport til politiet der hun pekte på Johny Vassbakk. Hun konstaterer at saken ikke er over.

TINGRETTEN: Grete Strømme i samtale med forfatter Bjørn Olav Jahr. Hun har fulgt saken i begge runder i retten. Foto: Frode Sunde / TV 2
TINGRETTEN: Grete Strømme i samtale med forfatter Bjørn Olav Jahr. Hun har fulgt saken i begge runder i retten. Foto: Frode Sunde / TV 2

Tirsdag ble Johny Vassbakk (53) frikjent for drapet på Birgitte Tengs i 1995.

Vassbakk ble i februar dømt til 17 års fengsel i tingretten, men i lagmannsretten gikk dommerne helt motsatt vei.

I dommen slaktes både påtalemyndigheten og etterforskningsledelsen.

Blant dem som kjenner saken best, er privatetterforsker Grete Strømme. Da hun jobbet på politikammeret i Haugesund i 1996, skrev hun en detaljert rapport som pekte mot Vassbakk, som hun leverte til sin arbeidsgiver – politiledelsen i Haugesund.

SKREV BOK: Forfatter Bjørn Olav Jahr skrev i 2015 boken «Hvem drepte Birgitte Tengs». I boken peker han blant annet på Johny Vassbakk. Foto: Frode Sunde/ TV 2
SKREV BOK: Forfatter Bjørn Olav Jahr skrev i 2015 boken «Hvem drepte Birgitte Tengs». I boken peker han blant annet på Johny Vassbakk. Foto: Frode Sunde/ TV 2

Rapporten ble ført inn som et saksdokument i drapssaken først da bevisførselen i ankesaken mot Birgittes fetter var ferdig, i juni 1998.

Dokumentet ble senere utgangspunktet for at blant andre journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr pekte på Vassbakk i sin bok om saken i 2015.

– De tause vitnene ligger der i dag

Strømme er ikke overrasket over frifinnelsen.

– Jeg er enig med lagmannsretten: Det er ikke lagt frem nok bevis for at Vassbakk har drept Birgitte. Jeg antok at retten ville høre på advarslene om at DNA, og så lite DNA som er funnet i denne saken, ikke kan være nok bevis for skyld, sier Strømme.

Strømme så for seg at lagmannsretten i sin konklusjon kom til å ville sette et eksempel, nemlig at i en så alvorlig sak skal ingen dømmes «kun på en svært liten mengde DNA».

NYE PRØVER: Områdene i rødt og grønt viser de nye utklippene gjort på Birgitte Tengs' strømpebukse. I prøvene ble det funnet DNA fra flere menn. Foto: Politiet / Netherlands Forensic Institute
NYE PRØVER: Områdene i rødt og grønt viser de nye utklippene gjort på Birgitte Tengs' strømpebukse. I prøvene ble det funnet DNA fra flere menn. Foto: Politiet / Netherlands Forensic Institute

Hun mener etterforskningen i Birgitte Tengs-saken, fra første stund til 2023, har vært mangelfull.

– Det er mer materiale som kan undersøkes. De tause vitnene ligger der den dag i dag. Flere bevis kunne vært funnet, sier Strømme.

– Det er så mye som burde vært vurdert og lagt frem på en annen måte av påtalemyndigheten, sier hun.

Statsadvokat Thale Thomseth sa til pressen kort tid etter frifinnelsen at de tar lagmannsrettens dom, som blant annet mente påtalemyndigheten hadde gått i en bekreftelsesfelle, til etterretning.

KRAFTIG KRITIKK: Påtalemyndigheten, her ved statsadvokat Thale Thomseth, fikk i lagmannsrettens dom kraftig kritikk for saken de har ført mot Johny Vassbakk. Foto: Elias Håvarstein / TV 2
KRAFTIG KRITIKK: Påtalemyndigheten, her ved statsadvokat Thale Thomseth, fikk i lagmannsrettens dom kraftig kritikk for saken de har ført mot Johny Vassbakk. Foto: Elias Håvarstein / TV 2

– Bekreftelsesfelle kjenner vi oss ikke igjen i, nå skal vi gå nøye gjennom den dommen og vurdere hvilke skritt som er naturlige å ta videre, sa Thomseth.

Kommer med oppfordring

Strømme har gått gjennom sakens dokumenter gjennom flere år, også på vegne av fetteren, og har studert beslagene i saken.

Blant det hun trekker frem, er at dommerne i sin dom bruker tid på både hårene fra de ukjente personene og at så lite på DNA er funnet:

– Jeg merket meg at dommen beskriver mulig bruk av hansker. Det er jeg helt enig i. Jeg har, helt siden 1998, da jeg satt i den samme rettssalen og fulgte saken mot fetteren, tenkt at gjerningsmannen kan ha brukt hansker, sier hun.

På fetterens vegne begjærte hun mer innsyn og jobbet med å få politiet til å gjøre mer etterforskning.

Hun har fulgt saken siden 1996 og notert hver eneste dag under hovedforhandlingene i både tingretten og lagmannsretten.

– Jeg kan ikke slå meg til ro, og jeg oppfordrer igjen bistandsadvokatene til å være aktive i ytterligere etterforskning ved å påpeke den mangelfulle etterforskningen og kreve konkrete etterforskningsskritt utført, sier hun.

TV 2 har spurt bistandsadvokat John Christian Elden om dette. Han sier dette er noe bistandsadvokatene vil prioritere.

– Vi må gå tilbake og se om det er ytterligere muligheter her. Retten kritiserte også politiet for å lagt bort alle spor som ikke pekte i retning av Vassbakk. Kanskje kan man snu bunken en gang til og se hvor denne ender, sier Elden.

BISTANDSADVOKATER: John Christian Elden og Erik Lea er bistandsadvokater for Birgitte Tengs' foreldre. Grete Strømme mener de må være mer aktive. Foto: Elias Håvarstein / TV 2
BISTANDSADVOKATER: John Christian Elden og Erik Lea er bistandsadvokater for Birgitte Tengs' foreldre. Grete Strømme mener de må være mer aktive. Foto: Elias Håvarstein / TV 2

Beslagslister og rapporter om fysisk materiale, altså tekniske bevis, er et sted å begynne, ifølge Strømme.

– Man må se på de beslag som ennå ikke er undersøkt. Det bør være en selvfølge. Og man må se på flere av Birgittes klær, der det må være mulig å finne mer DNA.

Er det én ting privatetterforskeren er klokkeklar på, er det at drapet på Birgitte Tengs ikke må forbli uløst.

– Vi er ikke ved veis ende. Drapet må oppklares. Det ligger potensial for flere bevis i materialet, men politiet gjør ikke jobben grundig og godt nok, sier Strømme.