Varsler katastrofe hvis ikke USA kan betale

1. juni må USA betale regningene sine. Det greier de sannsynligvis ikke, selv om Biden skulle få landet en avtale før uka er over. Men hva skjer egentlig hvis gjeldstaket ikke heves?

Tiden renner ut, og det er ingen overdrivelse når president Joe Biden sier de står overfor en katastrofe hvis gjeldstaket ikke heves. Foto: Jonathan Ernst / NTB
Tiden renner ut, og det er ingen overdrivelse når president Joe Biden sier de står overfor en katastrofe hvis gjeldstaket ikke heves. Foto: Jonathan Ernst / NTB

Finansminister Janet Yellen har uttalt at USA ikke klarer å betale regningene sine den 1. juni hvis ikke gjeldstaket heves. Det kan bli ødeleggende for USAs økonomi og for den globale økonomien hvis ikke en løsning kommer på plass raskt.

De første problemene

Siden USA alltid har hevet gjeldstaket tidligere, er det ikke helt åpenbart hvor pengene kommer til å mangle først. Skattepengene kommer fortsatt inn, og hvilken regning som blir den første staten ikke kan betale, er uklart. Alt fra lønninger til ansatte i militæret, pensjonsutbetalinger, utbetalinger til tjeneste- og vareleverandører og avdrag på gjeld.

PEST ELLER KOLERA? Finansminister Janet Yellen må styre hva som skal betales og hva som blir stående ubetalt hvis pengene ikke strekker til. Foto: Shuji Kajiyama / AP
PEST ELLER KOLERA? Finansminister Janet Yellen må styre hva som skal betales og hva som blir stående ubetalt hvis pengene ikke strekker til. Foto: Shuji Kajiyama / AP

De første som ikke kommer til å få betalt for jobben de gjør, er de som er ansatt i føderale myndigheter, ifølge Yellen.

Deretter kan så mange som åtte millioner mennesker miste jobben. Biden-administrasjonen vurderer at opp mot en halv million jobber kan gå tapt bare den første uka, mens analysebyrået Moodys sier til nyhetsbyrået AP at opp mot 1,5 millioner kan miste jobben på en uke.

Yellen sier det vil ødelegge selskaper, og deretter vil økonomien stupe ned i resesjon. Avisa The Economist beskriver situasjonen vi kan vente oss slik:

«Aksjemarkedet vil kollapse, arbeidsledigheten vil skyte i været og panikken vil spre seg i den globale økonomien.»

The Economist sier Yellen vil spille en avgjørende rolle i håndteringen av en slik krise, og at planen er å holde tilbake betaling av gjeld. Mer om den globale krisen som kan oppstå da lenger nede i saken, men først:

Hvorfor skjer dette nå?

Har alltid hevet taket før

Kongressen i USA har alltid tidligere økt grensen for hvor mye penger USA kan låne for å betale regninger de allerede har forpliktet seg til. Kreditorene og finansmarkedet har derfor inntil den siste uken antatt at det kom til å skje igjen, men noe er forandret.

USA må øke gjeldstaket fra det nåværende taket på 31,4 billioner dollar hvis de skal greie å betale regningene sine. (Trillion på engelsk).

I nyere tid har republikanerne gått med på å heve gjeldstaket, men til gjengjeld krever de at USA skal redusere utgiftene. Kravene har handlet om høyere krav til de som mottar sosialstønad, matkuponger og helshjelp fra det statlige programmet.

Denne gangen er kravet at budsjettet ikke skal økes neste år, og begrenses oppad til en prosent årlig vekst de neste ti årene. For Bidens del betyr det at han kan få store problemer med å gjennomføre annulleringen av studentlån og skattereduksjon på elbiler. Det Hvite Hus har uttalt at om avtalen som er foreslått at det vil føre til at middelklassen og arbeiderfamilien må bære byrdene for de rikes skattekutt.

Problemet nå er at den politiske risikoen er høy for begge parter, og ingen vil gi seg. Og i praksis kan det allerede være for sent.

TRAVELT: 1. juni er bare seks arbeidsdager unna. Det kan allerede være for lite tid. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB
TRAVELT: 1. juni er bare seks arbeidsdager unna. Det kan allerede være for lite tid. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB

Dette må gjøres nå

Få arbeidsdager gjenstår før 1. juni, og mye skal gjøres.

Aller først må Biden og Republikanerne komme til enighet. Deretter må de utforme ordlyden i avtalen, og så skal den vedtas i kongressen. Ifølge The Economist kan det by på praktiske og logistiske problemer, siden mange representanter allerede har vendt tilbake til sine delstater for sommeren, og det tar tid å få på plass en vedtaksdyktig kongress. Deretter må samme avtale kjøres gjennom senatet, og så kan den settes ut i livet.

Det kan allerede være for sent for regninger som skal betales 1. juni, advarer Yellen.

Men dersom en avtale kommer på plass vil mye roe seg.

Tiltroen til det har vært høy, men onsdagens børsfall tolkes som en uro for at løsningen ikke kommer på plass.

Er USA betalingsdyktige?

I natt slapp kredittvurderingsselskapet Fitch en liten nyhetsbombe: De har satt USAs kredittvurdering under overvåking. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men hvis det ikke er tillit til at USA betjener gjelden sin, blir det dyrere for USA å låne penger.

AAA-vurderingen USA har akkurat nå gjør i hvert fall at så lenge gjeldstaket heves, kan de låne mer penger og dermed øke gjelden den 1. juni. I hvert fall hvis de greier å vedta det.

Men hvis USA mister AAA-vurderingen sin og enda verre - ikke betaler avdrag på gjeld - vil det føre til at amerikanske statsobligasjoner blir vurdert som en mer usikker investering, og de vil falle i verdi.

Den amerikanske statsgjelden utgjør en viktig brikke i verdensøkonomien og på obligasjonsmarkedet. Den regnes som en sikker investering, fordi den amerikanske statsbanken garanterer for verdien. Banker, for eksempel, har investert midler de regner som sikre i amerikanske statsobligasjoner. Den fulle virkningen av at amerikanske statsobligasjoner kan falle i verdi, er vanskelig å forutse fullt ut, men at det vil ha en stor negativ effekt på hele finansbransjen er vanskelig å komme utenom.

Det hvite hus reagerte på nyheten fra Fitch med å vise til at det nå haster med å få på plass en avtale om gjeldstaket.

– Dette er nok et bevis på at mislighold ikke er et alternativ, og alle ansvarlige lovgivere forstår det. Det forsterker behovet for at Kongressen raskt vedtar en rimelig avtale for å forhindre mislighold, sier en talsperson for Det hvite hus natt til torsdag norsk tid.

Dersom innbetalingen på gjelden uteblir, vil det allerede ramme finansmarkedet hardt. Amerikansk gjeld utgjør en tredel av den globale totalen. The Economist beskriver de amerikanske innbetalingene som «finansmarkedets hjerteblod» - de regelmessige gigantinnbetalingene til obligasjonsmarkedet er penger noen venter å få utbetalt i andre enden. De er selve grunnlaget for de daglige konstantstrømmene, og regnes som en sikkerhet for det globale finansmarkedet vil måtte håndtere en ny usikkerhet.

I neste instans vil det ifølge avisa føre til at både bedrifter og enkeltpersoner i USA vil få dyrere lån, noe som vil få enda flere ringvirkninger.

Likevel stiger dollaren i dag

Både president Joe Biden og finansminister Janet Yellen kaller konsekvensene katastrofale, dersom de ikke får økt gjelden og betalt regningene.

– Det vil forårsake utbredt lidelse når amerikanere mister inntekter som de trenger for å overleve.

Likevel er den globale økonomien så avhengige av at hjulene i den amerikanske økonomien går rundt, at det er nærmest umulig å se for seg hva som skjer hvis de slutter å gjøre det.

I morgentimene torsdag rystes det asiatiske aksjemarkedet av uroen rundt gjeldstaket.

Likevel stiger dollarkursen. Den ligger høyere enn både euro og yen torsdag. Dollaren har også tjent på at investorer søker en trygg investering, noe som er paradoksalt siden øyeblikkets største uromoment er nettopp den amerikanske økonomien.