Utviklingen bekymrer: – Kan få uante konsekvenser

Søndag fortalte TV 2 om 49 år gamle Richard Johansen, som fikk en medisindispenser hjemme.

Den daglige oppfølging fra helsepersonell ble erstattet med maskinen, som skulle sikre at han tok riktig medisin til riktig tid.

Richard rakk aldri fylle 50. I oktober i fjor døde han av en overdose på medisinene som skulle hjelpe han, etter å ha spart de i en skuff.

– Jeg er så skuffa og lei meg. Jeg sitter igjen med en følelse av at broren min kunne vært her om ikke helsevesenet hadde sviktet, sa broren Daniel Mogens Falteng Olsen.

En medisindispenser er et eksempel på velferdsteknologi, som skal løse fremtidens store omsorgsutfordringer.

Forskere TV 2 har snakket med er bekymret.

– Det en voldsom optimisme og stor politisk iver. Personlig er jeg bekymret for hvilke verdier som går tapt på veien, sier professor Ellen Ramvi.

Store utfordringer

En medisindispenser er maskin man kan få hjemme, som piper, lyser og gir brukeren medisin til faste tidspunkter.

Intensjonen er god.

For Richard skulle maskinen gi han en følelse av selvstendighet og mestring. For hjemmetjenesten trenger de ikke lenger være til stede, noe som vil frigjøre tid i en allerede hektisk hverdag.

Velferdsteknologi skal være løsningen på store og sammensatte omsorgsutfordringer, som det haster å få svar på.

Flere lever lenger og vil trenge mer omsorg, samtidig som befolkningsveksten går ned.

Innen 2060 vil det være tre ganger så mange 80-åringer i Norge som i dag, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg vil det være fem ganger så mange 90-åringer.

Frykter konsekvensene

Historien om Richard kan være et eksempel på utfordringene vi står overfor når velferdsteknologi tas i bruk.

Ellen Ramvi etterlyser en bredere debatt om hvilke konsekvenser det kan få for pasientomsorgen. Hun er professor ved avdeling for omsorg og etikk ved Universitetet i Stavanger.

– Dersom teknologi erstatter den mellommenneskelige omsorgen, er det problematisk. Teknologi kan inngå i omsorg, men kan ikke være en erstatning, sier Ramvi.

Hun er bekymret for at pasientens opplevelse av å bli hørt og sett vil bli mindre. I tillegg tror hun helsepersonell kan stå i fare for å miste oversikten over behovene til pasienten.

– Ved å ha tett oppfølging og en nær relasjonen til pasienten, vil helsepersonell kjenne pasienten såpass godt at man raskt kan sette inn tiltak hvis vedkommende ikke har det bra. Dersom teknologi erstatter den viktige relasjonen, kan det få uante konsekvenser, sier Ramvi.

– En bjørnetjeneste

Medforsker Ingvil Hellstrand deler bekymringen.

– Teknologien tilbyr universelle løsninger, noe som utfordrer den personsentrerte omsorgen. Omsorgsarbeidet og ansvaret stykkes opp og kan i verste fall pulveriseres, slik at ingen ser den enkelte pasienten og dens behov, sier hun.

Ved å ha en overdreven tro på hva teknologi kan hjelpe oss med, mener begge at vi til syvende og sist bare gjør oss selv en bjørnetjeneste.

– Folk risikerer å få større helseproblemer dersom helsepersonell oppdager problemene senere. Belastningen på helsetjenesten kan bli større når problemene først oppdages, og på den måten utsetter vi kanskje bare ressursbruken, sier Ramvi.

En nedgang i yrkesaktive personer, vil føre til et betydelig underskudd på helsepersonell allerede om noen år, ifølge Helsedirektoratet.

– Når omsorgsbehovet etter hvert overstiger tilgjengelige økonomiske og menneskelige ressurser, vil det utfordre den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, sier Ramvi.

Hun er enig at ar vi er nødt til å tenke nytt.

– Samtidig er jeg kritisk til unyanserte fremstillinger av velferdsteknologi, som en lettvint løsning på en av vår tids største utfordringer, sier hun.

Vil lære av erfaringene

– Det er et faktum at om noen år vil det være betydelig underskudd på helsepersonell i Norge. Derfor er vi nødt til å tenke nye måter å utvikle helsetjenester på, og der vil teknologi finne sin plass, sier Johan Georg Torgersen i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har et mål om å bruke mer velferdsteknologi, særlig av to årsaker.

Det har fordeler for helsetjenesten ved at det vil sparer noen av de hendene og hodene som trengs andre steder.

I tillegg er det en fordel for den riktige brukeren, ved at de opplever økt mestringsfølelse og økt selvstendighet ved at de kan ta vare på seg selv.

Torgersen anerkjenner likevel at vi er i en startfase med å implementere velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten, så det vil være læringspunkter.

– Medisindispensere og annen velferdsteknologi ikke er en løsning på alt. Det er et bidrag inn i et samlet tilbud og samlet behandlingskjede. Det er viktig at vi lærer av alle de positive erfaringene vi får, men også dessverre noen av de mer negative, sier han.

– Ingen mirakelkur

Teknologi skal ikke erstatte menneskelig kontakt, men være et supplement, mener professor Anne Lund ved Fakultetet for helsevitenskap på OsloMet.

Hun er positiv til implementeringen av velferdsteknologi, forutsatt at det brukes riktig.

– Det bidrar til frihet ved at en pasient kan slippe å sitte hele dagen og vente på at hjemmetjenesten skal komme med en medisin, sier Lund.

Hun tror bruken av velferdsteknologi vil skyte fart de neste årene.

– Jeg har et ønske om at vi i hjemmetjenestene skal klare å jobbe godt med teknologi fremover, slik at alle som ønsker det skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og oppleve mestring i hverdagen, sier Lund.

Samtidig anerkjenner forskeren at det er viktig å ta tak i utfordringene denne nye utviklingen medfører.

– Teknologi er ingen mirakelkur. Det er helt avhengig av hvilket problem det skal løse, hvordan det brukes og hvordan det følges opp, sier Lund.

Håper ikke det skjer andre

Familien til Richard kan ikke forstå hvorfor Richard, som hadde flere suicidale forsøk med medisiner bak seg, kunne kvalifisere til en løsning med medisindispenser hjemme.

Derfor klagde de Fredrikstad kommune inn til Statsforvalteren, som har åpnet tilsynssak.

– Jeg håper at ikke andre personer som er så sårbare får en maskin hjemme hos seg, som pumper medisiner, og erstatter den sosiale kontakten. Jeg håper kommunen tar saken på alvor og lærer av den, så ikke noe lignende rammer andre familier, sa broren Daniel.

Les hele historien om Richard og kommunens tilsvar i saken her.