BOLIGLÅN: For mange potensielle førstegangskjøpere kan det bli vanskeligere eller lettere å få innvilget boliglån i tiden som kommer.
BOLIGLÅN: For mange potensielle førstegangskjøpere kan det bli vanskeligere eller lettere å få innvilget boliglån i tiden som kommer.

– Utlånsforskriften har utspilt sin rolle

Finans Norge og meglertopp mener utlånsforskriften bør gi flere muligheten til å komme inn på boligmarkedet. Til høsten kan det bli en realitet.

Den 3. oktober skal Finanstilsynet levere sine vurderinger av utlånsforskriften til Finansdepartementet. Først da vil regjeringen bestemme om de vil endre forskriften.

Med dagens regler må man blant annet ha minst 15 prosent egenkapital for å få boliglån, og et boliglån kan maksimalt være fem ganger inntekten.

Dette er utlånsforskriften

Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene førte til at Finansdepartementet den 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig.

Forskriften setter krav til bankenes utlånspraksis og dermed til kundenes gjeld- og belåningsgrad, samt betjeningsevne.

Kravet til egenkapital for boliglån er på 15 prosent. For sekundærboliger i Oslo og for rammekreditter er kravet til egenkapital på 40 prosent.

Låntakere må tåle en renteøkning på fem prosent.

For lån med belåningsgrad over 60 prosent må bankene kreve avdragsbetaling.

Den samlede lånegjelden kan ikke overstige fem ganger årsinntekt.

Bankene har en fleksibilitetskvote de kan bruke til å innvilge boliglån til søkere som ikke oppfyller kravene. Utenfor Oslo ligger denne på ti prosent av utlånsvolumet. I Oslo er den på åtte prosent.

For forbrukslån er fleksibilitetskvoten fem prosent i hele landet.

Kilde: Lovdata og regjeringen.

Departementet ønsker blant annet at tilsynet skal vurdere bankenes utlånspraksis, utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld, og hvordan forskriften har påvirket dette.

– Favoriserer de med drahjelp

Grethe Wittenberg Meier, administrerende direktør i Privatmegleren, kaller forskriften for «usosial».

– Den fører til en kraftig sosial skjevfordeling til hvem som kommer seg inn i boligmarkedet, sier Meier til TV 2.

USOSIAL: Grethe Wittenberg Meier i Privatmegleren, mener utlånsforskriften favoriserer de som har velstående foreldre. Foto: Gorm Røseth / TV 2
USOSIAL: Grethe Wittenberg Meier i Privatmegleren, mener utlånsforskriften favoriserer de som har velstående foreldre. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Hun mener særlig to grupper blir skadelidende.

– Førstegangskjøpere blir spesielt merket av egenkapitalkravet, særlig de som ikke får drahjelp. Det er de færreste som selv har klart å spare opp dette når de ønsker å kjøpe sin første bolig, sier Meier.

Den andre gruppen er de som tjener mellom 400.000 og 600.000 kroner i året.

– De får maksimalt lån på fem ganger inntekten. Dette slår spesielt ut hvis man vil kjøpe i storbyene og det sentrale østlandsområdet, der boligene har høyere priser enn hva de kan få lån for å kjøpe, sier Meier.

Hvis regjeringen ønsker å opprettholde reguleringen, håper meglertoppen at bankene får et større slingringsmonn.

– Jeg synes det er så uheldig at markedet favoriserer de som har drahjelp, sier Meier.

Trygge løsninger

Bankene har en fleksibilitetskvote de kan bruke til å innvilge boliglån til søkere som ikke oppfyller kravene. Meier mener den kvoten bør økes.

– Kvoten bør i det minste inkludere flere førstegangskjøpere, som har god nok lønn til å betjene et boliglån, selv om de ikke har nok egenkapital, sier Meier.

Hun er sikker på at det finnes trygge løsninger for å sikre både bankene og førstegangskjøpere.

– Skal du få lån og ikke har egenkapital, kan bankene kreve at du binder deg til en fastrente. Da vil du og bankene ha en forutsigbarhet, sier Meier.

Hun frykter at de som egentlig har råd til å betjene et boliglån vil få dårligere råd på sikt.

– Må de ut i leiemarkedet, er det nesten som å kaste penger ut av vinduet. Da klarer de ikke å spare så mye penger, fordi leieprisene også er høye, sier Meier.

– Vil ikke det å løse opp i forskriften, nå som prisene og rentene stiger, føre til flere som vil slite økonomisk?

– Når renta går opp, så vil færre ha mulighet til å kjøpe, men den gruppen jeg snakker om er de som klarer å betjene lånet, men ikke har egenkapitalen, sier Meier.

– Utspilt sin rolle

Direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Erik Johansen, mener også utlånsforskriften har utspilt sin rolle.

– Vi nærmer oss det tidspunktet der forskriften bør kraftig lempes på, eller opphøre. Den har kanskje utspilt sin rolle, sier Johansen til TV 2.

Han understreker at utlånsforskriften hele tiden har vært ment å være midlertidig.

– Myndighetene regulerer den jevnlig, nettopp fordi den skal være midlertidig, sier han.

Han peker på andre måter å regulere nordmenns gjeldsgrad.

– Renten er den viktigste driveren i boligmarkedet, særlig for å kjøle ned kredittetterspørselen. Etter vårt syn er det også et mye mer virkningsfullt tiltak, enn utlånsforskriften, sier Johansen til TV 2.

BANKENE BØR BESTEMME: Erik Johansen i Finans Norge mener bankene bør kunne, i større grad, få bestemme hvem de kan gi lån til. Foto: Gorm Røseth / TV 2
BANKENE BØR BESTEMME: Erik Johansen i Finans Norge mener bankene bør kunne, i større grad, få bestemme hvem de kan gi lån til. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Han sier at for høy gjeld i husholdningene først og fremst er et problem i storbyene, særlig Oslo.

– Da må man rette tiltak som treffer der problemet er størst. Det handler om boligbygging, tomter og tiltak for å heller styrke boligmarkedet enn å strupe etterspørselen, sier Johansen.

– Bankene har stort ansvar

Sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene førte til at Finansdepartementet 15. juni 2015 fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig.

Boliglånsforskriften har senere blitt videreført og endret tre ganger. Den nye utlånsforskriften gjelder fra 1. januar 2021 til og med 31. desember 2024.

– Formålet med utlånsforskriften er å bidra til finansiell stabilitet og motvirke at gjeldsnivået blir så høyt at det skaper alvorlige problemer for bankene og forbrukerne, sier forbrukerkoordinator Jo Gjedrem i Finanstilsynet til TV 2.

UTREDER: Jo Gjedrem i Finanstilsynet, er med på utredningen av utlånsforskriften, som blir offentliggjort til høsten. Foto: Gorm Røseth / TV 2
UTREDER: Jo Gjedrem i Finanstilsynet, er med på utredningen av utlånsforskriften, som blir offentliggjort til høsten. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Finanstilsynet vil ikke si noe om hva som kommer i utredningen deres til høsten, men de mener særlig én part har et stort ansvar.

– Bankene bør behandle unge låntakere på en seriøs måte, gi dem god veiledning og en grundig kredittvurdering slik de ikke blir overbelånt og får problemer på grunn av dette, sier Gjedrem.

– Noen kaller utlånsforskriften for «usosial», hva tenker du om det?

– Hovedhensynet er å forebygge et høyt gjeldsnivå, og det gjelder jo for alle grupper, sier Gjedrem.