HAVFARM: Dette er et av mange eksempler på hvilke konstruksjoner som må til for å kunne drive oppdrett til havs. Dette bilder er fra Nordlaks sitt anlegg i Hadselfjorden i Vesterålen. Foto: Roy-Arne Salater, TV 2
HAVFARM: Dette er et av mange eksempler på hvilke konstruksjoner som må til for å kunne drive oppdrett til havs. Dette bilder er fra Nordlaks sitt anlegg i Hadselfjorden i Vesterålen. Foto: Roy-Arne Salater, TV 2

– Utenkelig at dette kan gjennomføres

Regjeringen vil ha oppdrett til havs, men med den nye lakseskatten er det ingen som tør å satse, mener Sjømat Norge.

Tirsdag denne uken kunngjorde fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at regjerningen nå ønsker en konsekvensvurdering av havområdene på tre ulike steder utenfor kysten av Norge.

Dette er Trænabanken utenfor Bodø, Frøyabanken Nord utenfor Trondheim og Norskerenna Sør utenfor Stavanger.

Ifølge en Sintef-rapport kan oppdrett offshore gi en årlig verdiskapning på 100 milliarder kroner og flere tusen nye arbeidsplasser frem til 2050.

STARTSKUDDET: – Havbruk til havs vil kunne gi årlig verdiskapning på 100 milliarder, sier Bjørnar Skjæran, Fiskeri- og havminister. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2
STARTSKUDDET: – Havbruk til havs vil kunne gi årlig verdiskapning på 100 milliarder, sier Bjørnar Skjæran, Fiskeri- og havminister. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

– Nå starter vi opp prosessen med å vurdere konkrete områder for havbruk til havs. Det er et arbeid som vil være av stor betydning for fremtidig verdiskapning og aktivitet i norsk havbruksnæring, sa Bjørnar Skjæran til TV 2.

Bekymret

Sjømat Norge, som har rundt 770 medlemsbedrifter innen fiske- og havbruksnæringen, støtter regjeringens konsekvensvurdering av oppdrett til havs.

– Vi setter pris på at regjeringen ønsker flere områder utredet for dette. Det er i tråd med hva vi har levert i høringsuttalelser og viktig for å nå målene om økt sjømatproduksjon i Norge, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Allikevel er han betenkt.

– Vi er bekymret for at slike satsinger ikke kan la seg gjennomføre når så enormt mye kapital forsvinner som følge av grunnrenteforslaget, sier Ystmark.

Havbruk til havs skal bygge på norsk spisskompetanse fra maritim industri- og offshore innen olje- og gass.

– Det vil være krevende og utfordrende. Ikke minst så må havbruksnæringen ha behov for enormt med kapital. I tillegg må man også ha en regulatorisk rammeverk, sier Ystmark.

LUSETELLING: Slik ser oppdrettsanleggene ut langs kysten. Til havs vil det kreve langt større og robuste konstruksjoner. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2
LUSETELLING: Slik ser oppdrettsanleggene ut langs kysten. Til havs vil det kreve langt større og robuste konstruksjoner. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

Regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt til oppdrettsnæringen skaper nå stor usikkerhet med tanke på nye investeringer langs kysten.

STOPP: – Det er bare å ringe rundt til selskaper langs kysten så hører du at det er full stopp i investeringene, sier Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge. Foto: Martin Leigland / TV 2
STOPP: – Det er bare å ringe rundt til selskaper langs kysten så hører du at det er full stopp i investeringene, sier Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge. Foto: Martin Leigland / TV 2

– Dersom regjeringen skal skattlegge havbruksnæringen med en skattesats som vil være over 80 prosent totalt, er det utenkelig at havbruk til havs kan gjennomføres. Det meste av kapitalen til investeringer de siste 15-20 årene har kommet fra godt utbytte i havbruksselskapene. En må ha selskap som er villig til å gå først og ta risikoen det innebærer, sier Ystmark.

Innvesteringsstopp

På lakseøya Lovund utenfor Helgelandslysten er byggingen av et nytt lakseslakteri og smoltanlegg til 3,3 milliarder kroner stoppet inntil videre.

FULL STOPP: I sommer la fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ned grunnsteinen for det nye lakseslakteriet på Lovund. Nå er rekord investeringer på 3.3 milliarder lagt på is. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2
FULL STOPP: I sommer la fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ned grunnsteinen for det nye lakseslakteriet på Lovund. Nå er rekord investeringer på 3.3 milliarder lagt på is. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

Konsekvensen er at ett hundre nye og planlagte arbeidsplasser er lagt på is.

På Lovund har både selskapene Nova Sea og oppdrettsselskapet Utror i lengre tid hatt ønsker om å etablere havbruk til havs. Det var lettet da området Trænabanken ble vurdert som et område som nå skal konsekvensutredes.

Men dersom den nye lakseskatten blir innført, kan man risikere at planer om etableringer der må legges på is i fremtiden.

– Det er en kostbar satsning. Det blir en helt annen måte å tenke på når vi skal etablere oss ute i havet med oppdrettsanlegg, sier Olav-Andreas Ervik, daglig leder i selskapet Utror.

– Hvor viktig blir rammebetingelsene og skattereglene da?

– Det er klart det er avgjørende og viktig det, sier Ervik.

Også hos Nova Sea er man litt betenkt nå.

AVVENTER: Nova Sea på Lovund er hjørnesteinsbedriften på øya. – Vi vet ikke konsekvensen av den nye grunnrenteskatten, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør Foto: Roy-Arne Salater / TV 2
AVVENTER: Nova Sea på Lovund er hjørnesteinsbedriften på øya. – Vi vet ikke konsekvensen av den nye grunnrenteskatten, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

– Det er jo noe vi må vurdere når vi vet den endelige innretningen på grunnrenteskatten. Hvordan konsekvens får det her?, spør om Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

– Det er ikke tvil om at mange selskaper har prosjekter som baserer seg på kapital fra eksisterende oppdrettere, sier Aasjord.

Bare å ringe rundt

Fiskeridirektoratet blir nå gitt oppdraget med å utarbeide et program for konsekvensvurdering for hvert av de tre nevnte områdene.

Forslag til program sendes så ut på offentlig høring før det fastsettes.

-Det er vanskelig å si hvem som vil satse og ikke. Skattebyrden fra forslaget som nå ligger på bordet er så enorm at det gir vanskeligheter til å innhente den mengden kapital havbruk til havs krever, sier Ytsmark.

- Er det ikke tomme trusler fra dere at oppdrettsgiganter nå kutter investeringer?

– Det er bare å ringe kysten rundt, så møter du en leverandørindustri og ansatte som allerede får permitteringsvarsel i julegave. En må huske på at investeringer for over 30 milliarder er satt på vent, sier Ystmark.

Torsdag ble det kjent at det ble eksportert norsk sjømat for 15,4 milliarder kroner i oktober, noe som er ny rekord. Så langt i år har Norge eksportert for mer enn i hele rekordåret 2021.

EKSPORTREKORD: Det er spesielt fersk laks fra Norge til verden som sørger for at oppdrettsnæringen tjener gode penger nå. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2
EKSPORTREKORD: Det er spesielt fersk laks fra Norge til verden som sørger for at oppdrettsnæringen tjener gode penger nå. Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

Så langt i år er det eksportert sjømat for 123,9 milliarder kroner. Det er 27,1 milliarder mer enn i samme periode i fjor.

Varsler kamp

Det er omsetning av laks som drar opp eksporttallene.

– Men er det ikke rett og rimelig at en næring som går så godt betaler sin del av «kaken»?

– Vi skal betale mer skatt, det er rimelig. Havbruksnæringen skal selvsagt bidra mer i en tid der det er urolige tider, men en skattebyrde på 80 prosent sier seg selv at det er helt urealistisk, sier Ystmark.

Det er to måneder igjen før høringsfristen til den foreslåtte lakseskatten går ut.

Sjømat Norge varsler nå at de vil jobbe hard for at den skal stoppes.

– Vi jobber hver dag med å innhente konsekvenser av hvordan forslaget til regjeringen vil slå ut. Vi får stadig flere dramatiske tilbakemeldinger på hvor ekstremt dette er. Vi kommer til å gi et grundig høringssvar på vegne av en næring som ønsker å bygge mer og skape større velferd, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.