Ut mot matvare-merking: – Irritert

Alle matvarer må merkes med holdbarhetsdato, men den er ikke alltid så lett å finne.

Den kan oppleves gjemt, vanskelig å se blant annen tekst – og på mange matvarer er skriftstørrelsen liten.

Professor Frode Steen ved Norges handelshøyskole (NHH) etterlyser bedre og tydeligere datomerking på matvarer.

– Tydelig markering av holdbarhetsdato tror jeg hadde vært positivt på matsvinnet i Norge, sier professoren.

Matsvinnet skal halveres

I 2021 kastet norske husholdninger 216.000 tonn mat, ifølge tall fra Matvett og Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Nylig ble det kjent at regjeringen setter ned et eget utvalg som skal komme med forslag til hvordan man skal redusere matsvinnet i Norge.

Målet er at matsvinnet skal halveres innen 2030

Se video:

– Vinn-vinn

Steens inntrykk er at folk er opptatt av dato, og mener matprodusentene burde dra fordel av det.

– Jeg tror folk som skal kjøpe rømme som skal brukes samme dag, tar den rømmeboksen som har nærmest dato fordi den skal nettopp brukes samme dag, sier han.

Hvis forbrukerne blir mer bevisst på dato, kan man spare mer mat som går i søpla, tror professoren.

– Tydeligere dato er også nyttig for dem som vurderer om de skal kjøpe to rømmebokser, men er bortreist uka etter og trenger en boks som har lang holdbarhet, i stedet for å bare rappe en med seg med lav holdbarhet, sier Steen.

Professoren sier at han selv har irritert seg over liten tekst-størrelse og brukt tid på å stå og lete etter datoen.

– Når jeg står der og irriterer meg, tenker jeg: Hvorfor er teksten så liten? Jeg tenker; jo synligere, jo bedre, sier han.

– Det er trolig vinn-vinn at datomerkingene blir tydeligere. Da slipper vi å kaste så mye mat, og butikkene og produsentene vil jo også tjene på dette, sier professoren.

– Bør bruke emballasjen

Mette Nygård Havre i «Spis opp maten» har det motsatte inntrykket av Steen.

Hun tror det fortsatt er mange som strekker hånda lengst bak i hyllene for å ta varen som har lengst holdbarhet, selv om varen skal brukes samme dag.

Havre tror dyrere matvarepriser har gjort at flere skjønner at man bruke sansene, selv om en vare har gått ut på dato.

Havre er enig med Steen om at matprodusentene med fordel kunne ha hatt større dato på matvarene, men også brukt emballasjen bedre til å oppfordre forbrukerne til å ta gode valg.

– Emballasjen bør også brukes til å forklare at produktet kan spises selv etter at det har gått ut på dato, sier Havre.

Det finnes to måter å merke holdbarhetsdato på. Det ene er «siste forbruksdato», som kjøtt ofte går under. Også har man «best før», som de fleste matvarer går under.

For noen år tilbake endret mange produsenter datomerkingen fra «best før» til «best før, ofte god etter» som et matsvinn-tiltak. Andre produsenter oppfordrer også til «se, lukt, smak».

Q-meieriene og Toro er to produsenter som blant annet oppfordrer folk til å henholdsvis bruke sansene og til å bruke restene man har.

Datoskrekk

I Norge kaster vi om lag åtte bæreposer med mat i året per nordmann.

Ifølge rapporten til Matvett og Norsus oppgi nordmenn at det meste av maten de kaster, er på grunn av dato.

– Hva tror du er grunnen til at folk har datoskrekk?

– Mitt inntrykk er at det ofte henger sammen med dårlige matopplevelser og at de er redde for å bli syke. I Norge er matsikkerheten så god at du ikke blir syk av å drikke melk som har passert dato, med mindre det er noe helt spesielt, sier Havre.

Hun oppfordrer folk til å velge matvarer som har nærmest dato om man skal bruke det samme dag eller de nærmeste dagene. Det kan spare butikken for svinn, sier hun.

– Kan alltid bli bedre

Q-meieriene er blant produsentene som har økt skriftstørrelsen på holdbarhetsdatoen etter samarbeid med Blindeforbundet for noen år tilbake.

De innførte også teksten «best før, men ikke dårlig etter»-teksten.

På spørsmål om Q-meieriene-eier Kavli synes de har tydelige nok holdbarhetsdato på andre varer, svarer de:

– Vi kan alltid bli bedre. Tubeostene har litt liten dato, siden den printes øverst på tuben, i sveisen. Heldigvis er dette langtidsholdbare produkt med 12-18 måneder holdbarhet, så folk er ikke veldig opptatt av dato på disse produktene, når de står i butikken og skal velge, skriver pressekontakt Kristine Aasheim i Kavli i en e-post til TV 2.

Eier av Synnøve Finden, Scandza, sier størrelsen på datomerking og skriften man bruker bestemmes av utstyr og størrelsen på produkt.

– Generelt om våre produkter kan jeg si at størrelsen på datomerking er større en annen tekst på produktet. Vi jobber med at den skal være lesbar og at den blir trykket et sted den er mulig å lese, sier Sofie Oraug-Rygh, Direktør kommunikasjon og myndighetskontakt til TV 2.

– Er det bevisste strategier bak liten datomerking?

–Det er en bestemt strategi å ha tydelig merking. Det er tilgjengelig utstyr, tilgjengelige flater det er mulig å skrive på og plass tilgjengelig som bestemmer størrelsen, sier Oraug-Rygh.

– Vi tar et aktivt ansvar

Leder for bærekraft i Tine, Bjørn Malm, sier at de tar aktivt ansvar for å redusere eget matsvinn, og har siden 2015 redusert matsvinn med 37 prosent.

Malm opplyser at de også legger til rette for at forbrukeren kan redusere sitt eget matsvinn.

– En at de største årsakene til matsvinn hjemme hos folk flest er at produktet har «gått ut» på dato. Derfor har vi jobbet systematisk med en rekke tiltak, i alle ledd i hele verdikjeden vår, og klart å øke holdbarheten på melk med opptil åtte dager, sier Malm.

Han minner også om at «best før» ikke betyr at maten er dårlig etter. En god tommelfingerregel er å se, lukte og smake deg frem til om produktet fortsatt brukes.

Også Tine innfører tiltak for å øke størrelsen på datomerkingen.

– Vi vet at tydelig merking er viktig, og liten skrift av holdbarhetsdato kan føre til uønsket matsvinn. Derfor har vi økt størrelsen på datomerkingen for Tine melk, slik at det skal bli enklere å lese hvilken dato som er «best før, ofte god etter». Fremover skal vi også se nærmere på skriftstørrelsen på flere produkter, blant annet rømme, sier Malm.