ØVELSE: Torsdag formiddag ble det gjennomført PLIVO-øvelse i Frognerparken, hvor nødetatene ble satt til å samarbeide og løse situasjoner. Men dersom noen av deltakerne blir alvorlig skadet under en slik øvelse, er det bare politimannen som har rett på yrkesskadeerstatning. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2
ØVELSE: Torsdag formiddag ble det gjennomført PLIVO-øvelse i Frognerparken, hvor nødetatene ble satt til å samarbeide og løse situasjoner. Men dersom noen av deltakerne blir alvorlig skadet under en slik øvelse, er det bare politimannen som har rett på yrkesskadeerstatning. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2

Uniformen avgjør om du får yrkesskadeerstatning

Bare politifolk har rett på yrkesskadeerstatning hvis de skades på øvelse. Nå krever Fagforbundet at helsepersonell og brannvesenet får samme rettighet.

Når vi andre rømmer unna brann, eksplosjoner eller skyting, er det noen andre som må rykker inn: Nødetatene.

Brannvesen, politi og helsepersonell er trent på å håndtere slike farlige situasjoner. Og blir de skadet på oppdrag, kan de ha krav på yrkesskadeerstatning.

Denne uken trente de tre nødetatene i Oslo på en såkalt PLIVO-situasjon, pågående livstruende vold, i Frognerparken.

Her var ambulansepersonell, ulike politiavdelinger, og brannvesenets dykkere og redningsmannskaper på plass, sammen med ambulansetjenesten. Men det er kun de med politiuniform som er garantert rett til yrkesskadeerstatning dersom uhellet skulle være ute på øvelse.

– Urimelig forskjellsbehandling

Anna Bjørnsen er røykdykker og leder i Oslo Brannkorpsforening.

Hun mener forskjellsbehandlingen er dypt urimelig og ulogisk.

Foreningen, med omkring 500 brannfolk på medlemslisten, har gjentatte ganger opplevd avslag på søknader om yrkesskadeerstatning etter ulykker som har skjedd under øvelser.

– Nav avslår vårt krav om yrkesskade, med en begrunnelse om at det vi ble utsatt for var noe vi normalt kunne forvente. Det er slik det er formulert i lovverket, men det er da vi spør: Hva er normalt i et yrke der ingenting er normalt?

Politiet kjempet en lang kamp for retten til yrkesskadeerstatning i forbindelse med trening. I forrige stortingsperiode, med den nye politiloven, fikk politiet endelig gjennomslag for retten til yrkesskadeerstatning også i forbindelse med øvelser.

RISIKABELT: Lederen for Oslo Brannkorpsforening, Anna Bjørnsen (t.v.) mener det er urimelig at brannfolk ikke har samme rett på yrkesskadeerstatning som politiet. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
RISIKABELT: Lederen for Oslo Brannkorpsforening, Anna Bjørnsen (t.v.) mener det er urimelig at brannfolk ikke har samme rett på yrkesskadeerstatning som politiet. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Nå krever Fagforbundet samme rettighet for andre som risikerer liv og helse for å håndtere farlige situasjoner.

– Vi er veldig glad for at politiet har gått foran og fått dette til. Nå må vi få på plass yrkesskadedekning for andre grupper også, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.

Han viser til at brannfolk også utfører sine oppdrag med høy risiko: Tunge løft, dykking under is, klatring i store høyder, åpen ild og uoversiktlige omgivelser under høyt press.

– Vi stoler på at disse folkene hjelper oss når ulykken er ute, og da må de trene mye, og de må trene under realistiske forhold. Da er det alltid en fare for at noen kan bli skadet, sier Larsen.

– Strekker oss langt

Bjørnsen mener usikkerheten rundt dekning av skader i forbindelse med øvelser og trening setter preg på mannskapene, også i et helprofesjonelt og godt drillet miljø som Oslo Brannvesen.

– Vi strekker oss langt for å bistå og for å gjøre jobben vår. Men når konsekvensen av en skade må bæres av den enkelte ansatte, er det kanskje på tide å sette en grense, og si at denne risikoen kan vi ikke utsette oss for før loven om yrkesskadeerstatning endres, sier hun til TV 2.

I store deler av Norge er brannvesenet basert på deltidspersonell.

Fagforbundets nesteleder Larsen mener det er ekstra viktig at disse også er sikret yrkesskadeerstatning dersom de skulle bli alvorlig skadet under øvelser.

Nå jobber forbundet politisk for å få flertall på Stortinget for endringer i yrkesskadeerstatningsreglene for utrykningspersonell og andre som håndterer farlige situasjoner.