Unge strammer inn mest: – Bufferkontoen er tom

Unge strammer inn mer enn andre aldersgrupper. Imponerende, mener DNB-direktør. For Iselin har prisøkningen gått utover sparekontoen.

STRAMMER INN: Iselin Larsen (20) merker godt prisøkningen. Det fører blant annet til at hun reiser mindre hjem til Grimstad. Foto: Maria Rud Halvorsen
STRAMMER INN: Iselin Larsen (20) merker godt prisøkningen. Det fører blant annet til at hun reiser mindre hjem til Grimstad. Foto: Maria Rud Halvorsen

– Jeg har absolutt strammet inn økonomisk de siste månedene, sier student Iselin Larsen (20).

Både mat og lån har blitt dyrere, og mange kjenner det på lommeboka.

Når Larsen går på matbutikken blir det lite brus og andre varer hun ikke absolutt må ha. Hun spiser også mindre mat ute og mindre take away.

Det er hun ikke alene om.

Først ute med sparetiltak

Unge i Norge mellom 18 og 25 strammer inn mer på pengebruken enn de andre aldersgruppene.

Det viser nye tall fra DNB om kundenes kortbruk i august, september og oktober, sammenlignet med fjoråret og 2019.

Tallene viser også at de unge begynte innstrammingen tidligere enn øvrige aldersgrupper og allerede i juni var det markant reduksjon i kortbruken.

For øvrige aldersgrupper startet de store utslagene å vise seg først i september og oktober, forklarer Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB.

Bufferkontoen er tom

Larsen sier det stort sett går fint å kutte ned.

– Jeg er glad vi bor i Norge og føler meg privilegert på mange måter, men merker at det blir litt mer stress.

Enda en ting å tenke over, sier Larsen.

– Jeg har heldigvis hatt en bufferkonto, men den er nå tom.

De nye tallene fra DNB viser også at alle inntektsgrupper bruker av penger de har spart opp i løpet av pandemien. Men de med lavest inntekt tærer mest på de oppsparte midlene

Se faktaboks for hvordan tallene er regnet ut.

Fakta: Dette er DNB-tallene basert på

Slik forklarer Ine Oftedahl i DNB tallene:

Dataene: Alle data er befolkningsvektet etter flere variabler for å representere hele den norske befolkning så presist som mulig. I tillegg er alle tall justert for inflasjon. All kortbruk er inkludert, både netthandel og fysisk – i inn- og utland. I denne analysen står aldersgruppe fra og med 18 til og med 24 år i fokus. De tre siste månedene (august, september og oktober) sammenlignes med tilsvarende måneder i normalåret 2019 og fjoråret.

Sparing: Vi har en måling på median kontobeholdning og kjøpspris fond over netto lønnsinntekt. Vi analyserer overordnet på tre lønnsgrupper (høy, medium og lav). De fleste av våre yngste kunder vil havne i laveste lønnsgruppe (eller ikke ha lønnsinntekt og dermed holdes utenfor). Her ser vi at alle lønnsgrupper tærer på oppsparte midler, men den laveste lønnsgruppen mest av alle – de er allerede på et lavere nivå nå enn før pandemien. Den ekstra bufferen mange klarte å spare opp er altså borte.

– Vil påvirke lengre ut i livet

Oftedahl i DNB forklarer at de fleste i den yngre aldersgruppen enten ikke har lønnsinntekt eller tilhører gruppen med lavest inntekt.

Samtidig ser de at til tross for innstrammingene bruker de yngste fortsatt mer enn i 2019.

Så når de sparer mindre enn normalt samtidig som de bruker mer, så tæres det på øvrige oppsparte midler.

IMPONERT: Ine Oftedahl jobber med innsikt i DNB og er imponert over at unge har tatt økonomiske grep de siste månedene. Foto: Stig B. Fiksdal
IMPONERT: Ine Oftedahl jobber med innsikt i DNB og er imponert over at unge har tatt økonomiske grep de siste månedene. Foto: Stig B. Fiksdal

– De får en helt annen start på ordentlig voksenliv enn en del av de øvrige generasjonene som har sparemidler å tære på. De yngste må bruke store deler av lønn, stipend og lån på å bare få det til å gå rundt. Det skaper jo en helt annen hverdag og vil påvirke lengre ut i livet.

Her sparer unge inn

Harald Paaske (22) er fulltidsstudent og merker prisøkningen spesielt godt på matbutikken.

– Det koster mer per handletur nå, så jeg kjøper en del ris og annen billig mat.

Heller ikke Paaske unner seg varer som brus og godteri, og han bruker også av sparepengene sine.

SPARER: Harald Paaske har gått løs på sparekontoen i det siste, men er klar for å spare på nytt. Foto: Maria Rud Halvorsen
SPARER: Harald Paaske har gått løs på sparekontoen i det siste, men er klar for å spare på nytt. Foto: Maria Rud Halvorsen

– Det er kjipt at prisene har økt, men er ikke noe jeg har bekymret meg masse for.

– Jeg har alltid vært flink til å spare og hatt så jeg klarer meg, så det går bra. Jeg kan spare på nytt.

Se video med sparegrepene som gjør at du kan fortsette å bruke penger på det du ønsker:

Ekspert: – Grepene du bør gjøre nå

De unge strammer inn på nesten alle områder, ifølge DNB. De strammer inn betydelig mer enn andre aldersgrupper på uteliv.

De kutter også ned på fast food og shopping.

Sistnevnte inkluderer spesielt sport, elektronikk, hobby og hjem, men også på sko og klær kutter de unge ned.

Ser ikke usunne valg

Oftedahl i DNB, tror innstrammingene først og fremst handler om at unge har minst tilgjengelige midler å ta av.

– De kommer til bunnen av kista litt tidligere og ser at de må stramme inn.

Alternativet er usunne økonomiske valg som kredittkort eller forbrukslån, sier Oftedahl. De ser foreløpig ikke tegn på at unge tyr til dette hos dem.

– Unge imponerer

– Basert på tallene er unge de kundene som i best grad har klart å oversette tegnene på økonomiske tøffe tider til faktisk handling. De eldre er mye treigere på avtrekkeren, sier Oftedahl.

– Når jeg så unges innstramming om sommeren ble jeg imponert. Det er den verste tiden å stramme inn, så at de tok de grepene viser modenhet.

- Er unge flinkere på økonomisk konsekvenstenkning enn de som er eldre?

– Rent basert på tallene akkurat nå, så er det fristende å svare ja, men det handler nok også om at de er nødt til å stramme inn, sier Oftedahl.

– Vurdert å flytte hjem

Unge bekymrer seg også for økonomien, viser nye tall fra Opinion. På spørsmål om hva de bekymrer seg for, velger over halvparten av unge mellom 15 og 25 økte priser.

Undersøkelsen ble gjennomført i midten av september.

I tillegg til spørreundersøkelse, har de utført flere dybdestamler med unge om hva som ligger bak bekymringen.

UNGE: Vilde Vågsland i Opinion har snakket med flere unge som bekymrer seg for økte priser Foto: Opinion
UNGE: Vilde Vågsland i Opinion har snakket med flere unge som bekymrer seg for økte priser Foto: Opinion

– De yngste har lite penger i utgangspunktet, men nå merker de at ukepengene blir fortere borte. Konsekvensen for dem blir å droppe milkshake og annet digg, forteller Vilde Vågsland i Opinion.

For de eldre mellom 20 og 25 er bekymringen litt tyngre. De må betale regninger og får derfor tøffere prioriteringer, forteller Vågsland.

– Spesielt de som er studenter får det tøft. Vi har blant annet snakket med noen som vurderer å flytte hjem og andre som jobber nesten fulltid ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt, sier Vågsland.

Det de unge forteller er vanskeligste å droppe nå når økonomien skranter, er alt som angår sosiale aktiviteter med venner. Feste, spise og lage middag sammen, treningssenter, som for mange unge er en sosial arena, forteller Vågsland.

– De har pandemien ferskt i minne og vil ikke tilbake til det begrensede sosiale livet som har preget de siste to årene.