– Umulig å vite hva som skjer innenfor husets fire vegger

Siden årsskiftet har det gått varmt i innboksen til Jacob Kristiansen.

Avsender: Kripos.
Innhold: Overgrepsbilder.

– Vi har som mål å lese alle tipsene, men per nå er det et betydelig etterslep, sier han til TV 2.

Han er etterretningsanalytiker i Sør-Øst politidistrikt, og jobber i det som heter Darkweb-gruppa. Målet er å avdekke og stanse overgrep mot barn, både fysisk og på nett.

Etterslepet på hundre tips bekymrer han, og det er ikke uten grunn at han misliker å ha nettovergrepstips liggende ubehandlet.

– Vi har eksempler hvor vi har aksjonert hjemme hos noen, og ser at det er tatt opptak av overgrep mot barn i perioden vi har hatt tipset liggende, sier Kristiansen.

I 2023 har antallet saker han behandler eksplodert, og han beskriver trykket som «ekstremt».

– Vi har snart fått inn like mange saker som i hele 2022, sier han.

Mye av grunnen er at Kripos mot slutten av fjoråret hadde over 700 saker øremerket ulike politidistrikt. I julen jobbet de overtid i Kripos for å få sendt ut så mange av sakene som mulig.

Da ble det dobbelt opp for Kristiansen. Darkweb-gruppa består av flere, men han har ene og alene ansvaret for å gå gjennom det store antallet NCMEC-saker som hører hjemme hos Sør-Øst politidistrikt.

– Hittil i år har jeg lest 90 tips, av totalt 190 tips. Med den starten jeg fikk i januar kan jeg ikke se hvordan jeg skal ta det igjen, sier han.

«Pandoras eske»

Han jobber så raskt han kan, men det skal mye til for å gjøre bunken mindre. Daglig tikker det inn nye tips fra Kripos, vanligvis to-tre, og det er omtrent så mange han rekker å gå gjennom i løpet av en dag.

– Vi må ut fra informasjonen vi har i våre system velge de tipsene som ser mest potente ut, sier Kristiansen.

Sakene Darkweb-gruppa etterforsker kan bli store, og omfatte store mengder overgrepsmateriale. Kristiansen beskriver noen av tipsene som «Pandoras eske».

– Det er umulig for oss å vite hva som skjer innenfor husets fire vegger før vi har reist hjem til noen, og det har vi ikke kapasitet til å gjøre i alle tipsene.

Kristiansen forteller at det er en utrolig vanskelig prioritering. De kan aldri være sikre på at de har full oversikt over risikoen for at en person vil begå overgrep.

– Det er selvsagt forferdelig å tenke at man kunne ha stanset overgrep mot barn før, sier han.

Får flest saker fra Snapchat

– Det er en økt saksmengde, det er det ikke noen tvil om, sier Helge Haugland, politioverbetjent i Kripos.

Tall TV 2 har fått tilgang til, viser at antallet nettovergrep har steget de siste årene, og Kripos sender nå så mange som mulig av disse til etterforskning hos politidistriktene.

Totalt fikk Kripos 9920 tips i fjor, og behandlet 3957 av disse.

Tallmaterialet er også omtalt av Stavanger Aftenblad.

– Hva ligger bak tallene?

– Det er distribusjon og besittelse av seksualisert materiale av barn, alt fra et seksualisert bilde av et barn til grove voldtekter av barn, sier Haugland.

På fire år har mengden NCMEC-tips som sendes til distriktene blitt mer enn femdoblet. Fra 465 i 2019 til totalt 2747 i 2022.

Det ble opprettet 610 straffesaker, og iverksatt 475 forebyggende tiltak, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

TV 2 har kontaktet samtlige politidistrikt i landet.

Rundt om i Norge er det akkurat nå flere hundre saker som enda ikke er behandlet eller ikke aksjonert i. Tallet er i stadig endring, etterhvert som flere saker sendes fra Kripos til politidistriktene, og politiet får behandlet og aksjonert.

Justis- og beredskapsdepartementets opplyser til TV 2 at politiet også fikk inn 1500 nettovergrepstips som ikke stammet fra NCMEC i 2022.

Kripos er prisgitt tilbyderne

Nesten halvparten av tipsene Kripos får fra de største tilbyderne kommer fra Snapchat. I tillegg utgjør Google nesten en fjerdedel og resten er fordelt på Facebook, Discord og Reddit.

Haugland sier metodene de amerikanske storselskapene bruker for å avdekke overgrep på sine plattformer er svært interessante for Kripos. Det er også noe de vet ganske lite om.

– Vi løper litt etter for å prøve å få tak i den informasjonen vi også, sier han.

Haugland påpeker at det dersom en gigant som Snapchat eller Discord finner nye møter å moderere på, vil det også påvirke Kripos' arbeid.

– Dersom én ny fil blir flagget som straffbar, kan det bety en betydelig økning i antallet saker vi må behandle, sier han og legger til:

– Vi er prisgitt tilbyderne, egentlig, sier politioverbetjenten.

Likevel, det betyr ikke at det sitter en nettovergriper bak hver sak Kripos sender til politidistriktene.

– Hvis det er en 7-åring som seksualiserer seg selv og legger dette ut på et medium, er det jo forebyggende tiltak som er relevant, ikke en straffesak, sier Haugland.

Redd Barna: – Svært alvorlig

– Dette er alarmerende og må tas på alvor. Det vi snakker om her, er alvorlige krenkelser og overgrep mot barn. Man må iverksette alle mulige tiltak som forebygger og forhindrer dette. Det er absolutt noe vi må ta på alvor.

Hun understreker at Redd Barna mener regjeringen har en veldig god strategi på området, med en rekke tiltak som forebygger internettrelaterte overgrep.

– Men denne må skjerpes. Man må virkelig prioritere det forebyggende arbeidet for å hindre at det går så langt at barn blir utsatt for dette. Det krever ressurser, kunnskap og at man får gitt god informasjon til barn, foreldre og skole, sier Skybak.

– Vi vet at barn og unge tilbringer veldig mye tid på digitale arenaer. Det er der de har mye av sin sosiale omgang. Det ligger mange muligheter på internett, men det er også mange risikoer, særlig for barn, sier Skybak og legger til:

– Det er der det forebyggende arbeidet kommer inn da. Barn skal vite hva de må gjøre om man blir kontaktet en man ikke kjenner, og utfordret til å gjøre noe man ikke vil.

Hun er klar på at foreldre ikke skal overvåke barna, men at voksne må være interesserte i det barn gjør på nett.

– De må være bevisste på risikoene som finnes, og være nysgjerrige, interesserte og åpne.

Justis- og beredskapsdepartementet: – Høy prioritet

Geir Indrefjord (Sp), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet svarer TV 2 per e-post. Han understreker at regjeringen har styrket politiet med 215 millioner kroner siden regjeringsskiftet.

– Vi har i vårt tildelingsbrev til politiet for 2023 gjort det tydelig at denne typen saker skal prioriteres. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som også skal omfatte forsterket innsats mot overgrep på Internett. Dette arbeidet har høy prioritet, og planen vil legges frem i løpet av inneværende år, skriver Indrefjord.

I høst har nemlig regjeringen varslet en opptrappingsplan som skal styrke forebygging, avdekking og oppfølging av overgrep.

Statssekretæren vedgår at det at regjeringen jobber med en slik plan også betyr at de mener det er behov for å styrke innsatsen på området.

– Jeg vil også peke på de generelle forebyggende tiltakene som er iverksatt, for eksempel undervisningsopplegget «Delbart», utviklet av Kripos, som har fokus på å øke kunnskap blant barn og unge om deling av seksualiserte bilder, fortsetter Indrefjord.

Statssekretæren kommer med en klar oppfordring:

– Ikke del andres nakenbilder, det ødelegger liv og er som regel straffbart.