NYTE TALL: I overkant av 40 barn har fått tilbakekalt sitt statsborgerskap i Norge etter at loven ble endret i 2020. Illustrasjonsfoto: Tom Rune Orset / TV 2
NYTE TALL: I overkant av 40 barn har fått tilbakekalt sitt statsborgerskap i Norge etter at loven ble endret i 2020. Illustrasjonsfoto: Tom Rune Orset / TV 2

UDI fratok søsken statsborgerskap etter at foreldre sendte dem på språkreise

UDI har tilbakekalt statsborgerskapet til 44 barn de to siste årene, til tross for at det som hovedregel ikke skal skje. – Alarmerende høyt, mener Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

TV 2 har spurt Utlendingsdirektoratet (UDI) om de første tallene på vedtak om tilbakekall av norsk statsborgerskap for barn etter at den nye statsborgerloven trådte i kraft 15. januar 2020.

I loven heter det at barns norske statsborgerskap som hovedregel ikke skal tilbakekalles som følge av foreldrenes uriktige opplysninger.

UDI har likevel funnet grunn til å tilbakekalle statsborgerskapet til 44 barn i denne perioden. I tillegg kommer tre tilfeller der barna var blitt voksne da vedtaket ble gjort.

– UDI tilbakekaller ikke statsborgerskapet til lengeværende barn, altså barn som har en sterk tilknytning til Norge og som bor i Norge. Vi kan unntaksvis tilbakekalle statsborgerskapet til et barn dersom barnet ikke har sterk tilknytning til Norge, sier Kjersti Trøseid, som er direktør UDI Kontroll.

Men Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) finner tallene urovekkende, og mener justisdepartementet må be utlendingsforvaltningen om en redegjørelse.

– Dette er alarmerende tall. Vi er generelt bekymret for at barna må betale prisen for at foreldre har gjort ukloke valg, sier generalsekretær Pål Nesse i NOAS.

I tillegg til de 44 barna, risikerer 50 andre barn som venter på vedtak å miste norsk statsborgerskap.

Har bodd lenge i Norge

UDI opplyser at det dreier seg om «små barn som ikke har en sterk tilknytning til Norge, barn som aldri har bodd i Norge eller som har flyttet ut sammen med foreldrene sine».

Men når TV 2 ber om alder på barna, viser det seg at 29 barn var over seks år da vedtaket ble gjort, og åtte var mellom 12 og 17 år gamle.

– Justisdepartementet bør be utlendingsforvaltningen om en redegjørelse. Hva er det som har skjedd her, hvordan har man tolket lovene og hvordan var situasjonen for disse barna. Og hvis departementet ikke følger opp, så bør Stortinget be om en redegjørelse, slik Stortinget har gjort flere ganger når det gjelder behandlingen av barn, oppfordrer Nesse.

70 prosent av barna som ble fratatt statsborgerskapet hadde bodd i Norge i mer enn fem år da vedtaket ble gjort.

Ti av barna hadde en botid i Norge på mer enn ti år, ifølge tall fra statistikkavdelingen til UDI.

Til sammenligning viser statistikken at 27 barn fikk tilbakekalt sitt statsborgerskap i perioden 2010 til 2017, før den nye loven kom.

Minner om Mustafa

Generalsekretæren i NOAS anser at antallet tilbakekallsvedtak for barn de to siste årene er overraskende høyt.

– Når man ser på dette med forholdsmessighet - hva som er rimelig når du veier forskjellige hensyn mot hverandre - da kan man lure på om det barna som taper nok en gang, sier Nesse.

Han mener det er grunn til å stille spørsmål ved om UDI tøyer strikken lengre enn det som har vært Stortingets intensjon med den nye loven.

– Vi lurer på om vi igjen ser urimelige vedtak som rammer barn, som i utgangspunktet er uskyldige.

Han minner om Mustafa-saken som Utlendingsnemnda (UNE) tapte i retten i fjor sommer.

VANT FREM: Mustafa Hassan får bli etter at UNE tapte i tingretten. Foto: Terje Bendiksby
VANT FREM: Mustafa Hassan får bli etter at UNE tapte i tingretten. Foto: Terje Bendiksby

– Vi har jo nettopp erfart i Mustafa-saken at det blir lagt altfor liten vekt på hva som er best for barnet, også når det blir over 18 år, fordi Norge ønsker å sende et signal om at vi er så veldig strenge, sier Nesse.

Søsken på 12 og 15 år ikke mistet statsborgerskap

Blant de 44 som ble fratatt statsborgerskapet de to siste årene er et søskenpar som er født og oppvokst i Norge. Ifølge et internt notat fra Utlendingsnemnda 8. juli i fjor, sendte foreldrene dem til sitt opprinnelige hjemland i 2018.

Da hadde datteren en botid på ti år i Norge, og sønnen tolv år.

Foreldrene ønsket, ifølge notatet, at sønnen skulle lære seg foreldrenes språk, og tanken var at de skulle komme tilbake til Norge sommeren 2021, men barna mistet statsborgerskapet.

Foreldrene hadde da fått tilbakekalt sine statsborgerskap fordi de hadde gitt uriktige opplysninger da de kom til Norge.

Selv om barna er født i Norge, hadde gått i norsk barnehage og skole og hadde venner i Norge, mente UDI at de hadde utviklet et godt kjennskap til foreldrenes hjemland, og at de ikke hadde sterk tilknytning til Norge.

Vedtaket ble klaget inn til UNE, men nemda gjorde et endelig vedtak om tilbakekall av barnas norske statsborgskap da de var 12 og 15 år gamle.

Nesse understreker at han ikke har har noe grunnlag for å vite om denne avgjørelsen er rimelig, men sier at i Norge skal være barnas beste være i høysetet.

– Vi skal huske på det at det er ekstremt alvorlig for et barn å miste statsborgerskapet. Du mister tilknytningen til Norge og rettighetene du har her. Det er et veldig strengt tiltak.

TV 2 har ikke oppnådd kontakt med advokaten til familien.

UNE har omgjort saker for tre familier

I en ny praksisbeskrivelse fra UNE 3. februar går det fram at nemnda har omgjort tilbakekall av statsborgerskap for barn i tre saker den senere tid.

UNE har omgjort UDIs vedtak om tilbakekall for til sammen ti barn i tre familier. Vedtakene om tilbakekall i åtte andre klagesaker som berører barn ble derimot opprettholdt.

– Hvordan kan man si at barn som har bodd i Norge i ti og 12 år ikke har en sterkt tilknytning til Norge?

– De vil jo ofte ha sterke tilknytninger. Det kan være mer eller mindre sterk tilknytning, og så dette er konkrete avveininger som vi gjør etter regelverket. Avgjørelser går i litt ulik retning siden det er enkeltsaker, sier avdelingsleder Georg Magne Rønnevig i UNE til TV 2.

BOTID: Ti av barna hadde en botid i Norge på mer enn ti år, ifølge tall fra UDI. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
BOTID: Ti av barna hadde en botid i Norge på mer enn ti år, ifølge tall fra UDI. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Det er krevende å sette terskelen i disse sakene, skriver UNE i praksisbeskrivelsen.

– Når det kommer til de ti barna som skal hatt en botid i Norge på over ti år, så er dette barn som vi mener befinner seg i utlandet. Disse barna står fortsatt registrert som bosatt i Norge, siden foreldrene ikke har meldt utvandring til folkeregisteret. Det kan derfor se ut som de bor i Norge, sier direktør Trøseid i UDI Kontroll.

Det er opplysninger om at barna er meldt ut av skolen, valuta fra utlandet og at politiet ikke får tak i verken foreldrene eller barna, som gjør at UDI har lagt til grunn at barna ikke bor i Norge, sier hun.

Arv etter Listhaug

Rundt 500 saker om tilbakekalling av norsk statsborgerskap ble lagt på is i februar 2017 da Frps Sylvi Litshaug var innvandringsminister.

Et flertall på Stortinget satte da en stopper for UDIs gjennomgang av gamle saker for å avsløre juks blant asylsøkere og påfølgende tilbakekalling av norske statsborgerskap.

Bakgrunnen var en opphetet debatt blant annet etter at bioingeniør Mahad Mahmud stod fram i TV 2 etter å ha mistet statsborgerskap, hjem og jobb etter 17 år i Norge.

Striden endte med en den nye statsborgerloven fra 2020, med pålegg om at uriktige opplysninger skal veies opp mot integrering, botid, og tilknytning til Norge.

I loven heter det at «sterk tilknytning til riket» vektlegges, og at det skal tas hensyn til hvordan tilbakekall påvirker familien.

Først da den ny statsborgerlov kom på plass 15. januar 2020 tok UDI opp «arven» etter Listhaug, og startet behandlingen av sakene.

Krever foreldelsesfrist

TV 2 har tidligere fortalt at 65 voksne personer fikk tilbakekalt norske statsborgerskap i fjor, fordi de oppga uriktige opplysninger da de kom. Det er like mange som i toppåret 2016 under Listhaug.

Per i dag ligger det 1122 saker til behandling hos UDI.

Rødt og SV har fremmet et forslag om foreldelsesfrist i Stortinget fordi de mener UDI og UNE praktiserer loven for strengt.

Arbeiderpartiet åpner for foreldelsesfrist, men vil først undersøke nærmere hvordan loven virker.

Forslaget om foreldelsesfrist er nå til behandling i Stortingets kommunalkomite.