Tyske Leopard 2A7 blir Norges nye stridsvogn

– Vi har fått en alvorlig situasjon som følge av den russiske krigen. Et nytt jernteppe i Europa. En hard grense.

Fredag formiddag fortalte statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen går inn for å kjøpe 54 tyske Leopard 2A7-vogner.

Torsdag kveld inviterte Statsministerens kontor til pressekonferanse i Rena leir på kort varsel, for å kunngjøre en styrking av Forsvaret.

Statsministeren innledet pressekonferansen fra Hærens hovedbase i Sør-Norge med å understreke alvoret.

– Vi står i en av de mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonene siden andre verdenskrig.

De første nye stridsvognene ventes levert i 2026. Det er lagt inn mulighet for å kjøpe ytterligere 18 stridsvogner senere.

Dermed går det mot en avtalesignering med den tyske våpenprodusenten Krauss-Maffei Wegmann (KMW).

– Stor betydning

– Nye stridsvogner har stor betydning for Forsvaret og er en betydelig styrking av Hæren. I dagens sikkerhetssituasjon blir tett forsvarssamarbeid i Europa stadig viktigere. Med kjøp av tyske stridsvogner sikrer vi at Norge har samme type stridsvogner som våre nordiske naboer og nære allierte. Vi knytter også tettere sikkerhetspolitiske bånd til Tyskland, sier Støre.

Forsvarets nåværende Leopard-stridsvogner er over 40 år gamle og krevende å holde i drift. Vognene holdes i live av reservedeler som har gått ut på dato.

– Gjennom å oppgradere vårt eget forsvar med moderne utstyr, bidrar vi til å gjøre Nato sterkere, noe som er svært viktig i dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Flere utsettelser

Avgjørelsen kom etter flere utsettelser. Stortinget har gitt grønt lys til å bruke 19,3 milliarder kroner på innkjøpet. De nye stridsvognene er innenfor en kostnadsramme på 19,7 milliarder kroner.

Regjeringen opplyser at selve prislappen på kjøpet er en hemmelighet, og at også andre kostnader er regnet inn i den summen de oppgir.

Etter at Stortinget godkjente innkjøp av nye stridsvogner, ønsket forsvarssjef Eirik Kristoffersen ifølge Dagens Næringsliv å stanse innkjøpet, og heller satse på nye helikoptre og langtrekkende våpen.

Nå sier forsvarssjefen at de nye Leopard 2-stridsvognene vil øke kampkraften til Forsvaret og øke forsvarsevnen.

– Det er også et klart signal om fortsatt styrking av Forsvaret. Det vil jeg ta med meg inn i det fagmilitære rådet jeg skal gi denne våren, sier Kristoffersen.

Sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, kaller stridsvognene en av de viktige byggeklossene i den pågående moderniseringen av Hæren.

– Norge vil med denne anskaffelsen og de planlagte kjøpene av droner, luftvern og langtrekkende ild, om få år ha en hær som er liten, men også en av de mest moderne i Europa, sier han.

Sendte anbefaling

Forsvarsmateriell sendte 22. november en anbefaling om nye stridsvogner til Forsvarsstaben. Vurderingen av hvilke nye stridsvogner Norge skal ha, har etter dette vært til politisk behandling.

Anskaffelsen har vært gjennomført som en konkurranse mellom Leopard 2A7 fra KMW og sørkoreanske K2 Black Panther fra Hyundai Rotem.

Etter det TV 2 erfarer, planlegger Norge å donere åtte Leopard-stridsvogner til Ukraina. Norge har 36 operative stridsvogner, og det vil være viktig å holde den operative strukturen ved like til nye stridsvogner er på plass.

Forsvarsministeren ville ikke vente på forsvarssjefens fagmilitære råd, som skal komme i mai.

– Vi hadde ellers stått i fare for å miste plassen i køen, og vi mener Norge trenger nye stridsvogner nå, sier Gram.

Innfridde ikke Nato-mål

Stridsvogner er helt sentralt for å oppfylle Norges Nato-forpliktelser, sier forsvarsministeren fredag. Mangelen på nye stridsvogner har ført til at Norge ikke har klart å innfri et sentralt Nato-kapabilitetsmål.

Høsten 2020 skrev Nato i sin rapport at Norge måtte «forplikte betydelig mer innsats, midler og langt større ressurser» til Hæren i nord.

Forsvarsministrene i Nato hadde blitt enige om at Brigade Nord skulle være ferdig oppgradert til en såkalt tung infanteribrigade i 2024.

– Dette er den viktigste bekymringen for Nato, spesielt siden Norge er en potensiell frontlinjestat. Inntil Norge gjør dette, kan andre allierte potensielt måtte ta en del av Norges rettmessige del av byrden til alliansen, het det i Nato-rapporten.

I sin reviderte langtidsplan la Solberg-regjeringen opp til at brigaden skulle oppgraderes til fullverdige mekaniserte bataljoner.