FIKK HUDKREFT:

TV 2-profilen måtte fjerne halve nesen

«Dette tror jeg kan være hudkreft, Egil», sa legen.

NY NESE: Kirurgene Joakim Lagerløf (t.v.) og Lavra Balto ved UNN studerer sluttresultatet etter at tidligere TV 2-reporter Egil Pettersen (69) måtte få ny nese etter hudkreftbehandling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
NY NESE: Kirurgene Joakim Lagerløf (t.v.) og Lavra Balto ved UNN studerer sluttresultatet etter at tidligere TV 2-reporter Egil Pettersen (69) måtte få ny nese etter hudkreftbehandling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Det var i mai i fjor at den tidligere TV 2-reporteren Egil Pettersen (69) oppdaget den rare prikken på nesen. Et lite sår som ikke ville gro.

Prikken viste seg å være hudkreft, og kirurgene måtte skjære vekk store deler av Pettersens nese.

Nå deler han sin historie og private bilder med Pingvinavisa, som er Universitetssykehuset i Nord-Norges (UNN) egen publikasjon.

«Flotte, flinke og fantastiske»

Pettersen bor i Tromsø, og pensjonerte seg i 2020, etter nesten tre tiår som TV 2s reporter i nord.

Med seg på veien fikk Pettersen TV 2-distriktenes egen hederspris med følgende attest:

«(...) Han har balansert journalistikken og vist alle hvor flotte, flinke gode og fantastiske folk det er i nord (...)».

KJENT OG KJÆR: Egil Pettersen er et fortsatt et kjent ansikt i Nord-Norge, etter nesten tre tiår som TV 2-reporter. Foto: Pål Berg Mortensen / Screen Story
KJENT OG KJÆR: Egil Pettersen er et fortsatt et kjent ansikt i Nord-Norge, etter nesten tre tiår som TV 2-reporter. Foto: Pål Berg Mortensen / Screen Story

Og «flotte, flinke og fantastiske» er også Pettersens attest til kirurgene ved UNN, etter et år med sykdom og kontinuerlig behandling.

Fjernet halve nesen

Etter at de første prøvene viste hudkreft, troppet Pettersen opp på plastikkirurgisk poliklinikk ved UNN i juni i fjor ‒ forberedt på kirurgisk behandling.

To måneder senere ble det kreftutsatte området fjernet under et dagkirurgisk inngrep.

Halve nesen, faktisk.

Vi gjør oppmerksom på blodige bilder lenger ned i saken.

‒ Alle blir sjokkert over å se hvor mye vi faktisk kutter vekk. Men vi må ta så mye at vi er helt sikre på at vi fjerner alle de onde cellene, sier Joakim Lagerløf, som er lege i spesialisering ved plastikkirurgisk avdeling.

Lagerløfs kollega Lavra Balto er spesialist i plastikk- og rekonstruktiv kirurgi. Han sier at operasjoner hvor man må fjerne og rekonstruere vev, er dramatisk for alle pasienter.

‒ Nesa er jo det mest synlige stedet på kroppen, og for mange pasienter er det ekstra belastende å gå med en så synlig skade over tid, sier han.

TOK HALVE NESA: Her er første del av behandlingen gjennomført på Egil Pettersen. Kreftcellene er skåret vekk og rekonstruksjon av nesa kan begynne. Foto: UNN/privat
TOK HALVE NESA: Her er første del av behandlingen gjennomført på Egil Pettersen. Kreftcellene er skåret vekk og rekonstruksjon av nesa kan begynne. Foto: UNN/privat

Balto legger til at prosessen med å rekonstruere en nese er en skikkelig tålmodighetsprøve, som også preges av begrenset kapasitet ved sykehuset. Ventetiden blir ofte forlenget, til fordel for behandling av mer akutte og livstruende lidelser.

Mislykket forsøk

I første runde tok kirurgene en bit av Pettersens øre for å lage ny nese. Men kroppen avviste vevet; det døde og måtte fjernes.

Likevel var Pettersen aldri engstelig for utfallet.

‒ Kanskje er det fordi jeg som journalist har dekket opptil flere kirurgbragder ved UNN når det gjelder kroppsdeler som har blitt sydd på igjen, at jeg aldri var engstelig for utfallet, sier han.

FRA KINN TIL NESE: Ny nese er på plass ved hjelp av kinnvev, og er grodd til å bli Egils nye nese i dag. Foto: UNN/privat
FRA KINN TIL NESE: Ny nese er på plass ved hjelp av kinnvev, og er grodd til å bli Egils nye nese i dag. Foto: UNN/privat

Han skryter av de flinke og dedikerte folkene på sykehuset, som ble så lei seg da første transplantasjon ble mislykket.

‒ Jeg måtte nesten trøste dem, mer enn omvendt, flirer han.

Hud fra kinnet

I neste forsøk valgte kirurgene å erstatte det manglende området i nesen med en stilket lapp fra kinnet; en såkalt «nasolabiallapp».

Denne gangen gikk alt etter planen.

‒ Biten som er flyttet fra kinn til nese må få tid til å gro fast på nesen. Dette tar tre uker. Deretter kan blodforsyningen via broen mellom kinn og nese klippes, forklarer kirurg Lavra.

Han legger til at mange pasienter opplever ventefasen, med sårstell og et endret utseende, som tung.

‒ Men Egil har håndtert dette også utmerket, sier kirurgen.

Foten ned på runde tre

Det var egentlig duket for en tredje runde med nesekorreksjon og fjerning av arrvev.

Men Pettersen satte foten ned for runde tre.

‒ Jeg synes nesa er fin, jeg. Jeg lever godt med det vesle arret som nesa har nå. Sønnen min har til og med påstått at «Endelig ser du litt tøff ut, pappa», ler Pettersen, som mener det er andre pasienter som trenger behandlingen mer enn ham.

Soltilbeder

Til Nordlys sier den tidligere TV 2-reporteren at han alltid har vært glad i sol. Han og kona Eva er spreke pensjonister som er mye på farta, både til lands og vanns, i Norge og på feriestedet i Frankrike.

Og han sees ofte med en solid brunfarge.

– Sånn har det alltid vært. Jeg har nok ikke vært blant de flinkeste til å smøre meg, men nå har jeg lært, sier Pettersen til Nordlys.

Så – med ny nese og status som frisk, har 69-åringen blitt en ivrig bruker og ambassadør for solkrem.

SOLSMART: Kreftforeningen har klare råd for å forebygge hudkreft. Foto: Kreftforeningen
SOLSMART: Kreftforeningen har klare råd for å forebygge hudkreft. Foto: Kreftforeningen

For alle rundt ham, og særlig barnebarnet Edvard (5), minner om hvor viktig det er å bruke solkrem.

«Kom og se! Bestefar til Edvard glemte å bruke solkrem», lød det i Edvards barnehage da bestefar dukket opp med diger bandasje.

«Du må jo bruke solkrem!», ropte ungene.

‒ La ungenes formaning gjelde oss alle inn i sommeren! oppfordrer Pettersen.

Pass på nesa!

‒ Nesetippen er det mest solutsatte punktet på kroppen. Det å få hudkreft der er ganske vanlig, sier Joakim Lagerløf.

GODT TEAM: Plastikkkirurgene Lavra Balto (t.v.) og Joakim Lagerløf ved UNN har tett kontakt med pasienter som opplever en tøff og krevende tid. Egil Pettersen (i midten) har fått ny nese og god oppfølging av de to. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
GODT TEAM: Plastikkkirurgene Lavra Balto (t.v.) og Joakim Lagerløf ved UNN har tett kontakt med pasienter som opplever en tøff og krevende tid. Egil Pettersen (i midten) har fått ny nese og god oppfølging av de to. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Årlig må han og kollegaene ved UNN operere og rekonstruere omlag 100 nordnorske neser.

‒ Derfor er ekstra viktig å beskytte nesa godt. Smøre seg med høy solfaktor, og gjerne bruke solhatt eller caps i tillegg, sier plastikkirurgen.

TV 2 har fått tillatelse til å gjengi historien fra Pingvinavisa.