Tror renta skal videre opp
Norges Bank hever renta til 4,25 prosent – og spår at renta blir liggende på et høyere nivå gjennom neste år.
Styringsrenta heves torsdag med 0,25 prosentpoeng.
Med dette har Norges Bank hevet renta 13 ganger siden 2021. Den nåværende styringsrenta på 4,25 prosent er det høyeste siden finanskrisen i 2008.
Nyheten fra Norges Bank var som økonomene ventet på forhånd.
Varsler ytterligere økning
Mer bardust kom beskjeden om at Norges Bank ser for seg å heve renta enda en gang i år.
– Informasjon vi har fått de siste månedene, tyder på at prisveksten kan holde seg oppe lenger enn det så ut til før sommeren, sier Pål Longva, visesentralbanksjef i Norges Bank.
Flere økonomer lot seg overraske over prognosen.
Det har rådet uenighet blant økonomene om rentetoppen nå er nådd eller ei. Mange har spådd at renta vil ligge stabilt høyt en god stund fremover.
– Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Trolig setter vi styringsrenten opp en gang til, mest sannsynlig i desember, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Nylig rapporterte Statistisk sentralbyrå at prisveksten har dempet seg, men Norges Bank mener den fremdeles er for høy.
Prognosen fra Norges Bank indikerer nå en styringsrente som blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år.
Årsaken til rentehevingene er Norges Banks ønske om å bremse inflasjonen og kjøle ned norsk økonomi. Avhengig av den økonomiske utviklingen, skriver Norges Bank, er de beredt på at renta kan bli både høyere og lavere enn dette.
– Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover, sier Wolden Bache.
Bekymret for lønnsveksten
En fersk undersøkelse viser at over halvparten av norske boliglånstakere er bekymret for økte rentekostnader.
Økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter at vi nå vil få en lønnsspiral.
Pål Longva, visesentralbanksjef i Norges Bank, påpeker under en pressekonferanse etter rentebeslutningen at lønnskostnadene øker mye.
– Årets lønnstillegg er ikke store sammenlignet med den prisveksten som vi har i dag, og lønnstakerne får trolig svekket kjøpekraft også i år. Men lønnstilleggene gir økte kostnader for bedriftene, sier han.
– Høyere lønnskostnader kan bidra til at prisveksten blir høyere fremover enn vi tidligere har sett for oss.