Trodde livet skulle bli lysere etter fødselen – så begynte marerittet

Å få et barn kan være noe av det største som skjer i livet – men det er ikke alltid at veien frem til fødselen er like lett.

Da tobarnsmoren Tonje Margrethe Solem ventet sitt aller første barn, fikk hun selv oppleve det i aller høyeste grad.

Hun var sliten. Kroppen hennes var et slags allemannseie. Det kom kommentar etter kommentar om hvor stor hun var.

Hun skjønte ingenting – dette var jo det man hadde gledet seg til lenge? Så kom fødselen, og livet ble snudd opp ned.

Flere begrensninger

Det kom et rop om hjelp.

Det var ingen som svarte. Hvert fall ikke på seks måneder, og da hadde de mørkeste tankene allerede tatt over.

Det startet først under svangerskapet:

– Jeg er ikke en person som trives med å være gravid, og jeg synes det var tøft, for jeg ikke var forberedt på hvor mye det skulle påvirke meg, forteller hun til God morgen Norge og fortsetter:

– Det satte så mange begrensninger for meg. Jeg ble et slags allemannseie, fordi alle kunne kommentere kroppen min. Jeg fikk utallige kommentarer på hvor stor jeg var, og når man ikke trives med å være gravid, var det ekstra kjipt.

Hun trivdes rett og slett ikke med tilværelsen, og mange av dagene våknet hun med en uggen følelse i hele kroppen.

– Man gleder seg jo til å være gravid, og plutselig opplever man ikke det som en fin greie.

Stoffer i hjernen hos gravide kan avdekke fødselsdepresjon

De mørke følelsene presset på igjen. Negative, depressive følelser som kom gradvis.

– Jeg tror det startet med at jeg var mye utmattet. Jeg hadde ikke ønsker om å sette begrensninger for meg selv, så jeg presset på i jobbsammenheng og i privatlivet. Det førte jo til at jeg ikke hadde overskudd eller kunne hente meg inn, siden jeg ikke anerkjente at kroppen min trengte hvile.

Alvorlig sykt barn

Så kom fødselen.

Endelig kunne hun senke skuldrene, det var vel over nå. Men da sønnen hennes kom til verden, kom det et stort sjokk.

Han var alvorlig syk.

– I tillegg hadde jeg en krevende fødsel, og i starten hadde jeg hodet over vann. Det «kicker» litt inn barnet når blir født og det er alvorlig sykt. Jeg fikk tilbud om psykolog med en gang jeg var innlagt der, forteller Solem og fortsetter:

– Jeg var veldig forberedt på at jeg var i risiko for å utvikle fødselsdepresjon, ettersom jeg hadde hatt et tungt svangerskap.

Til tross for at hun takket ja til psykolog-tilbudet, tok det lang tid før hun fikk den. Siden sønnen hennes var syk ble oppholdet forlenget, men de ble plassert på en annen avdeling.

– Jeg fikk aldri den psykologen før vi ble skrevet ut.

Silje Marie Haga er forsker ved regionsenteret for barn- og unges psykiske helse, i tillegg til at hun er prosjektleder bak den nye foreldre-appen, «Mamma Mia».

Hun fastslår at det foreligger flere tegn som kan tyde på at man lider av fødselsdepresjon:

– Depresjon i både graviditet og barseltid ser veldig likt ut, og noen av tegnene er en følelse av nedstemthet, tristhet og at man har disse vonde tankene. De er vanskelige å se, og man finner ikke glede i de vanlige tingene, forteller forskeren og understreker:

– Jeg tenker at dette er ganske vanskelig å oppdage, ettersom man ikke gjenkjenner det helt som depresjon – fra en mors perspektiv.

Videre forteller hun at mange unngår å fortelle andre om detaljene, ettersom det ikke er en lek å være mor.

– Man gjør så godt man kan for å være veldig oppmerksom på babyen sin, fordi kvinner i dag er jo belest. Å være deprimert i denne fasen kan gå ut over babyen.

Overveldende

Solem kom hjem med et nyfødt barn, som akkurat hadde fått en utfordrende start på livet.

Etter en tøff fødsel og et tøft svangerskap, så hun ikke lyst på tilværelsen som mor.

– Det var overveldende, og jeg brukte fryktelig mye kapasitet på å lese sønnen min. Jeg klarte aldri å hvile, og jeg fikk en greie med at jeg merket gradvis at jeg ikke hadde det bra. Jeg var veldig sliten, sov lite, men jeg var bevisst på at barnet mitt ikke skulle føle det.

– Jeg overkompenserte nok, og var veldig løvemamma. Våket over barnet hele tiden, og lot ingen andre slippe til, lot meg ikke hente meg selv inn fordi jeg hele tiden skulle være med barnet. På helsestasjoner fikk jeg hele tiden tilbakemeldinger på at jeg gjorde det så bra, og jeg var så flink. Men det var aldri en arena hvor jeg fikk sagt at jeg ikke hadde det bra.

Haga understreker at det går en grense om hva som er normalt – og når du bør oppsøke hjelp. Til tross for det, er det kjempevanskelig å vite når du vipper over på den andre siden.

Navarsete om fødselspsykosen: – Da var det meste svart

– Man ser jo ofte at kvinner skjønner i ettertid at de var deprimerte, mens det pågikk. Én måte å gjøre det på, er at det finnes et knippe spørsmål som skal avdekke hvorvidt man har depressive symptomer. Det er en av de tingene som vi har inne i «Mamma Mia»-appen.

Der får mammaen mulighet til å svare på disse gjennom syv anledninger, ved en elleve måneders periode. Og dette kunne reddet Solem, for det tok lang tid før hun selv skjønte at hun trengte hjelp.

– Jeg merket jo at jeg var veldig sliten og nedstemt ganske fort, men i den heftige perioden hadde jeg ikke kapasitet til å oppsøke hjelp selv. Det «kicket» på alvor inn da jeg tenkte: «Dette funker ikke lenger», da jeg skulle begynne å jobbe. Da hadde jeg vært mamma i ni måneder, så det var krevende både for samlivet og hjemme.

– Men da jeg skulle tilbake på jobb, merket jeg at det sviktet. Det var jeg ikke mentalt klar for i det hele tatt.

Ny fødsel

Så bestemte hun seg for å ringe en psykolog selv – og det endret alt.

– Jeg føler at å gå til psykolog var hjelpen. Det å ha noen å tømme seg til. Få bekreftelse på at man ikke er dårlig mor eller ikke har skyld i det selv. Jeg kunne jo snakke til venner og familie om at jeg hadde det vanskelig, men det var veldig godt å snakke med noen som ikke hadde relasjon til meg og min historie. Det var nok avgjørende, forteller hun.

– Ikke rart at kvinnehelse ikke har blitt tatt på alvor

I etterkant har hun nemlig gått gjennom det samme igjen, denne gangen med en positiv opplevelse:

– Det har gått veldig bra! Jeg har hatt en ny graviditet, ny fødsel og ny permisjon. Jeg fortalte tidlig i graviditeten at jeg gruet meg til både gravitet, fødsel og det å være i permisjon. Der fikk jeg veldig tett oppfølging og enormt god hjelp – og jeg hadde en mye, mye finere tid.