Torger Tengs: – Jeg har det jævlig

– Jeg har det jævlig. Det er ikke godt å forkalre, men kortversjonen er at jeg har det jævlig, sier Torger Tengs fra vitneboksen.

Han er det første vitnet i den åtte uker lange rettssaken der Johny Vassbakk (52) står tiltalt for drapet på Birgitte Tengs på Karmøy 6. mai 1995.

Med 25 års mellomrom har Torger Tengs og kona Karin måttet møte i retten fordi politiet har anklaget to ulike menn for drapet på datteren.

Første gang var det Birgittes egen fetter som ble tiltalt. I to lange rettsrunder fulgte de saken mot ham.

I forrige uke ble fetteren endelig renvasket i saken da erstatningsdommen mot ham ble opphevet av retten.

Var på båt

Nå forteller Torger Tengs igjen om det han opplevde i mai 1995.

– Jeg var kaptein på en båt på vei til Rotterdam. Vi var utenfor kysten av Holland. Jeg prøvde å få tak i Karin (kona, journ.anm.), men fikk ikke kontakt, sier han.

Han ringte også foreldrene sine, men fikk ikke svar. Til slutt ringte han Jacob, faren til fetteren, fordi han antok at noe var galt.

– Da tok fetteren telefonen, og han forklarte hva som hadde skjedd. Han ga også en slags beskrivelse, sier han.

– Det er ikke sånn at du bryter sammen i grining. Du blir helt lamma. Jeg stod alene i to-tre timer i styrhuset og bare kikket ut. Omsider kom styrmannen og avløste meg, sier han.

Ble lettet over tilståelse

Tengs fløy hjem fra Nederland.

– Jeg husker turen i en tåke. Det var et småfly fra Oslo. Det var ikke lett, sier han.

I flere dager bodde han hos foreldrene til kona. Han beskriver tiden som et kaos.

Deretter gikk årene uten at noen gjerningsmann ble pågrepet.

– Så ble N.N. (fetteren) pågrepet i februar 1997. Hvordan var det? spør Tengs' egen bistandsadvokat Erik Lea.

– Det var både sjokk og vantro til å begynne med, sier han og beskriver samtidig tilståelsen som «en lettelse».

– Vi mente da at vi hadde fått svarene på hva som hadde skjedd.

– Et plaster på såret

Frem til det tidspunktet da fetteren tilsto, hadde Torger og Karin Tengs kontakt med fetterens foreldre. Etter tilståelsen brøt de kontakten, og siden har de ikke snakket sammen.

Under en tur til Stockholm fikk de en sjokkerende beskjed.

– En helg fikk vi beskjed om at tilståelsen var trukket. Da gikk det opp for meg hvilket helvete vi kom til å få. Jeg gikk helt i kjelleren. Jeg fikk ikke mye glede ut av den turen, skal jeg fortelle deg. Jeg var bare fysisk til stede, sier Tengs i retten.

– Så blir han dømt? spør Lea.

– Vi var lettet da. Vi var det.

– Ankesaken da?

– Det var det samme om igjen. I Stavanger har vi alltid hatt lystbåt, og vi bodde i båten i stedet for på hotellet med journalistene.

Fetteren ble i ankesaken frifunnet.

– Jeg husker at du kom og spurte om vi skulle stille erstatningskrav. Jeg forsto ikke da han var frifunnet og jeg trodde ikke vi kunne få medhold i det, men jeg ville at du skulle stille kravet for å markere synet vi hadde på saken, sier Tengs til Lea.

– Dagen etter kom dommen, og vi hadde fått medhold. Det var et plaster på såret, sier han.

– Et sjokk

Siden forteller Torger Tengs at han og kona har forsøkt å leve «et slags dagligliv», selv om det har vært «et helsike med alle mediegreiene hele tiden».

I august i fjor ble han kontaktet av politiet. Tengs trodde det endelig var funnet et DNA-bevis mot fetteren.

Så kom pågripelsen av Johny Vassbakk (52).

– Det var et sjokk på nytt igjen. I tillegg var han mistenkt i Tina-saken. Jeg tenkte «har de lest for mye krim»?

– Var det et sjokk fordi dere hadde tatt feil eller lettelse for å se en løsning i det fjerne?

– Begge deler, svarer Torger Tengs.

Han forteller at særlig dagen tiltalen kom, i oktober i år, var vanskelig.

– Da kjente jeg at jeg ble forbannet da hele rekka fra Finsal (tidligere etterforskningsleder Ståle Finsal, red.anm.) til Riksadvokaten beklaget til fetteren. De kunne jo beklaget til oss også. Det var jo de som trakk frem fetteren. De hev oss under bussen. Sånn følte jeg det i alle fall, sier han og fortsetter:

– Jeg håper de har gjort rett nå.

Helt til slutt i sitt vitnemål så Tengs bort på tiltalte Vassbakk, som ikke så tilbake på Tengs.

– Tenk på hva han hadde spart oss. Spart seg selv, sier Tengs og understreker at man ennå ikke vet om Vassbakk er skyldig.

Ber om erstatning

Også bistandsadvokat Lea var i retten tydelig på hvordan hans klienter har hatt det siden 1995.

– Det er totalt ødeleggende. Det er sorg, det er gråt, det er fortvilende, og det er håpløshet. Livet mister betydning. Noen ganger enhver betydning, sier Lea om foreldrenes sorg.

Bistandsadvokatene har varslet at de vil be om et betydelige erstatningsbeløp under deres prosedyre på slutten av rettssaken.