Tordner mot Kiwi: – Får det slengt i ansiktet

Susann Stave synes grepet til Kiwi-butikken var upassende, og nå tar kjeden selvkritikk. Ekspert sier såkalte sjokkselgere er svært effektive.

PROVOSERT: Da Susann Stave ble møtt av dette synet, ble hun provosert. Foto: Privat
PROVOSERT: Da Susann Stave ble møtt av dette synet, ble hun provosert. Foto: Privat

Da Susann Stave gikk inn i Kiwi-butikken i Konowsgate i Oslo onsdag morgen, ble hun provosert av det som møtte henne i inngangspartiet.

Der stod en handlevogn som bugnet av potetgull.

Like ved stod andre varer stilt ut; sjokoladepålegg, Red Bull, Safari-kjeks og Fun-saft.

Stave reagerer på varene og hvordan de ble presentert i butikken.

– Det at jeg fysisk måtte gå rundt handlekurven var spesielt.

– Inngangspartiet og området ved kassa er gode områder for spontankjøp, og derfor velger de å sette ut åpenbart usunne varer i dette området, legger hun til.

Mener det strider mot slagord

Stave har en master i samfunnsernæring og jobber i Barnematbyen, et selskap som prøver å gjøre det enklere for foreldre å ta bedre matvalg.

Det er ikke første gang hun reagerer på hvordan butikker stiller ut varer, men dette tilfellet synes hun var ekstremt.

– Kiwi prøver å gi inntrykk av at de jobber med folkehelse, og de har «sunnhet til folket» som slagord, men å stille ut varer på denne måten er ikke sunnhet til folket.

KRITISK: Susann Stave mener Kiwi bryter med eget budskap om å gi «sunnhet til folket». Foto: Maria Uldahl
KRITISK: Susann Stave mener Kiwi bryter med eget budskap om å gi «sunnhet til folket». Foto: Maria Uldahl

Hun mener måten Kiwi og andre dagligvarekjeder ofte stiller ut varer på burde vært snudd på hodet.

– Jeg føler at når man går i butikken må man ta et valg om å ikke kjøpe usunne varer, fordi man får det slengt i ansiktet. De burde utstilt de sunneste varene på de plassene som fremmer salg, ikke de usunne varene, mener hun.

Stave understreker at kritikken ikke bare omhandler denne ene handlevogna. Hun mener matmiljøet har endret seg.

– Usunn mat markedsføres over alt, og vi må hele tiden ubevisst ta stilling til om dette er noe vi skal kjøpe eller ikke. Det er det som er problemet.

Kiwi tar selvkritikk

TV 2 har vært i kontakt med butikksjef ved den aktuelle Kiwi-butikken, som henviser til kjedens kommunikasjonsavdeling for å svare på henvendelsene.

Kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi svarer følgende i en e-post:

– Når det gjelder handlevognen, er denne fylt med et restparti med Sørlandschips, smak av appelsin og sjokolade fra påsken. Dette har vist seg å være en smakskombinasjon for spesielt interesserte og litt vanskelig å få solgt ut.

UHELDIG: Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin, er enig med Susann Stave om at plasseringen av handlevognen var uheldig. Foto: Gorm Røseth / TV 2
UHELDIG: Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin, er enig med Susann Stave om at plasseringen av handlevognen var uheldig. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Derfor var potetgullet lagt i en vogn, og priset ned, for å unngå matsvinn, skriver Arvin.

Kiwi tar imidlertid selvkritikk for handlevognens plassering.

– Vi er helt enige i at det er en uheldig plassering. Butikken lytter selvsagt til kunden, og vognen er allerede flyttet på.

– Hva slags retningslinjer har Kiwi for utstilling av varer?

– De fleste varene har faste plasser i hyllene. Frukt- og grøntavdelingen er hjertet i butikkene våre og har den beste plasseringen. I tillegg har vi det vi kaller binger, hvor vi gjerne plasserer tørrvarer som er på kampanje.

Effektivt virkemiddel

– Dette er eksempler på produkter som har blitt lagt ut som såkalte sjokkselgere: Varer publikum blir veldig oppmerksomme på, siden de utstilles på denne måten.

Det sier Trond Blindheim etter å ha sett bildene fra Kiwi-butikken. Han er dosent ved institutt for markedsføring på Høyskolen Kristiania.

Blindheim sier sjokkselgere gir god uttelling for dagligvarekjedene og merkevareleverandørene.

– Det er et veldig effektivt virkemiddel for å få solgt varene. Ofte får kjedene betalt i form av rabatter av merkevareleverandørene for å gi dem god eksponeringsplass i butikkene, og god eksponeringsplass gir økt salg.

VIRKEMIDDEL: Markedsføringsekspert Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania sier såkalte sjokkselgere er effektivt for både leverandør og dagligvarekjede. Foto: Høyskolen Kristiania
VIRKEMIDDEL: Markedsføringsekspert Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania sier såkalte sjokkselgere er effektivt for både leverandør og dagligvarekjede. Foto: Høyskolen Kristiania

Varer som er utstilt ved kassa får forbrukerne god tid til å se og få lyst på hvis de står i kø, noe som kan øke sjansen for at man legger det i handlekurven, forklarer Blindheim.

– Og er en vare stilt ut to steder i en butikk kan det øke omløpshastigheten på varen med ca. 20 prosent, sammenlignet med hvis varen bare var utstilt på én plass, legger han til.

Blindheim er enig med Stave om at Kiwi bryter med sitt eget budskap om at de ønsker å være best på frukt og grønt ved å stille ut potetgull i inngangspartiet. Men er tydelig på at Kiwi ikke bryter retningslinjer ved å gjøre det.

– Dette synes jeg må være greit. Retten til å markedsføre en vare må være likestilt med retten til å la være å kjøpe varen. Det finnes enkelte bransjeetiske regler, men disse eksemplene rammes ikke av det.