Tok drastisk valg – så skjedde det noe med kroppen
Tanken på at hverdagen skulle bli en evig kamp mot klokka fikk familien til å si opp både hus og jobber.
Et fiskesnøre treffer krystallblått hav.
– Kanskje vi får egen fisk til fiskegratengen i dag, sier Heidi.
– Eller en blekksprut, svarer Tiril (8).
Anders og Heidi Johnsrud står på en brygge på den greske øyen Poros, sammen med sine to døtre. Like i nærheten ligger Tempus, en 53 fots Katamaran.

Om alt går etter planen skal dette være familiens hjem de neste fem til seks årene.
– Det er virkelig helt fantastisk. Vi merker på kroppen begge to at vi har fått et helt nytt liv. Ikke bare mentalt, men også fysisk, sier Heidi.
– En karusell
Før familien Johnsrud satte kursen mot Middelhavet og bestemte seg for å bruke de neste årene på å seile verden rundt, bodde de på Ulvøya i Oslo.
Anders jobbet som økonom og Heidi har bakgrunn som politi, men har drevet eget firma de siste årene.
– Vi levde et ganske vanlig A4-liv hjemme. Til tross for mange turer til fjells og til sjøs, var det også mange forpliktelser. Vi trivdes veldig godt, men merket at jo eldre barna ble, jo større ble kampen mot klokka, sier Anders.
Heidi og Anders møttes i 2006. Paret tok et seilkurs sammen og drømmen om jordomseiling startet smått.
Etter noen år fikk de barn sammen, og hverdagen ble gradvis travlere.
– Mye av tiden gikk til å dra ungene opp av senga, få dem ut i systemet, hente i barnehagen og følge opp på skole og videre på aktiviteter.
– Det er en karusell. I tillegg har man jo egne jobber, som man ofte tenker på døgnet rundt.
Etter hvert skjønte familien at de hadde havnet i det såkalte hamsterhjulet, og at det aldri kom til å passe å gjennomføre det eventyret de hadde drømt om.
Med mindre de bestemte seg for å hoppe i det.
Solgte alt
Høsten 2020 tok de valget om å dra og planleggingen startet for fullt.
To år senere solgte Heidi og Anders huset, sa opp jobbene og kjøpte seg drømmebåten. Kort tid etter tok de jentene ut av skolen, og vendte nesa sørover.
– Å ta så drastiske valg har ikke bare vært enkelt. Vi har brukt lang tid på å modnes og planlegge, og jeg skal ikke si at vi aldri har kjent på en nervøsitet, særlig når det gjelder å barna ut av skolen og vekk fra familie og venner, sier Heidi.
Planen er å være borte i fem til seks år, men de neste årene er alt annet enn spikret.
– Vi har lagt opp en tentativ reiserute. Nå skal vi være i Middelhavet en stund til. Dette er for å få en trygg start, bli vant med båten og komme godt i gang med hjemmeskole av barna.
Deretter bærer det over Atlanterhavet.
– Vi ønsker å tilbringe litt tid i Karibien, Mellom-Amerika og Panama. Så får vi se hvordan veien blir til etter hvert, sier Anders.
Bedre søvnkvalitet
Begrepet «Slow-living» har satt fart de senere årene. Dette innebærer å fokuserer på det som gir livet mening og tilfredshet. Å roe ned tempoet både personlig og som forbruker.
For Anders og Heidi har den nye hverdagen ikke bare gitt mer ro og familietid, men også bedre fysisk helse.
– Jeg har slitt med tinnitus i flere år. En konstant piping i hodet, muligens som følge av en hektisk hverdag. Etter at vi endret livsstil ble pipingen betraktelig redusert, forteller Heidi.
Også Anders merker endringene på kroppen, blant annet har både overskuddet og energinivået økt, forteller han.
– Dette tror jeg i stor grad handler om maten vi spiser. Hjemme var man ofte 50 meter fra Jokeren, småirritert over kø på vei hjem fra jobb, og middagene ble litt deretter. Nå tar vi oss god tid til å lage ordentlig mat.
I tillegg forteller begge at søvnkvaliteten har økt betraktelig.
– Vi våkner av solen og ikke av en skrikende alarm om morgenen. Det har ført til at man får en helt annen følelse av å være utvilt, sier Anders.
– Må gi avkall på noe
For å kunne realisere drømmen om en helt annerledes hverdag har familien måttet ofre økonomisk trygghet, velferdsystemet og nærheten til venner og familie.
– Man må gi avkall på noe, sånn er det bare. Akkurat nå lever vi på penger fra hussalget. Om vi skal være borte så lenge som vi tenker, må vi etter hvert finne oss en ny inntekt, sier Heidi.
– Hva tenker dere om å komme hjem og starte helt på nytt, uten en jobb eller et sted å bo?
– Vi ser ikke på det som at vi må starte på nytt. Vi tar med oss mange nye erfaringer som vi kan bruke i nye jobber. Barna får opplevelser for livet og lærer masse av å være ute og reise, svarer Heidi.
Barna må gjennomføre store deler av barneskolen på båten, med Heidi og Anders som lærere.
At bare 16 måneder skiller de to jentene i alder, er et stort pluss, forteller Heidi.
– I flere av fagene kan vi undervise begge samtidig. Vi gjør omtrent to timer med skole hver dag, og følger lærerplanen.
– Når det kommer til språk, geografi og naturfag vil jeg jo tro de har en stor fordel, ettersom de får muligheten til å lære ved å oppleve og se nye steder og kulturer, legger hun til.
Familien er allerede klar på at de ikke ønsker å flytte tilbake til Oslo.
– Når vi skal hjem, blir det nok ikke tilbake til hovedstaden. Det handler mye om tempoet og livsstilen der, sier Anders.
– Vi ønsker ikke å ha en så firkantet hverdag. Det blir fort litt tunnelsyn på hvordan hverdagen skal være.
Stadig flere gjør grep
Sosialantropolog Gunn-Helen Øye berømmer familien Johnsrud for å gjøre et slikt grep i livet sitt.
Hun syns prosjektet er spennende.
– Jeg har aldri hørt om noen som har tatt et litt annerledes valg, som for eksempel å bo i båt noen år, og som har angret på det, sier Øye.
Øye mener samfunnet vårt består av stadig mer stress, og mindre skille mellom jobb og fritid.

– Når man merker at det går utover livskvaliteten er det bra å ta valg for å endre hverdagen, sier hun.
Stadig flere gjør akkurat dette nå. Familien Johnsrud er langt fra alene om å endre på livet sitt nå, ifølge Øye.
– Det er stadig flere som velger bort det såkalt «hamsterhjulet» for en mer harmonisk livsstil. Særlig under og etter pandemien så vi at flere revurderte hvordan de faktisk ville leve livet sitt, forklarer hun.
Endringene trenger ikke være store, mener Øye.
Noen flytter kanskje ut i båt. Andre får mye ut av å bare flytte vekk fra storbyen.
– Det er mye sannhet i det å se for seg at man er 95 år, og tenker tilbake på livet sitt. Hva vil du se tilbake på? Og hvordan vil du bruke tiden din?