To partier best på rekruttering
Hvor mange lister et parti klarer å stille til kommunevalget sier mye om partienes evne til å mobilisere i et valgår. I år skiller to partier seg ut.
Klokken 12.00 fredag gikk fristen for å levere listeforslag til kommune- og fylkestingsvalget ut. TV 2s valganalytiker Terje Sørensen har laget en uoffisiell oversikt over hvor mange lister hvert enkelt parti klarer å stille til høsten.
– Rødt er den store vinneren i år. De stiller lister i 32 nye kommuner i og er dermed representert med liste i 171 kommuner totalt, sier Sørensen.
– Aldri har så mange kunnet stemme på Rødt. Det er gøy og viktig, sier Rødts partisekretær Benedikte Pryneid Hansen til TV 2 Nyheter.
– Det er all grunn til å frykte at vi kan få en høyre-bølge, og den sterkeste motkraften til det er er Rødt, legger hun til.
– Vi har lyst til å bruke kommunevalget til å sikre røde kommuner som kan bli motorer for rød forandring.
Nytt parti stiller over 100 lister
Det nye «Industri og næringspartiet» (INP) kommer fra ingenting og stiller lister i 103 kommuner.
– Det er et imponerende tall, men så skal vi huske at det er enklere å mobilisere fra null, sier Sørensen.
– Vi er kjempefornøyd, overrasket og ikke minst utrolig glad for mottakelsen, sier partileder Owe Ingemann Waltherzøe i Industri og Næringspartiet.
– Hvem er det som stiller på liste for dere?
– Det er dem Fleksnes kalte sofademoraktene. Veldig mange sier til oss at det er første gang de blir medlem av et nytt parti.
– Det er en broket forsamling med arbeidsfolk og folk med arbeidslivserfaring, som begynne å engasjere seg.
– Hvem kommer dere til å samarbeide med?
– Det går på sak og først og fremst om partier som ikke ønsker vindkraftverk, det kommer til å være den store saken vår i lokalvalgene, sier Waltherzøe.
Siden fristen for å levere lister gikk ut klokken 12.00 fredag finnes det ingen offisiell oversikt ennå. TV 2s tall er basert på en omfattende gjennomgang av lokale nettsider samt en ringerunde til kommuner og partier over hele landet.
– På grunn av lite utbygde organisasjoner i partiene utenfor Stortinget, kan det være at noen av disse er underrapportert sier Sørensen.
Taperne
Mdg og KrF fremstår som de store taperne. Begge forsvinner fra et tosifret antall kommuner hver.
– Med fallende oppslutning gjennom mange år og en aldrende velgergruppe hadde KrF det klart verste utgangspunket. At partiet "bare" mister lister i 19 kommuner tyder derfor på god mobilisering, sier Sørensen.
Han mener det står dårligere til med mobiliseringsevnen i Mdg, et parti som både har yngre velgere og flere gode perioder med vekst bak seg.
– Partiet sliter når usikker økonomi og krigen i Ukraina preger nyhetsbildet fremfor miljøsaken, der partiet har sterkt eierskap.
– Vi vet at demokratiet er et fotarbeid og det har vært en tøff periode de siste fire årene, innrømmer partisekretær Torkil Vederhus.
Samtidig tror han at valget kan ende med at Mdg får flere folkevalgte.
– Vi er fornøyd med å få på plass 12 nye steder, vi har 110 som tar gjenvalg og vi øker i antall lister i Agder og Møre og Romsdal, legger han til.
De store
Ap, Senterpartiet og Høyre er fortsatt mye større enn de andre partiene når det gjelder antall lister. Arbeiderpartiet øker med to kommuner og stiller til valg i 350 av landets 357 kommuner.
For Høyre er det ingen Erna-bølge å spore. Partiet stiller faktisk ren liste i to kommuner færre enn sist.
– Høyre deltar på flere felleslister, men det er ingen ytterligere høyrebølge å spore denne gangen, sier Terje Sørensen.
– En trend som også fortsetter denne gangen, er at i mange kommuner er det bare 2-3-4 lister som stiller, sier Sørensen.
– Dette gir et lite representativt utvalg og svært mange som stemmer på andre partier, får ikke noe å si i disse kommunene.
Som eksempel peker han på flere av kommunene i Trøndelag og Nordland.
– Rørvik er bare ett eksempel. Så langt kjenner vi bare til at to lister er meldt inn før fristen, nemlig Arbeiderpartiet og en samlingsliste.
Småpartiene
Samlet sett blir det stadig flere lister fra partiene som ikke er representert på Stortinget. Nærings og industripartiet stiller flest lister, etterfulgt av Konservativt (64) og Pensjonistpartiet (49).
– Dette bør være et varsko for stortingspartiene, at flere ikke føler at de taler deres sak, sier Sørensen.