Tillitsvalgt om helseministerens kutt-plan: – Blir ikke enkelt

I årets sykehustale ber Kjerkol sykehusene om blant annet å vurdere utfasing av enkelte behandlingstilbud og -metoder.

– Jeg vil be sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av, sa hun fra talerstolen på sykehuset St. Olav i Trondheim.

I talen slår Kjerkol fast at sykehusene må stramme inn økonomien i 2023 for å håndtere økte priser og lønninger. Det betyr at større investeringsprosjekter og vedlikehold kan måtte utsettes.

Fire helseforetak budsjetterer allerede med underskudd i år, mens nesten alle de andre budsjetterer med et langt svakere resultat enn planlagt.

– Jeg skulle ønske at jeg sto her i dag med løfter om mer penger og bedre tider. Men jeg må være ærlig på at den krevende situasjonen vi står i nå, reduserer handlingsrommet i sykehusene, sier Kjerkol.

Tøffere tider

Foretakstillitsvalgt ved UNN, Mai-Britt Martinsen, mener helseministerens tale, viser at det blir tøffere tider for sykehusene fremover.

– Det er jo heftige tider med veldig lite penger og mye som skal gjøres. Jeg ser at dette ikke blir enkelt, sier Martinsen til TV 2.

– Det er dårlig at vi ikke får mer penger til spesialisthelsetjenesten. Helse Nord er i en stor økonomisk krise og vi trenger mer penger, sier hun.

– Hadde du noen forventninger i forkant av Kjerkols tale?

– Egentlig ikke. Vi har stor sykepleiermangel og det krever at bevilgende myndigheter tar dette på alvor. Det gjør de ikke nå.

Hevet beredskap

Årets sykehustale kommer samtidig med at sykehus over hele landet har måttet heve beredskapen på grunn av mye korona, influensa og RS-virus.

Yngre legers forening frykter at budsjettkutt på toppen av høyere priser og lønninger vil svekke sykehusene dramatisk. Sykehusene må kompenseres fullt ut for kostnadsveksten, mener de.

– Skjer ikke dette, risikerer vi at de offentlige sykehusene sendes ut i en dyp kapasitetskrise med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet, sier leder Kristin Kornelia Utne til NTB.

Kutter årsverk

Budsjettkuttene rammer blant annet Norges største sykehus Oslo universitetssykehus (OUS) hardt.

På kvinneklinikken kuttes 30 årsverk, 40 på barne- og ungdomsklinikken og 80 årsverk for psykisk helse og avhengighet, skriver NRK.

Det kan innebære at to til fire fødestuer ved OUS må stenge, skriver Avisa Oslo.

Ifølge Kjerkol står Helse nord i en spesielt vanskelig situasjon, med en drift som i lang tid ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene. For dem er det avgjørende å få kontroll på økonomien sier hun.

– Vi vet dette blir en krevende oppgave, men det er ingen vei utenom, sier hun.

Tre hovedmål

Regjeringens tre hovedmål for spesialisthelsetjenesten ligger imidlertid fast, ifølge Kjerkol.

Disse er prioritering av psykisk helse og rus, styrking av forskning, innovasjon og kompetanse og forbedret kvalitet og pasientsikkerhet, samt å sørge for rask tilgang til helsetjenester.

– I år er målet at gjennomsnittlig ventetid ikke skal øke sammenlignet med i fjor, og på sikt skal ventetidene ned, lover Kjerkol.

Hun kommer også kritikere av fødetilbudet delvis i møte og ber nå sykehusene om å gjennomgå modellene for finansiering av tilbudet. I dag taper mange sykehus penger på ukompliserte fødsler.

Kjerkol peker også på at regjeringen i statsbudsjettet har økt bevilgningen til utdanning av flere jordmødre og spesialsykepleiere.

Kritisk til vikarbruk

Samtidig er hun sterkt kritisk til den økte bruken av innleid arbeidskraft.

– Sykehusene må bli langt mindre avhengig av bemanningsbyråer og innleide vikarer. De betaler mer for samme type fagfolk gjennom byråene enn om de hadde vært ansatt på sykehuset. Det må vi få slutt på, sier Kjerkol.

– Vi må investere i de fagfolkene vi har og ikke fordyrende mellomledd, sier helseministeren, som samtidig understreker at det vil være unntak fra regelen for å kunne drive sykehusene forsvarlig i hele landet.