Svindelnettverk avslørt av barnekladdebøker

– Tiltalen bygger på over 80.000 sider med dokumenter og er en av de mest ressurskrevende økokrim-sakene i Bergen noen gang, forteller statsadvokat Rudolf Christoffersen ved Hordaland og Sogn og Fjordane statsadvokatembeter til TV 2.

I over tre år har politiet etterforsket et familienettverk som bor i et luksuriøst boligkompleks nær sentrum.

Politiet sitter på sjeldent og unikt bevismateriale, en samling av kladdebøker som inneholder en oversikt over både «svarte» og «hvite» inntekter.

Felt av kladdebøker

Svarte inntekter på flere millioner kroner skal ifølge statsadvokaten stamme fra blant annet bilverksteddrift og restaurantvirksomhet.

Over mange år skal nettverket ført et møysommelig regnskap over både «hvit» og «svart» omsetning. Dette har vært ført i egne «kladdebøker».

For politiets etterforskere har dette sammen med blant annet kvitteringer som dokumentere bruk av svarte kontantbeløp, vært en gavepakke.

I det som for mange er kjent som «skolekladdebøker» har nettverket ført opp beløp som dokumenterer inntekter som er holdt skjult for både regnskapsfører, revisor og skattemyndighetene.

Svarte millioninntekter

– Vi mener å kunne bevise at flere millioner i svart omsetning i en rekke aksjeselskap er kanalisert inn på private bankkonti til seg selv og nære familiemedlemmer. Deretter er pengene hvitvasket og investert i eiendom, sier Christoffersen.

Millioninntekter er ifølge påtalemyndigheten sluset inn i omfattende og store eiendomskjøp.

Misbruk av bankterminaler

De tiltalte har ifølge tiltalen tatt i bruk dobbelt sett med bankterminaler, hvor intetanende kunder har betalt for varer og tjenester, men uten å vite at pengene har gått direkte til private kontoer.

Dette er mulig fordi aktørene har brukt iZettle, en betalingsterminal man kan kjøpe i flere butikker.

– På denne måten har omsetning blitt utelatt fra regnskap og skult for regnskapsfører og skattemyndigheter, sier Christoffersen.

Når selskapet har sendt faktura til kunder har det i mange tilfeller vært påført private bankkontonumre, og ikke selskapets offisielle bankkonto.

– Kontanter vil jo ofte brukes for å skjule spor, mens her har de tatt vare på kvitteringene på kontantinnbetalinger. Dette har politiet nå tatt i beslag etter ransaking av de tiltaltes boliger, og det er en viktig del av det bevismessige grunnlaget for tiltalen, sier Christoffersen.

Brukte barnas bankkonto

– Også egne barns kontoer er benyttet, her har millionbeløp blitt hvitvasket, uten at det er blitt fanget opp av bankene, forklarer Christoffersen.

Via disse kontoene har betydelige beløp blitt forsøkt hvitvasket.

Svarte inntekter er etter politiets oppfatning også brukt som sikkerhet og egenkapital for lån ved kjøp av eiendom, forklarer Christoffersen.

Som følge av hvitvaskingsloven var det rutiner for hvor store kontantbeløp som kunne settes inn ved bruk av Post i Butikk.

Beløpsgrensen var på 25.000 kroner. De tiltalte har ifølge politiet omgått beløpsgrensen ved å reise rundt i en rekke Post i Butikk-lokaler for å totalt sett klare å betale inn større kontantbeløp.

Erkjenner delvis straffskyld

Påtalemyndigheten legger ned påstand om inndragning av verdier for minst 20 millioner kroner. Saken vil trolig komme for retten i løpet av høsten 2023.

Jørgen Riple, Einar Råen og Ivar Abrahamsen er oppnevnt som forsvarer for de tre tiltalte.

Til TV 2 sier Riple at hans klient erkjenner delvis straffskyld.

– Vi var klare over at det kom til å bli en omfattende tiltale. Det vi reagerer på er det varslede inndragningskravet på 19 millioner kroner. Det var betydelig høyere enn vi hadde forventet, sier advokaten.

TV 2 har vært i kontakt med Råen og Abrahamsen, som ikke ønsker å gi en kommentar.

Post i Butikk

I et eksempel har en faktura på kroner 95.000 blitt betalt gjennom flere betalinger på under 25.000 kroner, i ulike «Post i Butikk» på samme dag.

Under ransaking ble det funnet flere fakturaer med tilhørende kvitteringer som viste at fakturaer var betalt kontant ved bruk av tjenesten «Post i Butikk».

Det er funnet at fakturaer var betalt med kontanter for minst 1,2 millioner i årene 2016-2018.

Politiets bistandsrevisor Marita Løkken Rolfsen viser til et eksempel hvor tiltalte eksempelvis har reist rundt i fem ulike butikker for å betale fakturaen med kontanter.

– Dette er gjort i løpet av cirka en times tid. Kjøreturen tar ifølge Google Maps 22 minutter, men vi ser av kvitteringene at det er gjort i løpet av en time, forklarer Rolfsen til TV 2.

De tiltalte har vært så opptatt av å ha kontroll at de har samlet på en rekke kvitteringer og bilag knyttet til kontantbetalinger, også det som dokumenterer kriminelle handlinger.

Rundlurte myndighetene

De tiltalte har ifølge politiet rundlurt myndighetene i 10 år før de ble avslørt. Verken NAV, banker eller kontrollinstitusjoner har klart å fange opp lovbruddene.

Skatteetaten fattet til slutt mistanke og anmeldte saken til Vest politidistrikt, og har videre bistått i etterforskningen.

– Saken illustrerer svikt i kontrollsystemene når det er mulig å eie og drive aksjeselskap med millionomsetning og en rekke ansatte, samtidig som øverste sjef i selskapet mottar dagpenger fra NAV.

Christoffersen mener dette er for enkelt og at myndighetene nå må ta grep.

– Tiden med et tillitsbasert trygdesystem er forbi, påpeker Christoffersen.

Myndighetene må få på plass systemer som gjør det lettere for kontrolletatene å fange opp grov økonomisk kriminalitet i arbeidslivet og svindel med trygdeytelser, sier statsadvokaten.

Må dele informasjon

Statsadvokaten mener det må bli lettere å dele informasjon mellom kontrolletatene.

– Det er for enkelt for bedragere og hvitsnippforbrytere å skjule sin kriminelle virksomhet. Det er viktig at personvernhensyn ivaretas i offentlige etater, men samtidig må vi unngå at dette misbrukes slik at alvorlig samfunnsskadelig økonomisk kriminalitet ikke oppdages, sier Christoffersen til TV 2.

Han etterlyser nå større årvåkenhet fra bankene.

– En problemstilling er å avklare hvem som har meldeplikt når det som i denne saken går millionbeløp, via konto til egne mindreårige barn? Jeg tenker at bankene kanskje burde fanget dette opp i henhold til hvitvaskingsloven. Det bør i alle fall være et læringspunkt at det ikke ble fanget opp, fastslår Christoffersen.