TILBAKE I RETTEN: Etter 35 års polititjeneste pensjonerte Tore Per Bakken seg i 2007, men ennå driver han med kriminalteknikk i sitt private firma. Foto: Frode Sunde / TV 2
TILBAKE I RETTEN: Etter 35 års polititjeneste pensjonerte Tore Per Bakken seg i 2007, men ennå driver han med kriminalteknikk i sitt private firma. Foto: Frode Sunde / TV 2
BIRGITTE TENGS-RETTSSAKEN:

Svarer på kritikken: – Folk gjorde så godt de kunne

HAUGESUND (TV 2): Uforsiktig politiarbeid på åstedet har blitt helt sentralt i Birgitte Tengs-saken. Han som ledet det kriminaltekniske arbeidet, mener de var «svært bevisste» på mulig DNA-smitte også i 1995.

– Det er nok en forskjell på hvor intenst man tenker på kontaminering i dag kontra 1995, men vi var svært bevisste på det også den gangen, sier Tore Per Bakken.

Han var Kripos' utsendte kriminaltekniker da politiet i Haugesund ba om hjelp få timer etter at Birgitte Tengs (17) var funnet drept på Karmøy lørdag 6. mai 1995.

Et mye brukt ord før og under rettssaken mot Johny Vassbakk (52), som er tiltalt for drapet, er «åstedsdisiplinen» på åstedet. Politiet har fått mye kjeft for hvordan de opptrådte i den innledende fasen.

I retten slår Bakken tilbake mot kritikk av 27 år gamle rutiner.

– Man har gjort så godt man kan med det man hadde. Det blir etterpåklokskap og kan ikke kritiseres i bakkant, sier han.

KOLLEGER: Tirsdag vitnet Arvid Bjelkåsen (til venstre) og Tore Per Bakken for retten. Førstnevnte har i dag tilsvarende jobb som Bakken hadde før han ble pensjonert. Foto: Frode Sunde / TV 2
KOLLEGER: Tirsdag vitnet Arvid Bjelkåsen (til venstre) og Tore Per Bakken for retten. Førstnevnte har i dag tilsvarende jobb som Bakken hadde før han ble pensjonert. Foto: Frode Sunde / TV 2

Pakket med utstyr

Der mange politifolk tidligere i rettssaken har gitt klart uttrykk for at de husker lite fra sitt eget arbeid på åstedet, mener Bakken fremdeles å huske klart.

– Jeg fikk beskjed akkurat for sent til å rekke første fly. Så jeg dro først innom Kripos for å pakke, forteller han.

Bakken mener han tok med seg sporsikringskoffert, lynlåsposer, fotoutstyr og arbeidsantrekk som skulle hindre forurensing av åstedet.

På spørsmål fra statsadvokat Nina Grande om hvor bevisst han var på nettopp kontaminering, som DNA-forurensing kalles, svarer Bakken at de var tydelig bevisste på dette.

– Jeg hadde med meg kjeledresser, en dispenser med engangshandker, hårhetter og fotposer. Det var ikke et stort antall kjeledresser, men nok til en del av oss, sier han.

– En avveining

Et annet tema i retten på tirsdag var oppbevaring av beslag på et tørkerom på politistasjonen i Haugesund.

I innledningsforedragene til tiltaltes forsvarere leste de blant annet opp et anonymt brev som ikke tegnet et bilde av et politi som hadde gode rutiner for oppbevaring av beslag.

Aktor Nina Grande spør Bakken om hvor bevisste de var på muligheten for DNA-forurensing ved tørking av klær og andre gjenstander knyttet til saken, som ble oppbevart på dette rommet.

AKTORATET: Det er Rogaland statsadvokatembeter, med Nina Grande og Thale Thomseth i spissen, som fører saken for påtalemyndigheten. Foto: Frode Sunde / TV 2
AKTORATET: Det er Rogaland statsadvokatembeter, med Nina Grande og Thale Thomseth i spissen, som fører saken for påtalemyndigheten. Foto: Frode Sunde / TV 2

Selv om den erfarne kriminalteknikeren erkjenner at de kunne hatt bedre kontroll på tørkeprosessene dersom materialet hadde blitt fraktet direkte til Kripos, mener han de, etter forholdene, tok riktige avgjørelser.

– Hvis materialet ikke ble tørket, kunne det blitt liggende rått. Det er en avveining, for å unngå at spor går tapt ved senere undersøkelse av materialet. Vi mener det var riktig den gangen, og det står jeg på fortsatt, sier Bakken.

Brukte steiner

Han ble også foreholdt et bilde som viser at aktørene på åstedet ikke benyttet seg av hansker.

UTEN HANSKER: Bilder fra den 6. mai viser at den lokale kriminalteknikeren Morten Alsaker ikke hadde på seg hansker mens han har befatning med det indre åsted. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet
UTEN HANSKER: Bilder fra den 6. mai viser at den lokale kriminalteknikeren Morten Alsaker ikke hadde på seg hansker mens han har befatning med det indre åsted. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet

– Jeg stusser litt på det bildet. Jeg hadde med meg en dispenser med engangshansker som ble brukt. Men bildet er tatt i en fase hvor dag én er i ferd med å bli avsluttet. Kanskje da plasten blir rettet på. Vi andre holder jo god avstand, sier han.

– Hvordan vil du beskrive åstedsdisiplinen? spør Grande.

– Innenfor det som var tildekket, så var den nok ganske god. Ideelt sett hadde det vært bedre med andre materialer enn steiner for å holde nede plasten på åstedet.

Han mener imidlertid åstedet kunne vært behandlet bedre på søndagen og mandagen etter drapet.

– På dag to og tre kunne man ønske seg at åstedsdisiplinen var litt bedre. Det ble kjørt biler helt ned mot det sentrale funnstedet. Det er ikke en fordel om man skal begynne å tolke bilspor og andre spor, dersom det er bevegelse i område, sier han, før han legger til:

– Igjen: I etterpåklokskapens ånd – folk har gjort så godt de kan.

– Tråkker jo inn og ut

Vassbakks forsvarer, Stian Kristensen, tror på Bakken når han sier at politiet gjorde alt de kunne for å gjøre en god jobb på åstedet.

– Man gjorde helt sikkert så godt man kunne ut fra den kunnskapen man hadde på den tiden, men det er ingen tvil om at åstedsdisiplinen den gangen ikke holder mål i dag, sier han.

Forsvarerens poeng er at påtalemyndigheten i dag fører beviser for retten som er fremskaffet med dagens teknologi.

Det gjøres samtidig som at åstedet ble håndtert med utgangspunkt i en helt annen forståelse av hvor flyktig DNA kan være, noe han mener er problematisk.

– Vi ser jo bilder av at masse politifolk tråkker inn og ut av åstedet uten verneutstyr. De brukte plast de hadde fått fra en bonde, og vi har hørt ham selv forklare at den ikke akkurat var ren, sier Kristensen.