SITUASJONEN NÅ: Sjefsøkonom Øystein Dørum forteller hvordan bedriftenes holdninger henger sammen med den økonomiske situasjonen. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
SITUASJONEN NÅ: Sjefsøkonom Øystein Dørum forteller hvordan bedriftenes holdninger henger sammen med den økonomiske situasjonen. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

Svakeste fremtidstroen siden omikronbølgen

Stemningen i næringslivet surner til. Disse bransjene er mest pessimistiske nå.

NHOs ferske medlemsundersøkelse for september viser at det nå er dobbelt så mange pessimister som optimister i norsk næringsliv når det gjelder fremtidsutsiktene.

Bedriftene har selv svart på hvordan de ser for seg framtiden, og hele 1 av 3 bedrifter svarer at de venter en forverring i markedssituasjonen de neste seks månedene.

Flere forklaringer

Det er den svakeste fremtidstroen målt siden desember i fjor, under omikronbølgen.

MEDLEMSUNDERSØKELSE: Hver måned sender NHO ut spørsmål til sine medlemmer. Svarene for september skiller seg ut. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
MEDLEMSUNDERSØKELSE: Hver måned sender NHO ut spørsmål til sine medlemmer. Svarene for september skiller seg ut. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, forteller at det skyldes flere ting:

  1. Det går dårligere rundt oss, og det er større usikkerhet om utviklingen.
  2. Folk flest får mindre å rutte med når prisene stiger og renta går opp.
  3. Bedriftene får dårligere økonomi når prisene, blant annet på strøm, stiger.

Disse sliter mest

Ifølge undersøkelsen er det dårligst stemning blant bedriftene som produserer mat og drikke, og i bygg- og anleggsbransjen.

– Det er ulike faktorer som virker inn, men felles for dem er at de har fått en trøkk på kostnadssiden, både materialer og energi er dyrere, forklarer Dørum.

UTSATT: Restaurant- og serveringsbransjen er blant de som er mest negative nå. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2
UTSATT: Restaurant- og serveringsbransjen er blant de som er mest negative nå. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2

Geografisk sett er det lavere optimisme i Sørøst-Norge enn i Nord-Norge.

Dørum tror mange merker at markedet butter imot.

Kan være positivt

– For eksempel for bygg- og anleggsbransjen vil renta gjøre det mindre attraktivt for folk å låne. Det bremser boligetterspørselen og dermed boligbyggingen.

Norges Bank hevet nemlig styringsrenten to ganger i løpet av august og september. Det kan forklare det Dørum kaller en «tregere økonomi».

– Og det var målet. Renteøkning virker sånn at folk heller vil spare, og det demper aktiviteten i boligmarkedet, og at man samlet sett får lavere fart i økonomien.

RENTEHOPP: Norges Bank har ønsket å dempe trykket i norsk økonomi. Ifølge NHOs utsikter kan det virke som at det har skjedd etter rentehevingen. Foto: Frode Sunde / TV 2
RENTEHOPP: Norges Bank har ønsket å dempe trykket i norsk økonomi. Ifølge NHOs utsikter kan det virke som at det har skjedd etter rentehevingen. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Er ikke det bra på sikt?

– Det er bra på sikt fordi en prisutvikling ute av kontroll - at prisveksten fortsetter å øke - ikke er bra. Det gir uforutsigbarhet, sier han.

En potensiell ond sirkel

Men det er også en viss fare for at høy prisvekst kan avle høy prisvekst.

– Fordi høyere kostnader gjør at bedriftene setter opp prisene - høyere priser kan få folk til å kreve mer lønn - det betyr høyere kostnad for bedriftene - som igjen kan bety at bedriftene må sette opp sine priser ytterligere, forteller Dørum og legger til:

– En potensiell ond sirkel.