PRISGALLOP: Strømprisene har i sommer steget til nye høyder i Sør-Norge. Nå jobber regjeringen med strømstøtte til næringslivet, men fallgruvene er mange når ordningen skal utformes. Foto: Javad Parsa / NTB
PRISGALLOP: Strømprisene har i sommer steget til nye høyder i Sør-Norge. Nå jobber regjeringen med strømstøtte til næringslivet, men fallgruvene er mange når ordningen skal utformes. Foto: Javad Parsa / NTB
Strømstøtte til næringslivet:

Strømstøtte til bedriftene: Dette er modellene regjeringen ser på

Fire overordnede alternativer ligger på bordet, opplyser kilder til TV 2.

Deler av næringslivet roper etter statlig støtte på grunn av rekordhøye strømpriser.

Men regjeringen står overfor vanskelige dilemmaer, påpeker nærings- og fiskeriminister Jan Christian Vestre (Ap). Han har hovedansvar for den nye ordningen.

– Det er mange problemstillinger, sa Vestre til TV 2 mandag.

STØTTEORDNING: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har fått hovedansvar for å utforme regjeringens nye strømstøtte til næringslivet. Foto: Erik Edland / TV 2
STØTTEORDNING: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har fått hovedansvar for å utforme regjeringens nye strømstøtte til næringslivet. Foto: Erik Edland / TV 2

– Hvilke bedrifter skal eventuelt få støtte? Er det bedrifter som har spesielt høy kraftpris, men som samtidig har overskudd? Skal det være begrensninger på dette? Skal vi forsøke å nå bredt, eller målrette det mot spesielle bransjer?

Vestre minnet om at regjeringen også har regelverk å forholde seg til.

– Og vi må sørge for at vi ikke iverksetter tiltak som svekker konkurransekraften til norsk næringsliv.

Fire retninger

Fra kilder med kjennskap til diskusjonene om den nye ordningen, får TV 2 opplyst at regjeringen ser på minst fire overordnede retninger for hvordan støtten kan innrettes.

Disse er:

  • en automatisert støtteordning
  • en søknadsbasert støtteordning
  • en rammebasert støtteordning
  • en lånebasert ordning

En automatisert ordning

Den store fordelen med en automatisert ordning er mindre byråkrati og kjappere utbetaling av støtten. Strømstøtten til husholdninger er et eksempel på en slik ordning, der staten i dag dekker 80 prosent av det overskytende når strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime i snitt i løpet av en måned. Dette trekkes ifra på strømregningen av nettselskapene, og regjeringen har foreslått å øke støtten til 90 prosent fra september.

Ifølge TV 2s kilder vil en slik ordning for næringslivet trolig ha et langt høyere innslagspunkt enn strømstøtte til husholdningene. Dette for ikke å favorisere de bedriftene som har gamblet på spotpris, fremfor de som har sikret seg med langsiktige fastprisavtaler.

Men automatisering har også ulemper. Den største bekymringen er at støtten skal bli lite treffsikker og gå til bedrifter som klarer seg godt uten at skattebetalerne subsidierer dem.

Et avgjørende spørsmål er derfor hvordan ordningen skal avgrenses. Men jo mer detaljert avgrensningen blir, desto større blir sannsynligheten for at nettselskapene ikke vil være i stand til å utbetale støtten automatisk over strømregningen.

En søknadsbasert ordning

Et hovedalternativ er en søknadsbasert ordning der hver enkelt bedrift selv må søke om støtte.

Dette er en ordning som kan ligne på den nasjonale koronastøtten. En slik ordning må ha nasjonale og allmenne kriterier som i teorien alle bedrifter kan søke på. Men regjering kan sette en rekke ulike kriterier for å få støtte.

En slik ordning kan være lettere å avgrense, men kan også føre til en uhåndterlig mengde byråkrati.

En rammebasert ordning

Et tredje alternativ som regjeringen ser på, er ifølge TV 2s kilder en rammebasert ordning. Dette er en modell der regjeringen setter av en bestemt pengesum til strømstøtte til næringslivet. Så må støtten fordeles innenfor denne rammen. Et tidligere eksempel på en slik rammebasert ordning er den kommunale kompensasjonsordningen som ble innført under koronapandemien.

Vestre har vært skeptisk til å lage ordninger i kommunal eller fylkeskommunal regi.

– Det er 167.000 bedrifter i kommuner med høy kraftpris, påpekte han mandag.

– Jeg tror alle skjønner at hvis dette skulle vært en kommunal eller fylkeskommunal ordning, der den enkelte skal betales ut etter eget forgodtbefinnende, vil ikke dette være praktisk mulig. Jeg er skeptisk til om dette også vil være rettferdig eller lovlig.

Alternativet er ifølge Vestre mer automatiserte nasjonale ordninger.

– Men da må man ta stilling til om dette skal være for alle eller om det skal være avgrenset for enkelte bransjer.

Lånebasert ordning

Et fjerde tiltak er en statlig låneordning. Her vil bedriftene vil kunne få mulighet til å statsgaranterte lån.

Ulempen er at småbedrifter som sliter, uansett må betale regningen på et tidspunkt.

Fordelen er ifølge én av TV 2s kilder at ordningen ikke bidrar til å øke presset i økonomien på samme måte, og at det i større grad vil kunne motivere til strømbesparende tiltak i næringslivet.

EU har utvidet rammene

I tillegg må regjeringen ta hensyn til et komplisert sett med EU-regler for statsstøtte.

EU-kommisjonen har allerede vedtatt et eget midlertidig rammeverk for krisestøtte i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina. Der inngår strømstøtte, og EØS-tilsynet Esa har gjort det klart at dette rammeverket også vil bli fulgt i saker som gjelder Norge.

KRISEREGLER: EU-kommisjonen har løsnet på regelverket for statsstøtte i forbindelse med energikrisen og krigen i Ukraina. Her er EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i EU-parlamentet i Strasbourg. Foto: Jean-Francois Badias / AP / NTB
KRISEREGLER: EU-kommisjonen har løsnet på regelverket for statsstøtte i forbindelse med energikrisen og krigen i Ukraina. Her er EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i EU-parlamentet i Strasbourg. Foto: Jean-Francois Badias / AP / NTB

Esas kommunikasjonssjef Jarle Hetland sier til TV 2 at tilsynsorganet er innstilt på dialog når faktiske forslag til tiltak foreligger.

– Det er opp til norske myndigheter hva slags tiltak de ønsker å få på plass, og å sørge for at disse er proporsjonale og i samsvar med EØS-retten, sier han.

Hetland påpeker at krigen i Ukraina har ført til en utvidelse av handlingsrommet for å beskytte næringsliv og arbeidsplasser i EU og EØS, akkurat som under koronapandemien.

– Samtidig er det viktig å unngå at eventuelle tiltak er unødig konkurransevridende og uforholdsmessige.

Fallgruver

Mandag holdt regjeringen et møte med LO og NHO for å diskutere saken.

De ser flere fallgruver når den nye ordningen skal utformes.

– Vi må lage en målrettet ordning som treffer der den skal treffe. Samtidig må vi ikke lage den så målrettet at den blir byråkratisk, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

MØTE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre tok mandag imot LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid for å diskutere hvordan strømstøtten til bedrifter kan utformes. Foto: Sverre Saabye / TV 2
MØTE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre tok mandag imot LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid for å diskutere hvordan strømstøtten til bedrifter kan utformes. Foto: Sverre Saabye / TV 2

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener regjeringen må passe på å ikke lage en ordning som går til bedrifter som ikke trenger den.

– Og ikke minst en ordning som ikke kan utnyttes av useriøse bedrifter. Vi har sett under de ordningene som ble opprettet under pandemien, at det er blitt tatt ut utbytte, og at flere har gått med store overskudd samtidig som de har fått støtte. Nå har vi tid til å finne ordningen hvor vi kan legge disse rammene, sier Følsvik.

Regjering skal arrangere et nytt møte NHO og LO om noen uker om en ny strømstøtteordning.