Strides om effekten av pulsklokker: – Mange får seg en overraskelse

Nå går nesten «alle» rundt med pulsklokke. I fagmiljøene er det sterk uenighet om nytten.

TRENINGSKOMPIS: Pulsklokker har blitt en viktig del av hverdagen for mange, både i trening og ellers i dagliglivet. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
TRENINGSKOMPIS: Pulsklokker har blitt en viktig del av hverdagen for mange, både i trening og ellers i dagliglivet. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

De måler pulsen din, teller antall forbrente kalorier og skritt, kartlegger søvnen og sier fra hvis du bør stresse ned.

Resultatene deles i treningsapper, mens effekten diskuteres i lunsjen. 

Pulsklokkene har tatt Norge med storm, og er å se på nesten «alle» håndledd. 

Effektene er imidlertid omdiskuterte. Mens noen mener de har et enormt potensiale og kan gjøre folk friskere, er andre mer kritiske. 

– Pulsklokka er ikke superhelten vi har ventet på i jakten på helse og velvære, mener psykologspesialt Henrik Børsting Jacobsen. 

MÅLINGER: Mange pulsklokker og smartklokker i stand til å måle stress. Målingene kritiseres for å være for unøyaktige. Foto: Jonas Been Henriksen
MÅLINGER: Mange pulsklokker og smartklokker i stand til å måle stress. Målingene kritiseres for å være for unøyaktige. Foto: Jonas Been Henriksen

– Livsavgjørende 

Allmennlege Torkil Færø, som også har forfattet boken «Pulskuren», er blant de som mener klokkene kan ha god effekt.

– For noen kan klokkene være et livsavgjørende verktøy. Mange i sosiale medier forteller de har fått et nytt liv og har blitt fri for flere typer plager, som migrene eller fatigue, sier han.

Færø berømmer særlig pulsklokkene for at de kan gi brukeren en indikasjon på hvor mye stress man har i kroppen. 

POSITIV: Lege Torkil Færø tror mange kan oppleve en positiv effekt av å bruke pulsklokke. Foto: Lina Hindrum
POSITIV: Lege Torkil Færø tror mange kan oppleve en positiv effekt av å bruke pulsklokke. Foto: Lina Hindrum

– Den avslører stressbalansen slik at vi for eksempel kan regulere hvor mye vi trenger å hvile og hvor mye vi tåler å stresse, sier han. 

Ifølge legen er rundt 80 prosent av sykdommene han møter i allmennpraksisen sin relatert til stress. Han mener at pulsklokkene evner å fange opp signaler fra kroppen vi ikke selv legger merke til.

– Når vi er opptatt av å leve livene våre, følger klokken med på hva som skjer under radaren, mens vi er opptatt av andre ting, sier Færø. 

Som eksempel viser legen til hvordan matinntaket og konsumet av alkohol påvirker kroppene våre. 

– Mange av de som bruker klokkene, får seg en overraskelse, sier han. 

Må være pinlig nøyaktig 

Psykologspesialist Henrik Børsting Jacobsen har forsket på måling av stress i over ti år. Han skulle ønske at han var mer imponert. 

KRITISK: Stressekspert Henrik Børsting Jacobsen mener pulsklokkene lover for mye. Foto: Ole Kaland
KRITISK: Stressekspert Henrik Børsting Jacobsen mener pulsklokkene lover for mye. Foto: Ole Kaland

– Mange produsenter har forsøkt, men ingen har klart å bevise at klokkene klarer å plukke opp disse subtile endringene i kroppen. Jeg skulle ønske at vi var der, men vi er ikke der i dag at disse målingene gjøres med høy nok grad av presisjon, sier han. 

Dersom du skal bruke klokken til å måle stressnivået i kroppen, avhenger det av en svært streng rutine, ifølge forskeren. 

Du må måle på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, rett etter du har stått opp og gått på do.

– Pulsklokken er et uspesifikt mål på stressreguleringen i nervesystemet, som kan si noe om belastningen du har hatt dagen før – bare hvis du gjøre det på en pinlig nøyaktig måte hver dag, sier han. 

– På ville veier 

Jacobsen vil sterkt fraråde folk å bruke klokken som en løpende rettesnor. 

– Forestillingen om at du kan bruke den som et kroppsbatteri eller som et stressmål gjennom dagen, har blitt motbevist mange ganger. 

Han forklarer at pulsklokkene teller hjerteslagene etter hverandre på en uriktig måte. Dermed gir klokken også et uriktig bilde av hvordan stressresponsen i kroppen er. 

– Dersom du bruker klokken til å gi spesifikke råd, havner du på ville veier. Hvis kompasskursen er feil, så bør du ikke følge den, sier han. 

Viser til gode erfaringer 

– Jeg er uenig, sier Færø. 

I tillegg til å skrive boken «Pulskuren», har legen også opprettet en medlemsbasert nettside ved samme navn hvor brukere kan dele erfaringer med pulsklokker. 

– Rundt 4000 er medlem og jeg kan se på kurvene deres at de klarer å regulere puls etter klokken, sier han. 

TRENING: Bruk pulsklokken som en treningskamerat, ikke som en stressmåler, oppfordrer Henrik Børsting Jacobsen. Foto: Alf Simensen / TV 2
TRENING: Bruk pulsklokken som en treningskamerat, ikke som en stressmåler, oppfordrer Henrik Børsting Jacobsen. Foto: Alf Simensen / TV 2

Legen hevder i tillegg at han er kjent med tre tilfeller der personer har klart å identifisere hvilken kollega på jobb som stresser dem mest, basert på målinger gjort av pulsklokken. 

– Å få en konstant påminnelse om at du er stresset eller har sovet for lite, kan ikke det virke litt selvforsterkende?

– Jo, særlig hvis du ikke har løsningen. Det er årsaken til at jeg skrev boken. Hvis du ser at du har mye stress, så ligger nøkkelen til hva du bør gjøre der. 

Kan føre til mer stress 

Jacobsen forstår at mange kaster seg på trenden og går til innkjøp av en pulsklokke. 

– Alt som tilbyr en enkel og kjapp løsning er attraktivt, sier han. 

Psykologspesialisten er imidlertid bekymret for at klokken kan gjøre mer vondt enn godt. 

– Jeg har fått meldinger fra pasienter, som opplever at de blir mer stresset av å bruke klokken. Jeg har også hørt fra leger at personer oppsøker legevakten fordi pulsklokken sier at de er syke, selv om de føler seg ok, sier han. 

Å bruke klokken som en ren treningskompis, er han imidlertid positiv til. 

– En slik dings kan gi deg en god følelse fordi du tar ansvar for egen helse, og det kan være det første steg til å gjøre livet bedre. Den er også en god treningskompis ved at den er god til å lese hjerteslagene dine.

Magnus Carlsen om pulsklokker i sjakk

Slakter pulsklokka: – Er kompasskuren feil, så følger du den ikke