Ukrainske flyktninger:

Strammer inn:
– Fattigdomsfelle

For andre gang på litt over en måned presenterer regjeringen store innstramminger for ukrainske flyktninger i Norge. Forsker frykter at kutt i ytelser vil kunne føre til fattigdomsfeller.

STØRRELSEN: justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) begynte pressekonferansen med å trekke fram omfanget av flyktningkrisen. Foto: Javad Parsa / NTB
STØRRELSEN: justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) begynte pressekonferansen med å trekke fram omfanget av flyktningkrisen. Foto: Javad Parsa / NTB

– Norge har nå tatt imot over 73.000 flyktninger fra Ukraina. Det er snart like mange folk som det bor i hele Finnmark. Det sier noe om størrelsen på denne flyktningkrisen, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) på en pressekonferanse mandag. 

Sist Norge stod i en tilsvarende situasjon, var under flyktningkrisen i 2015. Den gang tok Norge imot rundt 31.000 asylsøkere. Den gang var det et historisk høyt nivå. 

Nå knuses disse gamle rekordene. 

FLERE TILTAK: Pressekonferanse med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om mottak og opphold for fordrevne fra Ukraina Foto: Javad Parsa / NTB
FLERE TILTAK: Pressekonferanse med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om mottak og opphold for fordrevne fra Ukraina Foto: Javad Parsa / NTB

Ønsker bedre fordeling 

Sammen med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, presenterte justisministeren derfor en rekke nye innstramminger for ukrainere og andre innvandrere. 

Budskapet fra regjeringen var tydelig: Færre ukrainere må velge å komme til Norge, framfor våre naboland. I fjor tok Norge imot 36.400 ukrainere. Til sammenlikning tok Sverige imot 12.400, og Danmark 8.300. Denne «uforholdsmessigheten» vil regjeringen ha slutt på. 

De høye ankomsttallene har lagt et enormt press på norske kommuner, som igjen er bedt om å ta imot enda flere i år. UDI anslår at mellom 25.000 og 45.000 ukrainere vil be om beskyttelse i Norge i 2024. 

Derfor tok regjeringen et grep like før jul i fjor, deriblant den kritiserte innstrammingen i ukrainerens reisemuligheter. Samtidig varslet de flere innstramminger, for å få ankomsttallene på et mer «bærekraftig nivå». 

Kutter i ytelser og tjenester

Endringene, hvorav noen skal på høring, inkluderer blant annet endringer i ytelsene flyktningene kan motta. Noen av endringene er såkalte «særordninger» for ukrainere under kollektiv midlertidig beskyttelse, andre vil gjelde alle som innvandrer til Norge. 

Her er regjeringens forslag:

  • Ukrainere vil ikke lenger få økonomisk støtte dersom de velger å bo privat i stedet for i asylmottak
  • Staten vil ikke lenger dekke kostnader for kjæledyr for nyankomne i asylmottak. I praksis vil det ikke være anledning til å bo i asylmottak med kjæledyr for nyankomne.
  • Vil innføre et krav om fem års botid for å ha rett til gratis tannhelsetjenester for de mellom 19-24 år som er i Norge med midlertidig kollektiv beskyttelse.
  • Vil innføre et botidskrav på 12 måneder for rett til engangsstønad. Engsstønaden er i dag på 92 648 kroner til personer uten opptjent rett til foreldrepenger.
  • Det innføres krav om lengre botid i Norge for å motta grunn- og hjelpestønad. I dag er det ingen botidskrav for disse ytelsene.
  • Det kuttes i introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn med totalt om lag 6000 kroner i måneden.

    Endringene knyttet til botid, tannhelse og introduksjonsstønad skal på høring.

I tillegg skal regjeringen få flere i arbeid raskere, med disse grepene:

  • Minstekravet til arbeidsrettede elementer konkretiseres og skjerpes fra den fjerde måneden i programmet. I snitt skal minst 15 timer i uken brukes på aktiviteter som er arbeidsrettet.
  • Minstekravet kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller andre lignende tiltak.
  • Det åpnes også for at kommunen kan avslå krav om program fra personer som har jobb eller tilbud om jobb.

Dette kommer i tillegg til tiltakene regjeringen presenterte tidligere i vinter:

  • Det er strammet inn på anledningen til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge.
  • Det tilbys ikke lenger innkvartering eller transport til ukrainere som reiser til andre steder enn Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune.
  • Forslag om å kutte ordningen med etterbetaling av barnetrygd er på høring med høringsfrist 6. februar.
  • Det informeres aktivt om at det er krav om botid i Norge for å få tilgang til en rekke ytelser gjennom folketrygden.

– Det er grunn til å tro at en del velger Norge fordi nivået på ytelser og tjenester er høyere her enn i andre nordiske land. Derfor mener regjeringen at vi bør stramme inn for å få et tjeneste- og ytelsesnivå nærmere nivåene i nabolandene, sa arbeids- og inkluderingsminister Brenna. 

Hun presenterte også en rekke grep som skal gjøre det lettere å få flyktningene raskt ut i arbeid. 

– Vi forventer som samfunn at de som kommer til Norge, raskt kommer i jobb og forsørger seg selv. 

– Jeg har tidligere oppfordret ukrainere som kommer til Norge om å takke ja til den første jobben de blir tilbudt, også om dette ikke er drømmejobben. Den oppfordringen gjentar jeg, fortsatte Brenna. 

RASKERE I ARBEID: Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) vil ha flere raskere i arbeid. Foto: Javad Parsa / NTB
RASKERE I ARBEID: Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) vil ha flere raskere i arbeid. Foto: Javad Parsa / NTB

– Fattigdomsfeller 

Kutt i stønadene uroer migrasjonsforsker ved Fafo, Guri Tyldum. 

– Dette vil kunne være med til å bidra til fattigdomsfeller på sikt, sier Tyldum til TV 2. 

Flere av endringene skal først på høring. Forskeren er spent på hvordan dette konkret skal løses. Særlig er hun spent på om kravet til botid for å kunne motta grunn- og hjelpestønad og at man tar bort engangsstønaden til nybakte foreldre.

Det er her Tyldum frykter fattigdomsfeller. 

– Med alle disse innstrammingene begynner en å nærme seg en terskel, særlig for de som ikke har mulighet til å komme i jobb, som folk med funksjonsnedsettelser. Hva er strategien for disse menneskene? Det sender i hvert fall ut noen signaler. 

– En sterkere retorikk

Migrasjonsforskeren merker seg også en tydelig endring i retorikken fra regjeringens to representanter. 

– Det er en sterkere retorikk, synes jeg.

Spesielt la hun merke til Brennas gjentakelse av oppfordringen om at flyktninger skal ta den første jobben de får. 

– Dette er en vridning fra sånn man tradisjonelt har tenkt. I Integreringsloven fra 2021, er det et prinsipp at man skal tenke langsiktig. At man ønsker at flyktningene skal få en langsiktig tilknytning til arbeidslivet. 

– Det er kanskje nødvendig, men det er ikke sikkert det er det lureste på sikt. Jo lengre tid krigen varer, jo mindre sannsynlig er det at mange reiser hjem igjen til Ukraina. 

– Ny fase av krigen 

Justisministeren forsvarer innstrammingene med at krigen i Ukraina nettopp nå er inne i en mer, langvarig fase. 

– Vi har hatt veldig rause ordninger for ukrainerne. Og da mener vi at det er viktig, nå som krigen er inne i en ny og langvarig fase, at vi gjør endringer som gjør at de i større grad likebehandler ukrainere med andre asylsøkere, sier Mehl til TV 2. 

Arbeids- og inkluderingsminister Brenna understreker at endringene som gjøres, skal sørge for at de som allerede bor i Norge og de som skal komme, skal få gode liv. 

– Vi skal alltid være på vakt for at det er mulig å leve gode liv med de ordningene vi har, sier Brenna om kritikken fra Tyldum i Fafo. 

– Trenger arbeidskraft 

Samtidig trekker arbeidsministeren fram at endringene i introduksjonsprogrammet er med på å få ukrainerne raskt ut i arbeid, og dermed sikre egen økonomi. 

– Vi må også ha en forventning om at folk kommer seg raskt i arbeid, og kan forsørge seg selv. Det er den viktigste måten vi sørger for at folk ikke lever i fattigdom på. Derfor er jeg opptatt av at vi gjør disse tingene samtidig.

På spørsmål om at folk skal «ta den første jobben man får», svarer Brenna at dette er vanlig for folk. At den første jobben en får, ikke alltid er en drømmejobb. 

– Så, etter hvert, når du får et fotfeste i arbeidslivet, og lærer bedre norsk, kan du bytte jobb. 

Det er uansett viktig at en kommer i jobb, både for egen del og samfunnet. 

– Samfunnet trenger arbeidskraft og at folk kan stå på egen bein.