Støre er dårligst i klassen

– Det er ingen automatikk i å få styringstillegg i krisetider, sier Aps partisekretær Kjersti Stenseng til TV 2.

Tirsdag er hun i Helsinki sammen med statsminister Jonas Gahr Støre, AUF-leder Astrid Hoem og LO-leder Peggy Hessen Følsvik for å møte sine nordiske kollegaer på det årlige toppmøtet i SAMAK – samarbeidskomiteen for sosialdemokratiske partier og fagbevegelse i Norden.

Der kommer Arbeiderpartiet som jumbo – med lavest oppslutning av alle de sosialdemokratiske partiene i Norden.

Tidenes dårligste

En sammenligning av situasjonen på gallupen i de fem nordiske landene er nemlig begredelig lesning for nordmennene:

Arbeiderpartiet får 16,9 prosent i Kantars siste barometer for TV 2. Det er laveste oppslutning noensinne for Arbeiderpartiet i en Kantar-måling for TV 2. I et gjennomsnitt av meningsmålinger i februar som nettstedet Poll of polls har regnet ut, får Arbeiderpartiet 18,5 prosent.

Søsterpartiene i Danmark og Finland, på Island og i Sverige ligger alle høyere.

– Vi ser at vi har altfor dårlige målinger, sier Stenseng.

– Jeg tror det handler mye om at folk opplever at de har en vanskelig økonomisk situasjon, og opplever at regjeringen ikke leverer raskt nok.

Tilbake til kjernen

Budskapet fra det sosialdemokratiske toppmøtet er likevel klart: I de tidene Norden opplever nå, er det nettopp sosialdemokratisk politikk som trengs – for å få ned forskjellene, sikre velferden, hjelpe de som rammes hardest og sikre at arbeidsledigheten holder seg lav.

Partistrategenes svar på de svake målingene har nemligt vært at Ap må finne igjen sin gamle identitet som styringsparti.

– Behovet for sosialdemokratiske løsninger forsterkes i krisetider, sier Stenseng.

– For vår del handler det bare om å jobbe hver eneste dag for å ta politiske grep og vise at vi styrer landet trygt igjennom krisen. Men før vi øker i oppslutning, så tror jeg folk faktisk må oppleve at hverdagen blir bedre. De må merke at politikken virker, og at lommeboka strekker til.

Lettere i opposisjon

Målingene forteller også om hvor ulikt energikrise, inflasjon og krigen i Ukraina har truffet partiene – ikke minst avhengig av om de er i regjering eller i opposisjon.

Stenseng mener denne krisen er vanskeligere for regjeringspartier enn for eksempel pandemien – fordi velgernes lommebok nå rammes så direkte.

– Det er en stor forskjell, sier Stenseng til TV 2.

– Det er vanskelig å få styringstillegg for krisehåndteringen hvis folk bare opplever at hverdagen blir vanskeligere.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier seg enig.

– Men vi kommer ikke vekk ifra at Ap i Norge sliter spesielt mye, sier han.

– Det er nok også et element av at velgerne oppfatter at regjeringen ikke har håndtert utfordringene godt nok.

Tror lederspørsmålet spiller inn

Bergh tror en del av forklaringen også er regjeringssamarbeidet med Senterpartiet. Men også lederspørsmålet spiller inn.

– Det er veldig vanskelig å skille hva velgerne mener om lederen, og hva de mener om partiet. Det henger tett sammen. Men det er klart at det betyr noe hvem lederen er. Noen partiledere drar partiet opp, andre drar partiet ned, sier Bergh.

– Slik situasjonen er nå, er Støre ganske upopulær. Sånn sett bidrar han i negativ retning.

Stenseng er for sin del overbevist om at politikken er viktigst.

– Jeg tror populariteten til lederne i veldig stor grad følger oppslutningen til partiet, sier hun.

– Når vi har bra målinger, så scorer partilederen bedre. Når vi har dårligere målinger, så scorer også partilederen dårlig. Det henger veldig tett sammen.

Tviler på «pasokifisering»

Med rekordlave målinger tvinger også et annet spørsmål seg fram: Kan Arbeiderpartiet kollapse totalt?

Det siste tiåret har dette skjedd med flere sosialdemokratiske partier i Europa, med greske Pasok som det fremste eksempelet. Pasok gikk fra å være største parti i nasjonalforsamlingen med en oppslutning på 43,9 prosent i valget i 2009 til å bli det minste partiet med en oppslutning på 4,7 prosent i 2015. Kollapsen var så brutal at den skapte et nytt begrep: pasokifisering.

Et annet eksempel er Sosialistpartiet i Frankrike, som ble nærmest fullstendig feid av banen da Emmanuel Macron lanserte sitt nye parti i forbindelse med presidenvalget i 2016, som Macron vant.

Bergh tror likevel at en slik kollaps er mer usannsynlig i Norden.

– De sosialdemokratiske partiene har høy troverdighet hos velgerne i spørsmål som det å ta vare på velferdsstaten, skolepolitikk, eldrepolitikk, økonomisk politikk. Det gjelder også i Norge. De har et solid fotfeste, selv om oppslutningen går ned, sier han.

– Det gjør det vanskelig å se for seg at de skulle kollapse totalt og fullstendig miste troverdigheten hos velgerne.